Da ingen litterære agenter viste interesse for Lisa Genovas roman, tok hun saken i egne hender. «Print on demand» ble løsningen, og et år senere sto forlagene i kø for å sikre seg «Alltid Alice».
Lisa Genova ga opp sin akademiske karriere og satset på en usikker tilværelse som skjønnlitterær forfatter. (Foto: Christopher Seufert)
– Da hadde jeg valget: Enten putte manuskriptet i skuffen eller gi det ut selv.
Jeg valgte å gå til et print on demand-firma og bestilte den billigste løsningen. Da får man isbn-nummer, og boken blir tilgjengelig hos nettbokhandler som amazon.com og barnesandnobles.com. Ettersom ingen bøker blir trykt før noen bestiller dem, slipper man lagerhold. Disse firmaene tilbyr også hjelp til både redigering og markedsføring for de som ønsker det, forklarer Lisa Genova.
Mens det innenfor både film og musikk har vært vanlig å gi ut på egen hånd, har de etablerte forlagene vært enerådende på litteraturfeltet. Fram til nå.
– Nå er «self publishing» blitt mer og mer vanlig, og det er i ferd med å bli en akseptert vei inn i markedet, sier Lisa Genova.
Hun reiste selv rundt til uavhengige bokhandler i området der hun bor for å selge inn romanen. I tillegg brukte hun Facebook og My Space for alt hva det var verdt. Men det var ikke før romanen ble fanget opp av en journalist i Boston Globe og fikk en svært god anmeldelse der at ting tok fart.
– Da begynte folk å snakke om den, og det kom bestillinger, sier Lisa Genova.
Snart fikk også det litterære etablissementet øynene opp for romanen.
– I mai 2008 fikk jeg en agent, og tre ulike forlag bød på romanen. Etter hvert havnet «Alltid Alice» på New York Times’ bestselgerliste. Det hele var en surrealistisk opplevelse, sier Lisa Genova.
Beveger mange
Det skulle altså vise seg at agenten tok feil. Det var et marked for en roman om det vanskelige temaet Alzheimer.
Alice, som er professor ved Harvard, får sykdommen i en alder av 50 år. Gjennom romanen følger vi utviklingen av sykdommen, og ser hvordan den påvirker både Alice og hennes nærmeste familie og kollegaer.
– Hvorfor ville du skrive en roman om Alzheimer?
– Det skjedde i forbindelse med at bestemoren fikk denne diagnosen da hun var 85 år gammel. Som nevrolog fascinerte sykdommen meg, samtidig skremte den meg fordi jeg så hvordan sykdommen gradvis tok bestemoren min fra meg. Jeg ønsket å skrive en roman om hvordan det var å ha sykdommen fra et tidlig stadium, og jeg ville skrive fra den sykes perspektiv, sier Lisa Genova.
– Jeg leste alt jeg kom over om sykdommen, og i og med at jeg selv er forsker, var det lett for meg å ta kontakt med spesialister og få den kunnskapen jeg trengte fra dem. Samtidig oppdaget jeg at det ikke fantes noen bøker som beskrev sykdommen fra den sykes eget ståsted.
– I tillegg til å drive mer tradisjonell research, fikk jeg delta i et nettforum for folk med demens og Alzheimer. Jeg fikk lov til å «lytte» på dem og observere hva de strevde med i det daglige, og jeg kunne stille spørsmål. Fordi mange av de som er syke ikke selv er i stand til å gi sykdommen et ansikt eller en stemme, slapp de meg inn. Denne kontakten var svært viktig for at romanen skulle bli så troverdig som mulig, sier Lisa Genova.
Hun er overveldet over den gode responsen på «Alltid Alice».
– Interessen for romanen har nok sammenheng med at det er mange som er berørt av sykdommen. Samtidig viser den hvor viktig det er å leve i øyeblikket. Følelsene blir ikke borte selv om man glemmer. Hvis jeg hadde Alzheimer, ville jeg kanskje ikke ha husket denne samtalen ti minutter etter at du har gått. Det betyr likevel ikke at jeg ikke har utbytte av samtalen her og nå. Øyeblikket i seg selv er verdifullt.
Stikkord: forfatterintervju
