Det usagte og det nesten ikke sagte kan være vel så effektfullt som å boltre seg i store ord. Det er Bjørn Sortlands finstemte og korte ungdomsroman et godt bevis på.
Kort fortalt handler romanen om 16 år gamle Ina som blir gravid med Thomas etter et ganske flyktig møte på en fest. Det høres kanskje ikke altfor lovende ut i utgangspunktet, men dette er omtrent så langt fra 1970-tallets sosialrealistiske Ung i dag-serie som det er mulig å komme.
Det er stor skrivekunst når Bjørn Sortland greier å formidle Inas tanker og hennes ambivalente forhold til gutten som har gjort henne gravid. Romanen møter leseren med et alvor og en respekt som vi ikke alltid opplever i litteratur for ungdom. Her er ingen overflødige ord og setninger, alt er slipt og pusset ned helt til bare det aller nødvendigste blir stående igjen. Selvsagt tilbyr heller ikke forfatteren noen lettvint løsning til slutt.
Og også denne gangen greier Bjørn Sortland å «snike inn» et kunstverk i romanen sin, som en bonus for oss som liker kombinasjonen kunst og litteratur.
Det var høyst velfortjent at Bjørn Sortland fikk Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for denne vesle romanen. Vi får samtidig håpe at det bidrar til at flere får øynene opp både for denne ene boka, og for sjangeren ungdomsbok. Selv uttalte forfatteren følgende da han mottok prisen:
– Ungdomsboka er en sjanger som er midt mellom alt. Det er en problematisk sjanger, men den trigger skrivingen min.
Det betyr forhåpentligvis at vi kan vente oss flere gode ungdomsbøker fra Bjørn Sortlands hånd.
Stikkord: bokanbefaling
