Cappelen Damms distribusjon av bøker gjennom Bladcentralen er en gullgruve for forlaget. Mye tyder på at mellom 20 og 25 prosent av forlagets omsetning går gjennom denne kanalen.

Cappelen Damm har tilgang til over 6.000 utsalgssteder i massemarkedet landet over. Det gir god inntjening for forlaget.
For første gang presenterer Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening tall som viser hvor mye medlemsforlag distribuerer av underholdningslitteratur. Her kommer det fram at Cappelen Damm omsetter underholdningslitteratur for 110 millioner kroner årlig gjennom Bladcentralen. I tillegg distribuerer Cappelen Damm også en stor andel billigbøker (bokgruppe 5) gjennom dette systemet, men hvor mye vil ikke Cappelen Damm si noe om.
- Av konkurransemessige hensyn ønsker vi ikke å gå ut med dette tallet, sier direktør i Cappelen Damm, Tom Dahl.
Det man likevel vet via Bransjestatistikken er at Cappelen Damms billigbokomsetning er på 110 millioner kroner hvert år. Hvis man antar at 40 millioner av dette går gjennom Bladcentralen, betyr det at rundt 20 prosent av forlagets totale omsetning går gjennom denne kanalen.
- Ja, Bladcentralen er en viktig kanal for oss. Cappelen Damm har vært i seriemarkedet i mange år og har bygd opp mye kompetanse på dette feltet. Det er en stor jobb å fornye og utvikle nye norske serier og markedsføre dem. I dag har forlagene rundt 30 norske serier ute i markedet, og for ti år siden var det ca. 15, så konkurransen er en helt annen nå, sier Tom Dahl.
Det er kun aktører som eier Bladcenralen som har tilgang til denne kanalen. Cappelen Damm, Schibsted og Aller er inne på eiersiden og kan dermed distribuere seriebøker til omlag 6.000 utsalgssteder i massemarkedet på landsbasis.
Da Cappelen og Damm fusjonerte, klagde Gyldendal Cappelen Damm inn for konkurransetilsynet med utgangspunkt i Bladcentralens posisjon. Gyldendal mente at det var konkurransevridende at kun eierforlag har tilgang til Bladcentralen og at det stenger andre aktører ute fra dette markedet. Konkurransetilsynet ga ikke Gyldendal medhold i klagen.
- Burde ikke Bladcentralen være en åpen distribusjonskanal slik distribusjonskanalene for bøker er?
- Konkurransetilsynet behandlet jo dette grundig i forbindelse med fusjonen, så det skal vel ikke føres noen omkamp nå. Vi har etablert Månedens Bestselgere i dagligvare, hvor også andre forlag kan være med. Noen har valgt å bli med, andre har valgt å stå utenfor. Det er selvsagt heller ikke noe i veien for andre aktører å konkurrere med Bladcentralen på distribusjon til massemarkedet, for eksempel forlag som eier distribusjonssentraler. Det ligger ingen konkurransehindringer i veien for dette, presiserer Dahl.
Ikke fornøyd med situasjonen
Geir Mork, konsernsjef i Gyldendal ASA, er ikke fornøyd med Gyldendals tilgang til massemarkedet.
- Adgangen til massemarkedet er noe som opptar oss, og vi er ikke tilfreds med dagens situasjon. Vi fikk ikke medhold fra konkurransetilsynet i vårt syn på at Bladcentralens distribusjonsmodell er et hinder for andre aktører som ønsker å satse på dette markedet. Nå ser vi på flere muligheter enn Bladcentralen for å få bedre tilgang til massemarkedet, sier Mork.
- Så det er aktuelt for Gyldendal å satse på serielitteratur i framtiden og finne en vei ut til massemarkedet?
- Jeg sier ikke at vi skal satse på serielitteratur. Dette kan vi foreløpig lite om og her har andre aktører vært imponerende flinke. Vi er mest opptatt av distribusjon av våre pocketbøker og bestselgere til massemarkedskanaler som dagligvare og kiosk. Vi har mange utgivelser som vil være attraktive for dagligvaremarkedet, og det finnes alternative veier inn, sier Mork.
Stikkord: Massemarked









