Norske barnebokforfattere med Sverre Henmo i spissen er ikke nådig i sin kritikk av hvordan bokhandlere behandler samtidslitteratur for barn. Men det er gode grunner til at barnebøker av forfattere som Astrid Lindgren og Anne Cath Vestly får best eksponering i norsk bokhandel.
Bokhandelen satser for lite på den nye samtidslitteraturen for barn, mener Sverre Henmo.
Det var ikke noe nytt tema lederen i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), Sverre Henmo, brakte på banen i en kronikk i Aftenposten nylig. Her går han til kraftig angrep på hvordan norske bokhandler behandler nye, norske barnebøker. Kritikken går på at norske bokhandler gjør det lett for seg selv ved å eksponere barnebøker de vet markedet vil ha, og at de i liten grad gjør en innsats for ukjente barnebokforfattere som er ute med nye barnebøker.
- Jeg får inntrykk av at bokhandlene prioriterer det som selger mest, med minst mulig egeninnsats. Så lenge de gode gamle barneboknavnene selger, er det sikkert fristende å eksponere disse best og vie dem mest plass. Men den nye barneboklitteraturen taper på dette, sier Henmo.
Han etterlyser flere bokhandlere som holder seg oppdatert på den nye barneboklitteraturen og gjør en innsats for disse i butikken.
- Det finnes helt klart noen bokhandler som er flinke med nye, norske barnebøker, men dette er dessverre unntak. Hovedinntrykket er at de nye barnebøkene får en stemoderlig behandling i bokhandelen, sier Henmo.
- Hvilken empiri baserer du denne kritikken på?
- Først og fremst gjennom mange besøk i bokhandler over flere år. Jeg har reist mye rundt på skolebesøk i forbindelse med den kulturelle skolesekken, og jeg besøker alltid den lokale bokhandelen når jeg reiser til ulike steder. Det har gitt meg et godt inntrykk av situasjonen, sier han.
- Mange mindre distriktsbokhandler har det tøft for å overleve. Er det ikke forståelig at man fokuserer på titler man har størst mulighet for å selge i disse små markedene?
- Jeg har ikke noe problem med å forstå hvordan man tenker, men jeg tror det er et savn i befolkningen å få mer informasjon og kunnskap om de nye barnebøkene. Hadde bokhandlerne hatt mer kunnskap om de nye barnebøkene, villet det vært lettere å veilede kundene. Jeg mener selvsagt ikke at man ikke skal selge barnebokklassikere, men jeg savner en balanse i formidlingen mellom de gode gamle bøkene og det nye, sier Henmo.
- Men er det bokhandlene som har hovedansvaret for å formidle og gi kunnskap om nye barnebøker? Hva med forlag og media?
- Det er selvsagt et samspill mellom mange aktører for å gjøre den nye barnelitteraturen kjent, ikke minst har mediene et ansvar for å formidle den nye litteraturen. Her står fortsatt mye ugjort. Men bokhandlene har også et ansvar, sier han.
For lite kunnskap?
Men noe skjer. NBU og Den norske Bokhandlerforening har hatt samtaler hvor tema har vært formidling av nye barnebøker.
- NBU har et litterært råd med store kunnskaper om den nye barnelitteraturen. Dette er ressurspersoner som har kapasitet og mulighet til å dra ut og kurse både bibliotekarer og bokhandlere om den nye barnelitteraturen. Vi har ikke vært flinke nok til å ta i bruk kompetansen vi har i vårt eget hus, og får vi dette til, kan det bidra til å øke kunnskapen om de nye, norske barnebøkene der ute. Og det kan igjen bidra til økt satsing og engasjement for de nye barnebøkene ute i bokhandlene, mener Henmo.
Står ikke på viljen
Siri Strømmevold er leder i Den norske Bokhandlerforening og driver bokhandel på Tynset i Hedmark fylke. Hun kjenner sitt lokale marked svært godt, og har forsøkt ulike tiltak med barnebøkene.
- Vi har en stor bredde av barnebøker i reolene og ni hyller fra gulv til tak som er smekkfulle av barnebøker. Jeg opplever at vi tar et stort ansvar når det gjelder å ha både nye og eldre barnebøker tilgjengelig i butikken, sier hun.
Men når det kommer til hvilke barnebøker som eksponeres mest i bokhandelen, er Tynset bokhandel tradisjonell. Billige barnebøker fra forlaget Spektrum, bøker av Anne Cath. Vestly og Astrid Lindgren, Kaptein Sabeltann og Gubben og Katten er noe av det man finner i stabelsalg i butikken. Men det er gode grunner til at det er slik.
- Barnebøkene som ligger i stabel og som vi selger mye av, får vi gode returavtaler med forlagene på. Kjøper vi inn 20-30 eksemplarer av en mer ukjent barnebok av en ukjent forfatter, får vi ikke gode returavtaler. Og da blir det for risikabelt å ta inn mye av disse bøkene, sier Strømmevold.
I tillegg er det svært vanskelig å selge mye av ny, norsk barnelitteratur, selv om man gjør en ekstra jobb for disse bøkene.
- Jeg har vært med på Bla-kampanjen til Bokhandlerforeningen som har som formål å formidle nye, norske barnebøker. Vi eksponerte titlene godt, og la bøkene i stabler. I tillegg satte vi oss godt inn i bøkene og fikk et ordentlig forhold til dem. Men selv da var det svært tungt å selge disse bøkene i et lokalt marked som vårt. Nye norske barnebøker har en langt høyere pris enn mye av de andre barnebøkene vi selger, og det gjør det også ekstra krevende i forhold
til kundene, sier Strømmevold.
- Hva hadde skjedd dersom du omprioriterte helt i butikken din – hvis du gjemte unna Spektrum-bøkene og kun eksponerte ny, ukjent barnelitteratur?
- Det er vel ingen tvil om at salget av barnebøker hadde gått ned, og at forlagene hadde fått mer barnebøker i retur. Vi har et sterkt ønske om og vilje til å selge den mer ukjente barnelitteraturen, men markedet vårt setter uansett klare begrensninger, sier hun.
Markedstilpasning
Morten Aas, kjededirektør i Libris som har 123 butikker over hele landet, mener bokhandelen i stor grad må forholde seg til hva bokkjøperne vil ha.
- Vi er både opptatt av bredden og det som selger mye. Det er en kjensgjerning at tilbudsbøker for barn er attraktivt og selger mye, og mange kunder opplever at nye barnebøker er dyrt. Derfor må vi ha et bra tilbud av billige barnebøker hele tiden, og noe av dette er backlisttitler fra kjente barnebokforfattere. På kampanjesiden, hvor vi både jobber med nyheter og backlist, står barnebøker for en veldig stor andel av våre innkjøp, sier Aas.
- Bør dere ikke ta et større ansvar for å vise fram og formidle ny, norsk barnelitteratur?
- Vi tar et stort ansvar og er opptatt av bredde innen alle genre, vår satsing på litteraturabonnementene bekrefter det. Samtidig er verden en gang slik at vi må tilpasse oss markedet. Vi holder øyne og ører åpne for det som rører seg i markedet til enhver tid, og når vi merker interesse fra kundene, er vi raskt ute. Men jeg vil understreke at vi jobber aktivt med både nyheter og debutanter også på barneboksiden. De enkelte butikkene i kjeden er bevisste på å ta inn titler de mener vil fungere i sitt nærmarked. Dette gjelder også for barnebøkene, og her vil vi se ulik satsing i ulike butikker, sier Aas.
- Hvor mye har bokhandelansattes kunnskap og interesse for barnebøker å si for hvordan sjangeren behandles og prioriteres?
- Det er vel alltid slik at man gjør en ekstra innsats for det man selv synes er spennende å jobbe med. Sånn er det i bokhandelen også, sier Aas.
Stikkord: barnebøker
