Denne boken kan trygt anbefales som førstehjelp for russlandsfarere.
Anna-Lena Lauréns bok har undertittelen «Øyeblikksbilder fra Russland», og det slås dermed fast at det ikke er her man skal lete etter de dyptpløyende analysene. Det er helt greit, for det kan jeg få andre steder.
Det den finlandssvenske Moskva-korrespondenten i stedet gjør, er å dele sine personlige erfaringer. Dermed møter vi ikke bare politikere og forretningsmenn, men minst like mange vanlige russere; Anna-Lenas russisklærer, venner og kollegaer. Vi møter russiske kvinner og menn og får illustrert både forskjellen mellom kjønnene og ulikhetene mellom russisk og nordisk væremåte.
Ved å ta utgangspunkt i detaljer og selvopplevde episoder, loser forfatteren oss gjennom det konglomerat av koder som fins i det russiske samfunnet og som det er umulig å forstå uten å bo der og kunne språket.
Anna-Lena Laurén skildrer sitt Russland med varme og humor, men hun problematiserer samtidig sider ved det russiske samfunnet som det er umulig å ikke være kritisk til når man er vokst opp i et demokrati.
Boken inneholder 16 selvstendige tekster skrevet på en muntlig og enkel måte, men likevel med tyngde. Forfatteren greier å «snike inn» mye informasjon samtidig som hun underholder leseren.
Selv har jeg bare besøkt to ytterpunkter i det russiske riket, St. Petersburg og gruvebyen Nikel, men likevel var det noen brikker som falt på plass mens jeg leste boken. Man forstår at alle har sin rolle å spille i det russiske samfunnet, og at noen spiller med større innlevelse enn andre.
Jeg er ikke blitt mindre skeptisk til Russland etter å ha lest boken, men jeg er minst like fascinert som før. Og litt klokere.
Boken er oversatt til norsk av Alexander Leborg.
Stikkord: bokanbefaling
Loading ...
