Bokavtale med bismak

torsdag 26. august 2010, kl 0852

Hva er det som har skjedd mellom april 2009 og juni 2010 som har fått kulturminister Anniken Huitfeldt til å endre prispolitikk på fagbokfeltet?

Per Olav

Per Olav Solberg, redaktør i Bok & samfunn

Rett før sommerferien ble det klart at Bokavtalen videreføres også etter 2010, men med et svært viktig unntak. Fag- og lærebøker skal i likhet med skolebøker kunne selges til fri pris.

Denne meldingen fra kulturminister Anniken Huitfeldt kom svært overraskende på bokbransjen. Det er ikke rart når vi vet at tidligere Kulturminister Trond Giske i 2008 leverte en språkmelding hvor det står helt konkret at faste priser på fag- og lærebøker er et viktig virkemiddel for å ivareta et norsk fagspråk. Denne meldingen ble godkjent av et samlet storting i april 2009, og ca. et år etterpå ser Huitfeldt vekk fra dette politiske dokumentet og slipper prisen fri på bøker i gruppe to. Hva er det som har skjedd mellom april 2009 og juni 2010 som har fått Huitfeldt til å endre prispolitikk på fagbokfeltet?

Det som er helt sikkert er at det blir omkamp om denne saken i løpet av høsten, og mye tyder på at bokbransjen har svært mange aktører utenfor bransjen med seg i ønsket om å opprettholde fastprisen på fag.- og lærebøker. Spørsmålet er om kulturministeren lar seg rikke når hun først har bestemt seg.

Men hva er egentlig argumentene for å slippe prisene fri? Det eneste svaret som er sannsynlig, er trolig departementets tro på at frie priser vil føre til billigere pensum- og lærebøker for studentene. Og det er selvsagt positivt for studentene. Problemet er bare at frie priser ikke nødvendigvis fører til billigere bøker – i like stor grad kan det føre til at bøker blir dyrere. Den vanlige mekanismen i friprismarkeder er at bestselgere går ned i pris for på disse titlene er det stor konkurranse. Den store bredden får derimot økte priser, det er på disse titlene man må tjene penger siden marginene på bestselgerne blir så lave. Store pensumbøker blir billige – smal tilleggslitteratur blir dyrere.

Svært mye av det som selges av fag- og lærebøker i dag er til fri pris. Det kommer av at det er frie priser på utenlandsk litteratur, samtidig som mye av den norske litteraturen som selges er bøker hvor fastprisperioden er utløpt. Trolig er 80-90 prosent av bokomsetningen innen fag- og lærebøker til frie priser. Er det dette departementet har tenkt? Siden så mange bøker fra før er i det fri, hva gjør det om vi slipper prisene fri på resten også? Svein Skarheim i Universitetsforlaget har tidligere sagt at frie priser vil føre til et mentalitetsskifte i det norske fagbokmarkedet, og det har han trolig rett i. Priskonkurransen vil forsterkes ytterligere, og sårbare campusbokhandlene vil møte økt konkurranse fra både norske og utenlandske nettbokhandler.

I Sverige er det for eksempel nesten ikke campusbokhandlere igjen fordi en aktør som AdLibris har tatt en meget stor markedsandel på fag- og lærebøker ved å konkurrere ut fysisk bokhandel på pris. Om få år vil trolig svært mye av boksalget til studentene være e-bøker som lastes ned til leseplater. Et akademisk e-bok-marked i det fri, vil fort kunne forsterke tendensen til at svært få aktører får kontroll over et stort marked. Faste priser vil i større grad kunne sikre et mangfold av salgskanaler, også i en digital verden.

Stikkord: ,

Del denne artikkelen på:

Skriv en kommentar