Det er konklusjonen til Knut Løyland i Telemarks-forsking etter å ha brukt det siste året på å evaluere Bokavtalen på oppdrag fra Kulturdepartementet.
Evalueringsrapporten konkluderer med at Bokavtalen alt i alt har fungert tilfredsstillende. Samtidig er det vanskelig å måle effekter av Bokavtalen direkte.
- Bokbransjen er inne i en turbulent tid, og vi vil argumentere for at man ikke gjennomfører særlig vidtrekkende endringer i avtaleverket mellom partene i bokbransjen, sa Knut Løyland da han presenterte evalueringen av Bokavtalen under en pressekonferanse i Kulturdepartementet onsdag ettermiddag. Der overleverte han evalueringsrapporten til kulturminister Trond Giske.
Bokavtalen har hatt virkning fra 2005, og Telemarksforskning har vurdert hvordan avtalen virker i forhold til litteraturpolitiske målsetninger. I disse målsetningen står litterær bredde og tilgjengelighet helt sentralt. Den nye avtalen fra 2005 deregulerte skolebokmarkedet samtidig som den ga mulighet for å gi 12,5 prosent rabatt på nye fastpris-bøker innen sjangrene skjønnlitteratur og sakprosa. Tidligere var det kun bokklubber som kunne gi rabatt på bøker bundet av fastprisen.
- Tilgjengeligheten til bøker har økt betydelig de ti siste årene. Antall bokhandler har økt markant fra 1999 og framover. Mye som en følge av bransjeavtalen fra 1999, da forlagene kom inn på eiersiden i norsk bokhandel og den vertikale integrasjonen virkelig skjøt fart. Tilgjengeligheten er i dag tilfredsstillende, men vi ser at dereguleringen av skolebokmarkedet har gjort det tøft for mindre bokhandler. I små markeder vil vi nok se flere nedleggelser av bokhandler framover, sier Knut Løyland.
I skolebokmarkedet har BS Norli skole fått en sterk posisjon med en markedsandel på opp mot 70-80 prosent. Løyland tror likevel ikke det er fare for monopoldannelse i dette markedet.
- Kostnaden ved å starte opp en konkurrenrende virksomhet til markedslederen er ikke veldig høy etter vår mening. Derfor tror vi det vil dukke opp konkurrenter som gjør faren for monopoldannelse i dette markedet liten, sier han.
Bokbredden og boksalget har også økt totalt sett, men sårbare sjangre har fått det vanskeligere, ifølge evalueringsrapporten.
- Vi ser en markant økning innen skjønnlitteratur og krim/spennings-litteratur siden 2005, mens mangfoldet i mindre brede sjanger ser ut til å være svekket. Totalt sett er mangfoldet likevel større, målt i antall titler, sier Løyland.
Muligheten for å gi 12,5 prosent rabatt på skjønnlitteratur og sakprosa, har medført billigere bøker og at folk kjøper mer bøker.
- Ifølge Konkurransetilsynet har skjønnlitteraturen blitt 6 prosent billigere etter innføringen av Bokavtalen. Bransjen har også lykkes med å skape en oppfatning blant bokkjøperne om at bøker er billigere enn før, sier han.
Spørsmål rundt faste bokpriser
Det Løyland er mest kritisk til, er den faste bokprisen og hva bransjen egentlig vil med den.
- Et av de viktigste poengene med den faste bokprisen er å opprettholde et stort antall bokhandelutsalg over hele landet. Men etter at det ble frie forhandlinger mellom forlag og bokhandel fra 1999, har bokprisen vært under et reelt press. De store kjedene kan forhandle seg fram til langt bedre betingelser med forlag enn små bokhandler, og de store kjedene har dermed mulighet til å benytte seg av 12,5 prosent rabatten i større utstrekning enn små bokhandler. Intensjonen med faste bokpriser er jo å sikre bokhandlenes marginer, men for de små bokhandlene blir dette krevende. Bransjen bør derfor diskutere hva de egentlig vil med den faste bokprisen. Den faste bokprisen er ikke reell slik den fungerer i dag, sier Løyland.
Det betyr ikke at han vil anbefale frie bokpriser:
- Nei, på ingen måte. Jeg mener at faste priser generelt bidrar til å opprettholde et bredere bokhandelnett enn hva frie priser vil gjøre. Samtidig fungerer ikke fastprisen så effektivt som den burde i forhold til målsetningene. Det er noe bransjen bør tenke gjennom, sier han.
Kulturminister Trond Giske er opptatt av hvordan faste priser sikrer den litterære bredden.
- Faste bokpriser er viktig for å ha en stor bredde av bokhandler, men det viktigste målet med fastprisen er å sikre en bredde i utgivelsene fra forlagene og sikre at ikke forlagsmarginene blir skviset for tøft. Samtidig ser jeg utfordringene i forhold til frie forhandlinger mellom forlags- og bokhandelleddet, slik Løyland er inne på. Dette systemet bør bransjen diskutere og eventuelt ta konsekvensen av når de skal forhandle ny avtale, sa han.
Men Giske var klar på at han ikke vil intervenere i forhandlinger om ny avtale, slik Morten Meyer, tidligere moderniseringsminister, gjorde den gang.
- Bokavtalen er en frivillig avtale mellom bransjeaktørene, det er de som må komme fram til enighet. Så er det opp til myndighetene og eventuelt gi dispensasjon fra konkurranseloven og godkjenne en ny avtale, sier Giske.
Geir Berdahl, formann i Den norske Forleggerforening, var til stede under presentasjonen. Han mener evalueringen gir et godt grunnlag for forhandlinger om en ny bokavtale.
- Løyland anbefaler at man ikke rører for mye med dagens avtale. Det er vi også enig i. Dagens avtale gir et godt grunnlag for nye forhandlinger, og aktørene i bransjen er i hovedsak enige om at avtalen bør videreføres. Tilgjengelighet og bredde er tilfredsstilt gjennom nye abonnementsordninger som trådte i kraft nå i mai, sier Berdahl.
Dagens Bokavtale har virkning fram til 31. desember 2010.
Bok & samfunn kommer tilbake med en større reportasje om evalureingen i neste papirutgave av bladet, med kommentarer fra flere aktører i bransjen.
Stikkord: bokavtalen
