– Bibliotekene må være seg mer bevisst de kommersielle sidene av bokbransjen, sier Morten Harry Olsen (bildet) som nylig har skrevet rapport om e-boka og innkjøpsordningene.
Morten Harry Olsen mener bibliotekene må ha en restriktiv utlånsfilosofi på e-bøker for ikke å ødelegge det kommersielle bokmarkedet.
Hvilken rolle bibliotekene skal ha i en litterær framtid hvor e-bøker spiller større og større rolle, har blitt et mer og mer aktuelt tema. Rapporten «E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger» er skrevet på oppdrag av Norsk kulturråd, og er en interessant gjennomgang av hva som rører seg i det norske e-bokfeltet akkurat nå, både i bibliotekene og i det kommersielle markedet. Noe av det som overrasket Morten Harry Olsen mest da han jobbet med rapporten, er hvor liten forståelse bibliotekene har for den kommersielle delen av bokbransjen.
– Det er tette skott mellom de ulike delene av bransjen. Bibliotekene har lite øye for nødvendigheten av et velfungerende kommersielt bokmarked, mens forlag og bokhandel ikke viser særlig interesse eller forståelse for bibliotekenes behov og visjoner. Derfor tror jeg Kulturrådets rolle framover blir enda viktigere enn før. Kulturrådet sitter i midten mellom disse aktørene og kan være en modererende og stabiliserende instans, mener Morten Harry Olsen.
Han er likevel svært kategorisk når det kommer til utlånsløsninger for e-bøker som legger seg på en svært liberal linje, a là Buskerud-prosjektet E-lån som Bok & samfunn skrev om i nummer 20 i fjor.
– Det er klart at bibliotekene må være aktive og designe sine egne systemer ut fra deres egne behov, men de må ta innover seg den markedsødeleggende virkningen de kan ha dersom utlånspolitikken blir for liberal. Ser man historisk på bibliotekene, har de alltid vært «fildelingssentraler» i den forstand at de har tilbudt brukere gratis innhold med en del naturlige begrensninger i forhold til antall eksemplarer for utlån og utlånstid osv. Men det er ingen grunn til å gjøre verden mye enklere for utlånerne selv om man beveger seg over i en digital verden. Brukere vil akseptere ulike typer begrensninger så lenge tilbudet er gratis. Derfor bør digitale utlånssystemer etterligne analoge modeller. Jeg mener også at det bør være kraftigere DRM-beskyttelse på bibliotekenes utlånseksemplarer av e-bøker enn e-bøker som selges kommersielt. Dette av hensyn til rettighetshaverne, sier Olsen som også sitter i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.
Digital innkjøpsordning
En sentral del av Olsens rapport omhandler hvordan en innkjøpsordning for digital litteratur skal se ut. Kulturrådet har foreløpig kommet kort i utformingen av en digital innkjøpsordning, selv om intensjonen var å starte opp pilotprosjekter i 2009. Disse prosjektene har blitt utsatt til i år, mye på grunn av at bransjeløsningen for e-bøker gjennom Bokdatabasen først blir lansert i år, og at det dermed har vært få digitale titler tilgjengelig i markedet.
2010 blir etter planen det første, reelle utprøvingsåret for en digital innkjøpsordning.
– Målet bør være å få til flere ulike pilotprosjekter samtidig, hvor man baserer seg på ulike utlånsmodeller. Noen prosjekter vil kanskje låne ut både lesebrett og innhold, mens andre prosjekter nok vil basere seg på at brukerne selv har lesebrettet og låner selve e-bøkene gjennom bibliotek, sier Olsen.
Kulturrådet har bare ca én million kroner å bruke på pilotprosjektet, men de samarbeider også med ABM-utvikling som skal stille midler til disposisjon. I tillegg vil det forventes at ulike kommuner som ønsker å være med på et pilotprosjekt avser midler til dette. Olsen vil også at Kulturrådet kommer i tett dialog med bokhandelsiden i dette prosjektet.
– Det har ikke vært tradisjon i Kulturrådet i forhold til å samarbeide med bokhandelsiden. Men dette er et helt nytt felt, og jeg er opptatt av å få til prosjekter hvor man finner ut av på hvilken måte utlån av e-bøker påvirker salget av de samme e-bøkene. Her trenger man mer kunnskap og empiri, sier Olsen.
Han tror også en sammensmelting av bibliotek og bokhandel vil bli en stadig mer aktuell problemstilling.
– På små steder vil det være naturlig å samlokalisere bokhandel og bibliotek, hvor utlånsskranken også har en betalingsterminal hvor man kan kjøpe aktuell litteratur. Bibliotekmeldingen åpner for denne typen samlokalisering og dreier seg like mye om distriktspolitikk som kulturpolitikk. I digitale bibliotek på nett vil det være naturlig å se for seg løsninger hvor man også kan velge å kjøpe den boka man ønsker å låne, i samarbeid med nettbokhandler, mener Olsen.
