Cecilie Holck skapte seg likegodt et fiktivt land når hun skulle debutere som forfatter. I tekster som veksler mellom det absurde og kjølig referende, prøver hun å la alle representanter fra landet «Norg» få komme til orde.
Debutant Cesilie Holck
- Kan du fortelle hva «Norg» handler om?
- «Norg» handler om det fiktive landet Norgs forsøk på å ro seg vel i havn – noe som viser seg overraskende lett gjennomført for et fastgrodd land. Norg består blant annet av vedtatte sannheter, betroelser og rådende praksiser, og handler for eksempel om blottere, øyestikkerplagiat, roser som uttrykk for nynazisme, forskriftsmessig bruk av nips og straff som etterlivsfenomen.
- Når og hvorfor begynte du å skrive tekstene?
- Jeg har lusket mye rundt i samfunnet og egentlig ikke avsluttet så mye jeg har begynt på. I løpet av de ti siste årene har jeg sett innom mange ulike typer vesen: PU-boliger, lukket psykiatrisk, sosialkontor, fengselsvern, veivesen, palliativ avdeling osv. På bakgrunn av dette oppstod det etter hvert et ønske om å skrive frem et fiktivt land, bestående av små glimt inn i dets virkelighet. Manus ble påbegynt nøyaktig 5.oktober 2007.
- Hadde du en plan om at de skulle utgis samlet?
- Da prosjektets form først stod klart for meg, føltes det nesten innlysende at det var dette prosjektet jeg skulle debutere med. Norg skulle være en offentlighet, og alle tekstene som er med ble til for å kunne utfylle ulike roller og slik inngå i et representativt utvalg norgske tilstander.
- «Norg», som både er bokas tittel og et gjennomgangstema i boka, kan oppfattes både som et land, en tilstand og en supermakt. Hva er «Norg»?
- Norg representerer like mye tilstanden Norg og utviklingen Norg som territoriet Norg. Ulike språklige praksiser fra tekst til tekst hinter vel dessuten om at det underveis finnes et vell at ulike virkeligheter, verdisyn og oppfatninger også innad i Norg. Men disse smelter nok etter hvert sammen og blir til et statistisk «vi» som blant annet preges av enighet i politiske spørsmål og av smittende moralsk selvtillit.
- I teksten «Norg1» skriver du om oppskytingen av et Norg i miniatyr, der målestokken av landet er identisk, men hvor fjordene er asurblå, breene har 1800-tallsstørrelsen, alle riksveier er nyasfalterte osv. Alle jubler imens «Norg1» blir skutt opp, og man smiler og lurer på hvem som kommer til å befolke denne utopien av et land. Det er vanskelig å ikke tolke en Norges-kritikk inn i teksten?
- Det kan være. Personlig føler jeg at det er andre tekster som er enda mer Norgesfiendtlige enn akkurat denne. Men i samme slengen vil jeg neven at det i «Norg» også finnes svært Norgesvennlige tekster. Så det er litt både-og.
- Som forlaget påpeker i omtalen av boka, veksler du mellom å skrive absurd, poetisk, makabert, usaklig og kjølig refererende. Hvordan vil du at boka skal tolkes?
- Det har vært viktig for meg å la ulike stemmer komme til orde. Noen av stemmene har kanskje mer fornuftige ting på hjertet enn andre. Og noen stemmer snakker på vegne av andre. Også i faktiske land er man jo tvunget til å forholde seg til omverdenen på den måten at man selv blir nødt til å tolke, til å avgjøre hva man ønsker å tro på og le av, og i hvilken grad man lar seg overtale mht. andres verdisyn og holdninger.
- Humoren er et fremtredende virkemiddel i boka. Synes du det er vanskelig å skrive morsomme tekster?
- I utgangspunktet har jeg ikke tenkt at «nå skal jeg skrive morsomme tekster». Jeg tror egentlig det er et dårlig utgangspunkt å ha. Men jeg syntes for eksempel det var spennende og utfordrende å utforske ulike innfallsvinkler mht. banalisering av noe grusomt eller bestialsk. Arbeidet med «Norg» har forøvrig vært veldig lystbetont. Samtidig var jeg midt i en tung sorgprosess da boken ble til. Man ler kanskje aldri så mye som når det egentlig gjør litt vondt? Sånn sett var det lett å skrive tekstene. Og sånn sett var de også forferdelig vanskelig.
- Du er masterstudent i filosofi. Hvordan har det virket inn på innholdet i boka?
- Alle som lusker rundt i samfunnet over tid vet at det i siste instans nødvendigvis må ende med filosofistudier. Men jeg blir veldig inspirert av filosofi og det er egentlig mye av grunnen til at jeg studerer det.
- Hva har vært det vanskeligste i skrivingen av denne boka?
- De utallige krisene som oppstår underveis og i absolutt alle ledd fra idé til ferdig tekst, og som man liksom må igjennom, er grusomme. Da føler jeg at dette! Dette kommer jeg aldri til å klare å løse. Det var også vanskelig å på en måte skulle være i verden, og fungere i den, under arbeidet med «Norg». Veldig forvirrende, egentlig. Sånn sett kom det godt med at jeg ofte skriver om natten.
- Og hva har vært det morsomste?
- Generelt må jeg si at jeg elsker å skrive. Idéfasen, selve det å skrive ut idéer, å redigere, å arbeide med språk, med form, med dramaturgi… Alt dette er – innimellom – vanvittig gøy! En god arbeidsdag veier opp for ti dårlige. Som debutant kan jeg vel legge til at det var nytt for meg å diskutere tekster med en redaktør. Utrolig inspirerende!
- Skriver du på noe nytt? Kan du i så fall fortelle litt om det?
- Ja. Jeg skriver på noe nytt, men kan dessverre ikke fortelle litt om det. Ikke en gang samboeren min vet hva jeg sysler med. Han fikk ikke lese «Norg» før boken var utgitt. Jeg liker å holde på med noe som ingen, ikke en gang jeg selv, helt vet hva er.
- Fortell om en bok som har gjort inntrykk på deg.
- Jeg leser ganske mye, og alltid ti bøker samtidig. Noen bøker som jeg akkurat nå synes alle har noe knallgodt ved seg: «Doktor Glas» (om en lege som dreper) av Hjalmar Söderberg, «På kjøkkenet» av Arve Kleiva (om en belest kassadame), «Western attibutes toward death» (om død) av Philippe Ariés og «Brummstein» (om en forsker som finner en stein som brummer) av Peter Adolphsen. Jeg vil dessuten nevne en bok som har gjort inntrykk på meg, og som jeg overhodet ikke vil anbefale, men som dessverre er uhyre god: «Historien om øyet» av Georges Bataille. Et anarki av en bok som har gjort at jeg er sjelsmessig ødelagt på femte uken nå, noe som er litt slitsomt.
Stikkord: debutanter, forfatterintervju
