Nasjonalbiblioteket og Kopinor har nå kommet fram til en avtale som gir offentligheten gratis tilgang til hele 50.000 opphavsbeskyttede verker i digital form.
Yngve Slettholm og Vigdis Moe Skarstein la ikke skjul på at det hadde vært betydelig tautrekking i forhandlingene om å komme fram til en “riktig” sidepris.
Avtalen som ble inngått på Verdens bokdag, vil gi brukere tilgang til et stort antall verker i digital form, utgitt i tidsrommet 1790-1799, 1890-1899 og 1990-1999. Avtalen som nå er inngått, regulerer den delen av materialet som er opphavsrettslig beskyttet. Disse verkene er ikke mulig å laste ned, men må leses online. I praksis betyr det at det først og fremst er datamaskiner som vil være enhetene tekster leses og brukes fra – ikke lesebrett.
- Når tjenesten lanseres i slutten av mai, vil det ligge rundt 10.000 verker tilgjengelig gjennom Nasjonalibibliotekets (NBs) nettsider. Disse er opphavsrettslig beskyttet. Så vil det bli en gradvis opptrapping fram til målet om 50.000 titler er nådd. Denne pilotavtalen har varighet fram til 31.12.2011, sier Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor og som har styrt forhandlingene på vegne av sine medlemmer.
Avtalen er lagt opp til at Nasjonalbiblioteket betaler en sidepris for hver side som gjøres tilgjengelig for brukerne. Sideprisen man har kommet fram til, er 56 øre per år. 50.000 verker, med en gjennonsnittlig lengde på 185 sider, betyr en årlig kostnad for Nasjonalbiblioteket på ca. 5,2 millioner kroner.
- I opptrappingsfasen vil beløpet i praksis bli mindre, i og med at det tar tid å få scannet inn alle de 50.000 tekstene, presierer Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. I løpet av den perioden avtalen varer, kan NB regne med å måtte betale et sted mellom 10 og 13 millioner kroner.
Kulturminister Trond Giske har vist stor interesse for prosjektet, og Nasjonalbibliotekaren håper det innebærer økte bevilgninger til NB på høstens statsbudsjett. Men før det skal det være valg, og regjeringssituasjonen til høsten er sånn sett uklar.
- Nasjonalbiblioteket har forpliktet seg på denne avtalen, i samforståesle med Kulturdepartementet. Det vil være behov for finansiering av rettigheter hvis NB skal kunne realisere dette, og vi har en slags ryggdekning fra departementet om dette, sier Skarstein. Men legger til:
- Det ligger i spillereglene at budsjetter avgjøres fra år til år. Men Digitaliseringsmeldingen som ble lagt fram nylig erkjenner at dette er et nytt område hvor NB trenger mer midler. Signalene er dermed gode, sier hun.
Kopinor forvalter rettighetene
Vederlagsmidlene er det Kopinor som krever inn, og Kopinor vil så fordele vederlaget videre til alle rettighetshavere som omfattes av avtalen. Hvordan fordelingsnøkkelen blir er ikke klarlagt.
- Vederlagsmidlene fra dette prosjektet tikker først inn til oss, så må det avklares hvordan disse skal fordeles til de ulike rettighetshavere. Statistiske analyser av antall titler innen ulike sjangre som tilgjengeliggjøres, vil danne grunnlag for hvor store vederlag ulike organisasjoner vil motta, sier Slettholm.
Hvor mye av det digitaliserte materiale som også er kommersielt tilgjengelig gjennom bokhandler og andre salgskanaler for bøker, vites ikke.
- Av de 50.000 titlene er det ikke mye som er tilgjengelig kommersielt. Men en del backlist i pocketformat fra disse periodene er nok tilgjengelig i bokhandelen i dag. Noe av poenget med dette prosjektet er å finne ut hvordan digital tilgjengeliggjøring påvirker både salg og utlån av fysiske eksemplarer. Dette blir en sentral del av evalueringen når prosjektet er avsluttet, og vil bli svært viktig for hvordan man tenker rundt digital tilgjengeliggjøring, sier Moe Skarstein.
Ynge Slettholm er opptatt av det unike med denne digitale kollektive avtalen.
- Jeg tror denne avtalen om digitalt innhold mellom oss og NB er banebrytende i verdensssammenheng. Den er en konsekvens av en ansvarlig forhandlingsmotpart, ansvarlige organisasjoner og den norske avtalelisensmodellen. Dette tror jeg blir sett i utlandet, sier Slettholm.
Stikkord: digitalisering, e-bøker
