Selv om Kunnskapsdepartementet bidro til opprettelsen av NDLA, ser de faren for at gratis digitale læremidler gjennom fylkeskommunen kan bidra til mer ensretting av læremidler til videregående utdanning.
Forlagene har lenge vært skeptisk til NDLA. Men også Kunnskapsdepartementet har betenkeligheter med prosjektet.
Norske forlag er bekymret for at Nasjonal digital læringsarena (NDLA) i praksis skal få monopol på digitale læremidler i Norge. Det fylkeskommunale foretaket har som formål å tilby elever i videregående opplæring gratis digitale læremidler i samtlige fag. Nå reagerer også Kunnskapsdepartementet på ambisjonene og målsetningen.
- Vi deler noe av den bekymringen forlagene har på dette området. Vi er opptatt av at det skal være konkurranse i læremiddelmarkedet og at det er kvaliteten på læremidlene som skal være utslagsgivende for hva skolene velger. Nå skal det også legges til at omlag 40 prosent av NDLAs midler, bruker de til innkjøp av læremidler fra eksterne forlag, noe som betyr at NDLA også bidrar til å skape et marked for digitale læremidler, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt.
I Sogn og Fjordane har fylkeskommunen kommet med sterkt påtrykk i forhold til de videregående skolene om å benytte seg av NDLA i undervisningen. Dette har heller ikke Rugtvedt sans for.
- Jeg synes ikke dette er et godt signal. Fylkeskommunene bør passe på at skolene kan ha et variert tilfang av læremidler og ikke låser de for mye til NDLA. Samtidig er det en annen verden der ute enn tidligere hvor deling og gratis digitalt innhold er kommet for å bli, selv om ikke dette nødvendigvis er i forlagenes interesse. NDLA ble også skapt for å dekke et behov som ikke fantes fra før, sier Rugtvedt.
- Fylkeskommunene kan bli fristet til denne typen modell for å spare penger til læremidler – og heller bruke penger til andre ting. Hva vil departementet foreta seg hvis dette blir gjengs mange steder?
- Jeg tror ikke det er noen grunn til å være så pessimistisk foreløpig. Men vi følger nøye med på utviklingen i dette markedet. Fylkeskommunene får tilført store midler hvert år gjennom rammeoverføringer, og det er ikke noe grunnlag for ikke å satse på innkjøp av læremidler. Etter at det ble en utlånsordning på skolebøker til videregående har vi økt midlene til fylkeskommunen, og det bør være rom for å skifte ut bøker omlag hvert tredje år, sier Rugtvedt.
Selv om det for noen fylkeskommuner kan være fristende å satse på gratis digitale læremidler og bruke penger på andre viktige formål, tror ikke Rugtvedt at lærerne vil la dette skje.
- Lærerne vil ikke akseptere en utvikling hvor skolene har tilgang til eventuelt for dårlige og ensartede læremidler. Det vil vekke sterke reaksjoner hos skolene hvis de ikke opplever at rammene fylkeskommunen får blir brukt på en fornuftig måte, sier hun.
- Naivt fra Rugtvedt
Ine Marie Eriksen Søreide (H) er leder i Stortingets kirke-, utdannings- og forksningskomite. Hun mener Rugtvedt er naiv når hun sier at lærerne har makt til å påvirke fylkeskommunenes læremiddeltenkning.
- Det kan fort bli et sterkt press på skoler og rektorer om å bruke de læremidlene som koster fylkeskommunen minst, altså NDLA. Ikke fordi fylkeskommunene vil være slemme, men ut fra iskalde økonomiske beregninger og fordi man da kan prioritere andre fylkeskommunale oppgaver mer. Jeg deler forlagenes bekymring om monopoldannelse og ensretting av læremidler gjennom NDLA. Det som er ubegripelig er hvorfor departementet ønsket et NDLA i et læremiddelmarked som fungerer godt. Konkurransen mellom forlag er svært viktig for å utvikle god kvalitet på læremidler. Nå skrur man altså tiden tilbake og man kan få en monopolsituasjon hvor det ikke lenger er konkurranse i dette markedet, sier Eriksen.
Stikkord: e-bøker, læremidler
Loading ...
Det sies i artikkelen: “Selv om det for noen fylkeskommuner kan være fristende å satse på gratis digitale læremidler og bruke penger på andre viktige formål, tror ikke Rugtvedt at lærerne vil la dette skje.”
NDLA sine læremidler er ikke gratis! Det er fylkene som har brukt av de bevilgede midlene til felles anskaffelse av digitale læremidler, og selv om de ligger åpent tilgjengelig er de ikke dermed gratis. De er ikke mer gratis enn de bøkene skolene kjøper inne og deler ut til sine elever.
Hvis fylkeskommunen skal velge de læremidlene som skolene skal bruke blir det til at alle må bruke det samme og vi får ikke konkurranse. Det er konkurranse som gjør at læremidlene blir bedre og bedre. Mange forlag kommer nå med nye varianter av bøker i matematikk nettopp pga konkurransen. (slik jeg ser det)
I Hordaland er satsene for tildeling av læremidler på VG1 redusert fra kr. 4800 til kr 2500. Å klare å skaffe læremidler uten å pålegge lærerne å bruke NDLA vil være vanskelig.
En bør også merke seg saken til Fylkestinget i Hordaland 9.-10.06.2009 angående oppretting av et interkommunalt samarbeid (IS) for NDLA. Noe av det sentrale der er at de ønsker å kunne bruke 20 % av bokbudsjettet på å utvikle NDLA (mot 10 % nå). I tillegg ønsker de å organisere det på en slik måte at de kan velge NDLA uten å konkurrere med andre tilbydere av læremidler/nettsteder.
Sakspapirer finnes på nettet (arkivsak 200702708 til fylkestinget):
http://polsak.ivest.no/polsak_filer/2009%5CFUV%5C2009019287-701715.PDF
Staten gikk ut av NDLA for å unngå at det skulle bli et “Statsforlag”, men Fylkeskommunene (unntatt Oslo) vil organisere det på en slik måte at det i praksis blir det.
Jeg mener at det er en ganske dramatisk for skolen hvis ikke lærerne skal kunne velge læremidler selv. I Kunnskapløftet skal det være metodefrihet.