En norsk boklov kan føre til at de store forlagene må selge noe av virksomheten, skriver Aftenposten.
Gunn Karin Gjul vil ha en norsk boklov inspirert av den tyske modellen.
Leder av kulturkomiteen på Stortinget, Gunn Karin Gjul (Ap, bildet), ønsker en norsk boklov for å sikre en stabil bokbransje med forlag, bokhandlere og forfattere som kan leve av yrket sitt. Det kan føre til at Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm må selge deler av virksomheten.
- Hvis vi skal ha en boklov, er vi nødt til å sikre at den store maktkonsentrasjonen i bransjen ikke kan utøve markedsmakt over de små forlagene, sier Gjul til Aftenposten.
Gjul ønsker å etterligne den tyske bokloven. Loven ble vedtatt i 2002 og sikrer faste bokpriser. Den sikrer også små aktører gjennom å forby forlag å tilby forhandlerne ulike innkjøpspriser og betingelser. Store bokhandlere kan heller ikke tilby volumrabatter. Den sørger for mulighet til ytre kontroll gjennom at forlagene må melde om alle utgivelser og prisen fra forlaget til bokhandel til konkurranseutvalget.
- I Tyskland er det satt eierskapsbegrensninger. Det kan også være en mulighet for det norske markedet, mener Gjul, i følge Aftenposten.
Kulturminister Anniken Huitfeldt sier at utspillet om boklov er interessant.
- Vi har ikke tatt stilling til hvordan vi skal behandle dette konkret ennå, sier kulturministeren til Aftenposten.
På tide. De store forlagene stenger småforlagene ute fra bokklubber, snart også bokhandlerne sine. Katastrofe at dette tillates.