For en roman «Gifttreet» er! Jeg ble trollbundet av atmosfæren og språket, og av forfatterens evne til å formidle.
«Gifttreet» handler om misjonærfamilien Price (mor, far og døtrene Rachel, Leah, Adah og Ruth May) som i 1959 flytter fra Georgia, USA til en landsby i Belgisk Kongo.
Det er moren Orleanna og de fire døtrene som bytter på å være fortellere. Dette grepet bidrar til å skape variasjon, samtidig som vi blir godt kjent med de enkelte familiemedlemmene. Døtrene opplever tilværelsen på misjonsmarken ganske forskjellig og de utvikler seg også i svært ulik retning som voksne.
Sentralt i fortellingen står forholdet til faren Nathan. Han framstår som en egenrådig, autoritær og uforsonlig mann, og til slutt ser ikke moren annen råd enn å ta med seg døtrene og forlate ham. Dermed starter de en vandring til fots gjennom landet. Det hører med til historien at Nathan Price ikke lykkes særlig godt i sitt arbeid med å omvende de innfødte, noe som avføder en del morsomme episoder.
Da jeg leste denne romanen, ble jeg både underholdt og opplyst på samme tid, og det er en optimal kombinasjon. Barbara Kingsolver bodde selv i Kongo som barn, der hennes foreldre var helsearbeidere, og har dermed førstehånds kjennskap til landet. Landets turbulente historie blir godt formidlet i romanen.
Jeg ville at denne boken bare skulle vare og vare. Her er humor og språklig kreativitet blandet med et stort alvor, og personene framstår som ekte mennesker i all sin litenhet og storhet. Hver minste lille detalj sier samtidig noe om karakterenes personlighet. Språket er fullt av bevegelse og rytme, godt ivaretatt i den norske oversettelsen til Bente Klinge.
Jeg får lyst til å dra hele rekka av superlativer etter å ha lest «Gifttreet». Det var en altoppslukende leseopplevelse, litterær og samtidig lettlest.
Stikkord: bokanbefaling
