Tematikken i høstens bøker fra Pax spenner fra indoeuropeisk språkhistorie og krigshistorie til asylpolitikk og klimakrise. To oversatte romaner er det også funnet rom for.
«Ulovlig norsk» er tittelen på en bok skrevet av en foreløpig anonym jente på 24 år som har oppholdt seg ulovlig i Norge i åtte år. I disse årene har hun levd et dobbeltliv. Etter nesten ett år på asylmottak, får hun anledning til å begynne på videregående skole. Hun lærer seg språket, begynner etter hvert å studere og får mange venner. Samtidig må hun gå til sine hemmelige svarte vaskejobber, hun bærer ikke sitt eget navn og har ikke egen bankkonto, skattekort eller andre identitetspapirer. Historien, som er basert på dagboksnotater, handler om hvilke konsekvenser asylpolitikken kan få for enkeltindivider.
Siviløkonomen Frode Fanebust har skrevet «Selvbedraget. Norge og klimakrisen», der han gir en lettfattelig innføring i det man bør vite om pågående klimaendringer, og peker på alternative løsninger. Han
setter kritisk lys på realismen i de strategier Norge har valgt for å møte klimatrusselen: kvotehandel, teknologiske månelandinger og det å redde andre lands regnskog.
«NAVet som knakk» har Kristian Lislerud kalt sin bok. Her ser han reformen innenfra og viser hva som gikk galt og hvorfor – og hvem som bør stilles til ansvar for å gjennomføre en reform som gjør livet mye vanskeligere for dem som trengte den mest.
Øystein Rakkenes har skrevet «Brødre i krig», om brødrene Bernhard og Erling Brekke som gjorde ulike valg under andre verdenskrig, og om hvilke føringer valget la for resten av livet.
Historikeren Knut Kjelstadli har fått tilgang til et rikt familiearkiv. Med utgangspunkt i dette, forteller han om sine egne besteforeldres livsløp i «Mine fire besteforeldre». Det er blitt en fortettet fortelling om oppbrudd fra bondesamfunnet, og fra den gamle middelstanden. Om framveksten av industriarbeiderklassen og den nye middelklassen.
Tove Pettersens «Filosofiens annet kjønn» er en innføringsbok om kjønn og filosofi. Her presenterer Pettersen, som er dr.art. i filosofi, flere kvinners bidrag til tenkningens historie. Et eget kapittel er viet feministisk etikk, og et annet viktig tema er globalisering.
Ola Wikander begynte å studere latin som trettenåring, og siden fulgte gresk, gotisk og oskisk. I dag behersker den unge svensken et dusin døde språk og en del levende også. I fjor ga Pax ut «I døde språks selskap», og nå kommer «De indoeuropeiske språkenes historie». Forlaget lover leserne ”en entusiastisk innføring i en fascinerende historie”.
I romanen «Kaltenburg» maner Marcel Beyer frem et panorama over tysk og europeisk historie fra 1930-årene og opp til i dag. Ornitologen Hermann Funk vokser opp i Dresden etter å ha mistet begge foreldrene under bombingen av byen i 1945. Hans store forbilde under oppveksten er zoologen Ludwig Kaltenburg, en berømt, men eksentrisk forsker som holder til i en villa med en kaiekoloni på loftet, vaktler i stuen og fisker i underetasjen. Etter hvert blir Kaltenburg en slags farsfigur for Hermann. Samholdet dem imellom er sterkt, men måten de forholder seg til Øst-Tysklands utvikling og strenge regime på er svært forskjellig.
«Å bake kaker i Kigali» av Gaile Parkin sammenlignes med «Damenes detektivbyrå». Angel Tungaraza har nylig flyttet fra Tanzania til Rwanda med mann og fem foreldreløse barnebarn. Angel driver sitt eget lille hjemmebakeri, der hun baker de lekreste kaker til spesielle anledninger for naboene og vennene deres. Når kundene kommer for å bestille, blir de servert te og oppfordret til å fortelle historien sin. Sterke bånd knyttes, problemer løses, bryllup arrangeres og Angel selv får hjelp til å se i øynene en del smertefulle sannheter om bl.a. datterens død.
Les hele katalogen her.
Stikkord: høstlister
