Pengene sitter løst blant de politiske partiene i ukene før valget. Både kulturminister Trond Giske og nestleder i Venstre, Trine Skei Grande, var begge spandable da de mandag kommenterte NFFs litteraturpolitiske manifest.
Norsk faglitterær forfatter- og oversestterforening la mandag fram sitt litteraturpolitiske manifest som har en prislapp på 56 millioner kroner. Tidspunktet er strategisk valgt, tre uker før kommende stortingsvalg.
- Vi har økt bevilgningene til litteraturfeltet med ca. 60 millioner kroner denne fireårsperioden, og denne utviklingen vil fortsete dersom vi fortsatt sitter i regjering etter valget, sa kulturminister Trond Giske da han kommenterte NFFs litteraturpolitiske manifest.
Manifestet stiller opp seks konkrete litteraturpolitiske ønskemål for å bedre vilkårene til sakprosaforfattere og sakprosafeltet:
- Det bør opprettes i alt 20 arbeidsstipend for sakprosaforfattere (4 mill.)
- Produksjonsstøtten for lærebøker og elektroniske læremidler ved universitet og høgskoler bør økes fra 5 til 25 millioner kroner i året (20 mill).
- Innkjøpsordningen for sakprosa må utvides fra rundt 60 til 150 titler, og det må igangsettes en prøveordning for oversatt sakprosa på 20 titler i året (20 mill).
- Sakprosaforfattere bør formidles av Norsk Forfattersentrum på lik linje med skjønnlitterære forfattere (2 mill).
- Biblioteker bør utvikles til arenaer for litteraturformidling for både sakprosa og skjønnlitteratur, og nye midler bør bevilges til å bringe litteraturen og forfatterne inn i debattene (10 mill).
- Ulovlig fildeling må stoppes. Lovfestede forfatterrettigheter må forsvares og håndheves.
(Tallene i parentes er merkostnader i forhold til dagens bevilgninger).
Mulig å få til
- Ingen av disse tiltakene er urealistiske å få til og er mulig å kjempe for i regjering. I vårt alternative statsbudsjett la vi inn 100 titler på sakprosaordningen, og det er mer enn dagens regjering har lagt inn, sa Trine Skei Grande, nestleder i Venstre, da hun kommenterte manifestet.
Det var Jørgen Lorentzen, leder i NFF, som la fram manifestet. Han mener responsen fra både Giske og Skei Grande var som ventet.
- Jeg opplevde at begge to ga sin prinsippielle tilslutning til våre mål og krav, uten at de kan garantere hvor mange millioner det betyr i praksis for å gjennomføre dem. Men det hadde jeg heller ikke ventet. Kultur har vært en viktig del av valgkampen, men litteraturpolitikken har vært merkelig usynlig. Derfor var dette en viktig anledning for å løfte opp litteraturpolitikken før valget, sier Lorentzen.
Bedre formidling av sakprosa og utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa til i alt 150 titler, er de to viktigste punktene i manifestet, mener Lorentzen.
- Bibliotekmeldinga som kom tidligere i vår er et sentralt dokument når det kommer til formidling. Her går det fram at man ønsker å gjøre bibliotekene enda viktigere enn i dag som formidlingsarena for litteratur. Forfattere, både fag- og skjønnlitterære, er eminente representanter å bruke for å skape samfunnsdebatt, og dette kan bibliotekene trekke langt mer veksler på enn de gjør. Formidling av litteratur kan være så mye mer enn at forfatterne leser opp fra bøkene sine, sier Lorentzen.
Stikkord: litteraturpolitikk
[...] (NFF) og dens leder Jørgen Lorentzen kan selvsagt ikke være dårligere, og har derfor lansert det som kalles et “nytt litteraturpolitisk manifest” [...]