Britt Karin Larsen har tidligere bl.a. utgitt den imponerende «tatertrilogien». I årets roman tar hun for seg en annen utsatt gruppe: skogfinnene som holdt til i grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på 1800-tallet.
Vi møter mennesker som er sårbare, men også stolte til tross for et liv i stor fattigdom og trass i at de blir møtt med mistro.
Sentralt i handlingen står Taneli, eneboeren på Mostamägg som det sies har drept et menneske. Hit kommer den foreldreløse tjenestejenta Lina som ikke vet hvor hun skal ta veien med den vesle jentungen sin. Sammen forsøker de å skape seg et liv i ødemarken.
Det er lett å få assosiasjoner til Hamsuns “Markens grøde” under lesningen, uten at Larsen på noen måte går Hamsun i næringen.
Jeg merker meg spesielt de nydelige, nesten eventyraktige åpningene på hvert kapittel. Det fine, rytmiske språket som preger denne knapt 200 sider lange romanen kler handlingen. Jeg blir glad i historiene, i personene og i ordene. Samtidig blir jeg nysgjerrig på historien som ligger bak, for dette er et tema jeg vet lite eller ingenting om fra før.
Dette er eventyr fra virkeligheten. Vonde eventyr, men likevel ikke uten lyspunkter. Det er ingen romantisk skildring av folket fra skogene, men realismen «dempes» gjennom det poetiske språket og gjennom at forfatteren holder en vernende hånd over personene sine.
Britt Karin Larsen formidler en underliggende uro – særlig mot slutten – som får meg til å ta et fastere grep rundt boka og håpe det beste selv om jeg frykter det verste.
Stikkord: bokanbefaling
Loading ...
