Bokvåren kan fortone seg som et eneste stort gullrush, og blant gullfunnene denne våren er «Norsk familieleksikon» av Hilde Sophie Plau.
Den tidligere skuespilleren har skrevet en blanding av memoarbok og roman, og det er en bok som fortjener å bli tatt ut av hylla og stilt ut i bokhandelen.
Allerede bokens innledning bærer bud om at vi har å gjøre med en begavet forteller, og jeg blir umiddelbart nysgjerrig. Dette er en forfatter som velger sine ord med omhu og meisler en sterk tekst ut av dem. Det er mye poesi i Hilde Sophie Plaus språk.
Hilde vokser opp i etterkrigstidens Norge, i en stor familie med til dels ganske eksentriske medlemmer. Forfatteren har en god evne til å skildre mennesker. Personene står tydelig for leseren med sine karakterisktiske, noen ganger nesten eventyraktige trekk. Fortellingen oppleves som nær og levende.
Det fins et mylder av mennesketyper mellom disse permene, og det er fint – og noen ganger fælt – å ta del i Hildes opplevelser og se henne finne sin plass. Som leser sitter jeg igjen med en takknemlighet overfor forfatteren for at hun har villet dele denne historien med meg. Jeg kan tenke meg at det ikke har vært noen lett bok å skrive.
«Norsk familieleksikon» er et personlig dokument, men med sine presise observasjoner gir den samtidig et fint tidsbilde. Forfatteren byr på seg selv, men uten at jeg behøver å innta en ufrivillig rolle som kikker. Det er ærlig, sårt og vakkert, men samtidig skriver forfatteren på en sånn måte at noe også overlates til fantasien. Slik blir fortellingen personlig, men uten å bli for privat.
Stikkord: bokanbefaling
Loading ...
