Navnet Lars Kepler var med ett på alles lepper. Her kom Sveriges nye krimkomet, men hvem skjulte seg bak pseudonymet? En natt banket det på døren til sommerhuset til Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril.
Bak pseudonymet Lars Kepler skjuler ekteparet Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril seg. (Foto: Anna-Lena Ahlström)
– Det var ganske ubehagelig, medgir ekteparet Ahndoril.
– Vi følte oss som to barn som lå og sov, og så kom det plutselig noen og rev av oss dynen, sier paret.
Det var den svenske tabloidavisen Aftonbladet som til slutt greide å finne ut hvem som var Lars Kepler, og som troppet opp med journalist og fotograf mens forfatterparet lå og sov i sommerhuset sitt. Inntil da hadde det vært mange spekulasjoner, og et av de heteste tipsene gikk ut på at det var Henning Mankell som hadde skrevet «Hypnotisøren».
Man kunne tro at det å skrive under pseudonym var et pr-stunt, at forfatterne gjorde dette bevisst for å få ekstra oppmerksomhet gjennom en avsløring. Men nei.
– Vi hadde virkelig et sterkt ønske om å være anonyme, vi syns det var fantastisk å skrive «i hemmelighet». For oss var det viktig å se om manuskriptet kunne stå på egne ben, sier Alexandra og Alexander, som begge har egne forfatterskap ved siden av å være Lars Kepler.
God planlegging
På bokmessen i London i fjor vår var det ett manus alle snakket om: Lars Keplers «Hypnotisøren». Man visste ikke hvem som skjulte seg bak pseudonymet, men det ble hvisket om at dette var like stort som Stieg Larsson. Dermed ble det auksjon der forlag sloss om rettighetene. Flere norske forlag var med og bød, og til slutt var det Cappelen Damm som var villig til å legge mest penger på bordet.
Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet drept på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Når politimannen Joona Linna innser at det fins en gjenlevende søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å avhøre sønnen, tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten, og dermed bryter han et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose.
Den finlandssvenske politimannen Joona Linna er gjennomgangsfigur i serien, som er ment å telle åtte bøker.
– Gjennom disse bøkene skal vi også fortelle hans historie, og den krever plass, sier forfatterparet, som holder på med slutten av bok to nå, samtidig som de skriver på nummer tre og har planlagt nummer fire.
– Vi har en hel kommode full av notater, avisutklipp og annet som kan få i gang fantasien. Dessuten noterer vi hele tiden, sier Alexandra.
– Vi forsøker å planlegge så mye som mulig i forkant. Jo bedre planlegging, desto lettere går det, supplerer Alexander.
Paret bor i en leilighet i Stockholm med sine tre barn, og det er også her de sitter og skriver.
– Vi sitter ved siden av hverandre ved kjøkkenbordet og skriver på hver våre tekster, og så mailer vi tekstene til hverandre, redigerer i dem og skriver videre. Til slutt er det ikke mulig å si hvem av oss som har skrevet hva, forklarer de.
Utover bordet ligger det samtidig strødd med lapper som de flytter frem og tilbake, for på den måten å bygge opp fortellingen. Plottet planlegges nøye.
På en overbevisende måte forteller de to forfatterne at de går fullstendig opp i rollen som Lars Kepler når de skriver.
– Vi går ut av våre egne språk og får andre vaner, hevder de.
En av vanene til Lars Kepler er å drikke te og spise sitronkjeks mens hans skriver.
– Mens jeg personlig foretrekker kaffe, sier Alexander med et smil.
Ifølge Alexandra er Lars Kepler utdannet lærer, men jobber på nattherberge og skriver på kveldene.
– Han har en dragning mot det mørke, røper hun.
– Men nå som det har gått så bra for ham, er det mulig han kommer til å gå over til å skrive på fulltid og heller jobbe litt som frivillig ved siden av skrivingen, sier Alexandra videre og Alexander nikker og er enig.
– Jo, medgir de. – Lars Kepler har tatt over våre liv.
Ja takk, begge deler
Det er ikke så vanlig det ekteparet Ahndoril har gjort: Å gå fra å skrive litterære bøker til å gi seg i kast med underholdningslitteraturen. Men de anbefaler det gjerne.
– Mens det i våre egne bøker er stemninger og refleksjoner som er det viktige, er det i Kepler-bøkene handlingen som står i sentrum. Vi har yrkesstolthet også når det gjelder denne sjangeren. Det skal være spennende, og fortellingen skal ha en logisk struktur. Vi planlegger plottet nøye.
– «Hypnotisøren» er ikke poesi, presiserer Alexander.
– Vi ville ikke skrive noen «fin» roman, vi ville skrive en spennende bok, sier Alexandra.
De syns det er synd at det er skapt et skille mellom fin og mindre fin litteratur.
– Vi liker jo både bergmanfilmer og spenningsfilmer, og noen ganger vil man lese et dikt, andre ganger en kriminalrom. Man behøver begge deler, og det handler om å være bra innenfor den enkelte sjangeren, sier Alexander.
For øvrig er forfatterparet – eller Lars Kepler – inspirert av film i skrivingen, og Alexandra og Alexander ser vanligvis én film om dagen. Alexandra er for øvrig utdannet skuespiller men hoppet av den karrieren og ble forfatter i stedet.
– Vi har lært mye av fortellerteknikken som brukes i film: Blant annet at vi ikke trenger å fortelle det som ikke er viktig for handlingen, og at vi må skru opp tempoet, sier de.
Lotta ble Lars
Alexandra Coelho Ahndoril og Alexander Ahndoril tror den store interessen rundt «Hypnotisøren» på bokmessen i London både skyldes at de som leste manuset, likte det, og at det ble koplet opp mot Stieg Larsson-suksessen.
– Stieg Larsson har vært viktig for oss. Serien hadde nok blitt til også uten ham, men bøkene hans har vært en oppmuntring for oss under skrivingen, sier de.
Og det at Kepler heter Lars til fornavn – etter først å ha vært Lotta – er nettopp ment som en hyllest til Stieg Larsson.
– Stieg Larsson vitaliserte virkelig den svenske kriminallitteraturen, som på den tiden hadde gått litt i stå. Vi har derfor mye å takke ham for, sier Alexandra.
Man kunne samtidig tro at det er en belastning å bli sammenlignet med «Millennium»-forfatteren.
– Nei, det er det ikke. Når man leser, forstår man fort at «Hypnotisøren» er noe helt annet, sier Alexander.
Men Lotta, da?
– Det var Lotta Kepler ganske lenge, men hun ble for utydelig. Vi klarte rett og slett ikke å se henne for oss, sier de.
Navnet Kepler er en hyllest til matematikeren og astronomen Johannes Kepler.
Aktive lesere
«Hypnotisøren» ble skapt som følge av en kreativ abstinens. Ved en ren tilfeldighet var de to forfatterne ferdige med egne bøker samtidig, noe som aldri hadde hendt før.
– Så satt vi der i tomheten og så på hverandre, og fant ut at vi skulle skrive bok sammen, sier Alexandra.
– Vi gjør jo alt annet sammen, til og med skyter med pistol, smiler Alexander. – Så hvorfor skulle vi ikke kunne skrive en bok sammen.
I motsetning til hva de har vært vant med tidligere, får de nå mange henvendelser fra leserne.
– Dette engasjementet fra lesernes side er noe vi setter stor pris på. Som krimforfatter kommer man mye nærmere leserne. De som leser litterære bøker, ser ut til å ha mye større respekt for forfatteren enn de som leser krim. Krimleserne mener de har en rett til å få vite, og det er morsomt, sier Alexander.
– Det er dessuten en misforståelse når noen hevder at krim stjeler lesere fra annen litteratur. Jeg tror snarere det skaper nye lesere, sier Alexandra.
