En nøytral aktør i massemarkedet, som kjøper inn bøker fra alle forlag, og lager profesjonelle konsepter ute i butikkene hvor både Nesbø, Läckberg og Loe er med, er noe både bokbransjen og bokkundene har behov for – og som høyst sannsynlig vil øke totalsalget av bøker i massemarkedet.
Per Olav Solberg, redaktør i Bok & samfunn.
Distribusjon av bøker til massemarkedet har lenge vært dominert av to aktører i Norge. Bladcentralen og Reitan-eide Interpress. Bladcentralen er den klart mektigste aktøren i dette markedet, men stenger effektivt ute aktører som ikke er inne på eiersiden. Forlag som Aschehoug og Gyldendal får ikke glede av å spre pocketbøker i massemarkedet i samme utstrekning som for eksempel Cappelen Damm som er inne på eiersiden i Bladcentralen. Da er Interpress alternativet, men her er distribusjonen langt mer begrenset. Det som kompliserer bildet ytterligere er eierskapet til Interpress. Reiatengruppen er en stor aktør i norsk dagligvare, og konkurrerende dagligvarekjeder ønsker nok i minst mulig grad å bidra til Reitangruppens omsetning gjennom å være kunder av Interpress. For dagligvarekjedene blir Bladcentralen da et bedre alternativ, noe som igjen bidrar til å forsterke Bladcentralens posisjon og markedsandel.
For bokkundene må det som skjer på distribusjonssiden i massemarkedet fortone seg svært merkelig og forvirrende. Kunder vil oppleve at pocketbøker av forfattere som Erlend Loe og Ingvar Ambjørnsen ikke er å finne på Narvesen, mens bøker fra forfattere som Jo Nesbø og Camilla Läckberg er fraværende fra et stort antall utsalgssteder hvor kun Bladcentralen er inne som distributør. Bokkundene sitter igjen med et svært begrenset og tilfeldig utvalg i massemarkedet, og det bidrar neppe til økt salg i denne kanalen totalt sett. MMI-tall fra Bokhandlerforeningen viser da også at boksalg gjennom massemarkedet er relativt stabilt og ikke øker, selv om man skulle tro at potensialet er svært stort. I mange år har rundt 10 prosent av de spurte i MMI-undersøkelsen svart at de kjøpte sin siste bok i en kiosk eller dagligvarebutikk.
I dette markedet forsøker nå en svensk konkurrent å etablere seg: Pocketstället. (Les egen sak). De har i løpet av få år fått en sterk posisjon i det svenske massemarkedet, og vil nå prøve seg i Norge gjennom søsterselskapet Bookstop. (Se nyhet side 6). Det er liten tvil om at konseptet i seg selv er interessant. Da Pocketstället fikk kontrakt med Coop i Sverige, økte salget av bøker i kjeden med 50 prosent i løpet av svært kort tid. Pocketstället har også kontrakt med ICA i vårt naboland, og etter det Bok & samfunn erfarer er det nettopp disse to kjedene som nå har hatt et ønske at Pocketstället etablerer seg i Norge.
Nøkkelen til om man vil lykkes i Norge heter Cappelen Damm. Forlaget nekter nå å selge bøker til den nye konkurrenten, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor: Cappelen Damm ønsker ikke at Bookstop skal få etablere seg på steder hvor Bladcentralen fra før er inne. Spørsmålet er om Cappelen Damm har lov til å si nei til en aktør som har et ønske om å kjøpe og selge bøkene deres?
En ny, nøytral aktør på distribusjon i massemarkedet er svært velkommen, men det kommer uten tvil til å bli tøft å få fotfeste, med den maktkampen i massemarkedet som finnes fra før. Denne maktkampen er det bokkundene som lider under. Problemet til Cappelen Damm i massemarkedet er at de har så stort fokus på seg selv og hvordan de skal øke sin markedsandel, at de mister bokkundens interesser av syne. En nøytral aktør i massemarkedet, som kjøper inn bøker fra alle forlag, og lager profesjonelle konsepter ute i butikkene hvor både Nesbø, Läckberg og Loe er med, er noe både bokbransjen og bokkundene har behov for – og som høyst sannsynlig vil øke totalsalget av bøker i massemarkedet.
Stikkord: Massemarked
