Ingenting å tjene på e-bok

torsdag 5. november 2009, kl 1057

Omsetningen økte fra 0,3 millioner kroner til 0,8 millioner fra 2007 til 2008, skriver Dagens Næringsliv. Men omsetningen er fortsatt alt for liten til at det er mulig å drive lønnsomt.

Ifølge årsberetningen til Elittera er en avtalt emisjon med Cappelen Damm underkjent i Cappelen Damms styre, og Elittera har besluttet å selge ut deler av selskapets aktiva for å kunne imøtegå kreditorenes krav.

Cappelen Damm eier 32,4 prosent av Elittera.

Videre drift i Elittera skal ikke være i fare:
- Vi har nå fått finansieringen på plass og kan garantere at driften fortsetter, sier markedsansvarlig Thomas Schreiner til Dagens Næringsliv.

Han vil ikke si hvem det er som har gått inn med penger.

Utvalget av norske e-bøker på digitalbok.no er fortsatt beskjedent, og forlag som Aschehoug og Gyldendal har valgt å ikke distribuere e-bøker her.

Backlist fra Cappelen Damm og Samlaget utgjør hoveddelen av det som tilbys som e-bøk fra digitalbok.no

Stikkord: ,

Relaterte saker

Del denne artikkelen på:

3 kommentarer til «Ingenting å tjene på e-bok»

  1. Aksel sier:

    Hvis nettsidene hadde virket for mac ville digitalbok.no i alle fall ha solgt noen bøker til meg…

  2. Ola Thoresen sier:

    Så overraskeden!
    En bokhandel som ikke har noen bøker å selge, og ikke har noen kunder (hvor mange lesebrett som ikke er bundet til Amazon finnes i Norge i dag?) tjener ikke penger.

    Hvis noen nå bruker DETTE som argument for ikke å satse på ebøker på samme måte som musikkbransjen bruker argumentet “ingen kjøpte digital musikk i 2008″ som argument for ikke å satse mer på det blir jeg direkte oppgitt.

  3. Toralf Sandåker sier:

    Med de rammebetingelsene og den teknologien som e-bøker har i dag, finnes det ikke noe potensial utover et smalt nisjeprodukt. De fleste bøker i dag er sakprosabøker, og en stor andel av disse er avhengig av fargebilder for å kunne overføres til e-bokformat.

    To ting må på plass for at e-bøker i Norge skal bli “mainstream”:

    1. En åpen standard, uavhengig av maskinplattform, for innhold (PDF?)

    2. Lesebrett som kan brukes til mer enn å lese bøker, som har farger og lyd, mulighet for video og vanlige applikasjoner muliggjort via trådløst bredbånd. Disse må ikke være avhengige av å kobles til datamaskiner for å laste ned innholde, men må kunne kommunisere med datamaskiner uansett standard.

    Kort sagt: lesebrett må bli bærbare multimedieenheter med god lesbarhet, og både innhold og leser være basert på åpne standarder.

Skriv en kommentar