Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ber Kulturdepartementet vurdere om ikke det bør tas inn som et eget punkt i mandatet hvordan de store forlagenes markedsmakt skal reguleres ved innsalg til bokhandlene.
Brevet fra NFF ble oversendt Kulturdepartementet idag, ifølge generalsekretær Trond Andreassen. Da fristen gikk ut 31. august hadde to aktører søkt om å få gjennomføre utredningen. De to interessentene er professorene Helge Rønning og Tore Slaatta fra Universitetet i Oslo, og analyseselskapet Oslo Economics. Det er ikke avgjort hvem av disse som får opppdraget som skal leveres departementet innen nyttår.
Her er brevet i sin helhet:
Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) hilser ovennevnte utredning velkommen. Vi håper den vil gi et viktig bidrag i arbeidet fram mot en boklov i Norge. Mandatet går vidt og dekker den statlige virkemiddelpolitikken på litteraturens område. Vi savner imidlertid ett moment som foreningen mener bør tas inn i mandatet for at alle sider ved en boklov skal bli dekket.
I beskrivelsen av bakgrunnen for utredningen nevnes en del av de store endringer som har funnet sted i norsk bokbransje det siste tiåret. En av endringene er knyttet til de store forlagenes oppkjøp av bokhandler. De store forlagene er blitt større, og med en sterk vertikal integrasjon styrer de store forlagene verdikjeden i norsk bokbransje på en måte som kan favorisere markedsføring og salg av disse forlagenes bøker. Vi ber departementet vurdere om ikke det bør tas inn som et eget punkt i mandatet for utredningen hvordan de store forlagenes markedsmakt skal reguleres ved innsalg til bokhandlene. Vi ser det som svært uheldig om store og kapitalsterke forlag får anledning til å kjøpe seg markedsplass i norsk bokhandel på bekostning av småforlag uten de samme økonomiske ressurser. Skal vi opprettholde mangfoldet både på forlagsiden og på forlagenes utgivelseslister, bør konkurransevilkårene være tilnærmet like, og etter vårt syn bør det utredes hvordan forholdene kan legges til rette for en slik politikk. På dette punktet skulle det være nyttige modeller å se til internasjonalt; flere land har allerede praktisert boklover i flere år, og bestemmelser om rabatteringsregulering inngår i de fleste av disse boklovene.
Vi gjør oppmerksom på at det punktet vi her tar opp, kom inn i den svenske litteraturutredning, som pågår i disse dager, på oppfordring fra Svenska Förläggareföreningen, etter at utredningen var kommet i gang.
