Jeg slukte 650 sider. Jeg var fortapt, og ville ha mer!
I påvente av mer leste jeg romanen en gang til et halvt år senere. Denne romanen har alt hva mitt leserhjerte begjærer når det kommer til kjærlighet, mysterier og gode historier.
Her er vakre engelske landskaper med gamle gods og dertil hørende hemmeligheter. Når det i tillegg også handler om litteratur, er det eneste jeg ber om at Kate Morton aldri må få skrivesperre. Romanen er perfekt til å drømme seg bort i. Dertil er den elegant og stødig gjennomført og blir aldri kjedelig.
Det begynner med at en liten jente blir plassert på en båt som forlater England i 1913. Kvinnen som skulle passe på henne, forsvant og ingen kjennes ved jentungen når båten ankommer Australia. Hun blir tatt hånd om av et ektepar, og herfra utspiller det seg dramaer på flere nivåer. Det skal gå lang tid før jentas mysterium blir oppklart, og det er først når barnebarnet hennes arver en hytte i Cornwall at de siste brikkene i puslespillet endelig faller på plass.
Kate Morton håndterer tre ulike tidsplan med den største letthet og klarer å ha mange baller i luften på en gang. Hun greier også å skape en fortettet stemning i alle parallellhistoriene. Romanen er godt skrevet, den er lettlest og lett å leve seg inn i og personene virker troverdige innenfor sine ulike univers. Dette er en gammeldags fortelling – i positiv forstand.
Her er det snakk om uforbeholden leseglede!
Romanen er oversatt til norsk av Elisabet W. Middelthon.









