Akademika, Tapir og Studia er de tre største bokhandlene i Unipa-systemet. Nå ønsker de å ta full kontroll over selskapet eller å bryte ut av kjeden. Det får tidligere styreleder i Unipa, Einride Berg, til å reagere kraftig.
– Dette handler kun om markedsmakt og om å oppnå større marginer selv, på de små bokhandlenes bekostning, mener han.
Akademikas butikk i Nydalen i Oslo er en av butikkene i Norges største akademiske bokhandelkjede. Nå vil Akademika sammen med Studia og Tapir ha mer makt i Unipa.
Unipa AS ble etablert i 1986 som et innkjøpssamarbeid, og organiserer landets studentbokhandler. Akademika, Tapir og Studia er i dag de tre største aksjonærene i selskapet med 56 prosent av aksjene. Men nå ønsker de tre det meste av makten i kjeden, hvis ikke truer de med å bryte ut.
De tre bedriftene har foreslått tre modeller for hvordan Unipa skal restruktureres. Løsning 1 og 2 innebærer at de tre store overtar enten 90,5 prosent eller 100 prosent av aksjene. Hvis ikke de andre medlemmene stemmer for en slik løsning, vil de tre trekke seg ut av Unipa og finne andre samarbeidsformer. Dette er den tredje løsningen. På generalforsamlingen i Unipa 27. mai blir Unipas skjebne avgjort.
– Dette er et rent ultimatum fra de tre største akademiske bokhandlenes side. Det er ikke noe nytt at disse tre har ønsket mer makt i Unipa, og dette har vært oppe både på 90-tallet og for et par år tilbake, da jeg var styreleder i selskapet, sier Einride Berg som er direktør ved studentsamskipnaden ved Universitetet i Ås, og som eier campusbokhandelen på lærestedet.
Liten styringskraft
Noe av misnøyen fra de store har handlet om at Unipa har hatt for liten styringskraft og at det har vært for få forpliktelser involvert i å være aksjonær.
– De store har ønsket en mer profesjonell kjedeprofil i Unipa enn det som har vært tilfelle. Man har ønsket seg mer forhandlingsmakt i forhold til forlagene, og skal man få det til, må medlemmene går mer i takt i forhold til innkjøp og markedsaktiviteter, etter modell fra kjeder som Ark og Norli. Og så må det ligge mulighet for sanksjoner for de medlemmene som ikke følger opp avtalte aktiviteter, sier Einride Berg.
Da Berg var styreleder i Unipa for et par år tilbake, var det sterk vilje i kjeden til å gi de tre store økt makt og innflytelse, samt å skreddersy kjeden mer og innføre sanksjonsordninger mot medlemmer hvis man ikke fulgte opp avtaler og aktiviteter. De tre store skulle da få kontrollere 62,5 prosent av aksjene.
– Vi imøtekom disse ønskene og 90 prosent av medlemmene stemte for dette forslaget. Men nå viser det seg at heller ikke dette var nok. Nå er det full kontroll over selskapet som er agendaen, sier Berg og er ikke i tvil om hva hensikten med disse planene er.
– Eier man 90,5 prosent av Unipa, kan man tvangsutløse resten av aksjonærene. I det øyeblikket mister de andre medlemmene all makt i kjeden, og de tre store kan bestemme selskapets vedtekter fullt og helt. Resten av medlemmene vil ikke ha noe de skulle ha sagt. Man kan for eksempel havne i en situasjon hvor Akademika opererer som importør av utenlandske bøker, og hvor de andre studentbokhandlene blir kunder av Akademka, diktert av deres betingelser. Bøkene vil bli dyrere i de små akademiske bokhandlene i distriktene og billigere i Oslo, advarer Einride Berg.
Mot to akademiske kjeder?
Berg tror bakteppet for det som nå skjer er at konkurransen innenfor det akademiske fagbokmarkedet har hardnet til, samtidig som man ser sviktende marginer i et fallende totalmarked. Konkurransen fra nettbokhandler, ikke minst fra Amazon, bidrar også til økt priskonkurranse og ytterligere marginpress.
– I en slik situasjon blir det vanskeligere enn før for Unipa å opprettholde dagens avtalevilkår med forlagene. Da er det at de tre store kommer og ønsker en større andel av kaka. Det vi ser konturene av nå, kan være en landsdekkende akademisk bokhandelkjede – Akademika Norge, hvor de mindre studentbokhandlene etter hvert kan komme til å slutte seg til, fordi betingelsene de får som kunder av Akademika blir for krevende, sier Berg.
Derfor advarer Einride Berg småaksjonærene i Unipa om å selge sine aksjer til de tre store.
– Det beste hadde vært hvis Akademika og de to andre hadde tatt til fornuft og gått med på løsningen fra 2007, som gir de tre økt makt innenfor dagens system, samtidig som de andre aksjonærene fortsatt eier en andel av Unipa. Den nest beste løsningen er at de tre store bryter ut, og at vi som er igjen driver Unipa videre på egen hånd, sier Berg.
Unipa-bokhandlene omsetter for om lag 500 millioner kroner årlig, og de tre store har om lag 60 prosent av omsetningen. Det er samskipnadene ved de ulike lærestedene som er eier av de akademiske bokhandlene.
– Det bør være unødvendig med to akademiske kjeder i Norge, men når de tre store med Akademika i spissen stiller et ultimatum, er nok dette det beste alternativet. Men to mindre kjeder vil neppe få bedre rammebetingelser med forlagene enn én stor. Samtidig mener jeg det er fullt mulig for et lite Unipa å overleve godt i dagens marked, sier Berg.
– Nødvendig med ny modell
Akademika ønsket først ikke å kommentere denne saken da Bok & samfunn tok kontakt, men valgte på et senere tidspunkt likevel å gå ut med en pressemelding. Her gir de sin versjon av hvorfor de, Studia og Tapir vil ha kontroll over Unipa.
– Akademika ser det som helt nødvendig å omorganisere samarbeidet rundt innkjøp av bøker til universitets- og høyskolebokhandlerne. Økonomien hos disse er utfordrende, og vi opererer i et marked med lavere marginer og økt konkurranse. Vi er nødt til å organisere oss så rasjonelt og kostnadseffektivt som mulig for å kunne være der som fagbokleverandør også for morgendagens studenter, sier adm.dir. i Akademika A/S, Geir Helge Espedalen.
Han mener det vil være i alle studentbokhandlenes interesse å slutte seg til en modell hvor de tre store eier hele selskapet, og begrunner det økonomisk.
– Samarbeidet må gjøres enklere og mer kostnadseffektivt dersom de store fagbokhandlerne skal klare å møte strukturendringer og investeringsbehov framover, ikke minst innen netthandel og elektroniske lærebøker. Da må vi selv sitte ved roret, men alle samskipnader som ønsker det kan slutte seg til samarbeidet gjennom medlemskap. Reduserte kostnader vil være en fordel for alle samskipnadene som deltar som medlemmer i samarbeidet, sier Espedalen i pressemeldingen.
19. mai ble det avholdt aksjonærkonferanse hvor de tre forslagene skissert ovenfor ble gjennomgått.
- Med bakgrunn i diskusjonen under konferansen, fremmer styret nå forslag om 90,1 % eierskap av UNIPA AS for fagbokhandlerne Akademika, Studia og SiT Tapir, sier styrleleder i Unipa AS, Anne Posner.
UNIPA-styret har nå bedt sine aksjonærer om tilslutning til denne modellen, som innebærer at aksjonærene er villige til å inngå avtale om nedsalg av aksjene til de tre nevnte fagbokhandlerne. Styret forventer å avslutte prosessen med framtidig organisering til høsten, ifølge en pressemelding fra selskapet.
– Det er også et mål å fortsette å holde aksjonærene i UNIPA samlet, og at alle som ønsker det er med videre. Vi skal jobbe for at medlemmene skal oppnå de beste betingelsene i markedet på fagbøker. Forslaget innebærer en totrinnsprosess, hvor planen i andre fase er å legge ned aksjeselskapet og organisere det som et forpliktende innkjøpssamarbeid. Målsettingen med en ny organisering er å få til et mer kostnadseffektivt innkjøpssamarbeid mellom medlemmene, sier Posner i pressemeldingen.
- Ingen god prosess
Ib E. Eriksen er styrleder i Sørbok, en av de mellomstore akademiske bokhandlene. Han aksepterer en løsning hvor de tro største aksjonærene i Unipa overtar 90,5 prosent av aksjene. Men han er ikke fornøyd med prosessen.
- Akademika, Studia og Tapir har inntil det siste hatt vanskelig for å argumentere for årsaken til at de ønsker å være de dominerende i Unipa. Prosessen har tatt lang tid og det har vært dårlig kommunikasjon mellom dem og resten av medlemmene. Når vi nå aksepterer en løsning som dette, er det ikke fordi den fremstår som beste alternativ, men fordi vi ikke kan se at andre aktuelle alternativer er bedre for oss som bokhandel. Et Unipa som kun består av de mellomstore og mindre bokhandlene vil knapt være store nok til å gi en effektivitet som er nødvendig i dagens marked, sier Eriksen.
Han forutsetter at de tre store vil ivareta de mindre bokhandlenes interesser.
- Vi ønsker handelsbetingelser som er de beste vi kan oppnå i dagens marked, og det er forutsetningen for at vi er med på en løsning som dette. Derfor er det også viktig at Unipa over en periode fortsetter å være et aksjeselskap, hvor også de små og mellomstore har innflytelse og innsikt i selskapet. Jeg tror man trenger tid til å opparbeide og bygge tillit mellom de tre store bokhandlene på den ene siden og de mellomstore og små på den andre, sier Eriksen.
Stikkord: bokhandelkjeder, unipa
