Norske bokhandler kjøper nå inn mer skjønnlitteratur enn sakprosa. Det er en ny utvikling i bokmarkedet.
Ser man på innkjøpsstatistikk over tid, har bokhandlene tradisjonelt kjøpt inn mer ny sakprosa enn ny skjønnlitteratur målt i nettoomsetning. Men nå ser man et skifte. Mens bokhandlene de første ni månedene i år kjøpte inn skjønnlitteratur for rundt 270 millioner kroner, er det tilsvarende tallet for sakprosa 239 millioner. På samme tid i fjor var tallene omvendt: Da stod sakprosainnkjøp for 272 millioner kroner, mens det ble kjøpt inn skjønnlitteratur for 258 millioner kroner.
Sakprosa har så langt i år hatt en nedgang på hele 12,1 prosent, mens skjønnlitteraturen har en framgang på 4,6 prosent. I tillegg har billigbøker en framgang på hele 17.4 prosent. Det meste som kommer ut i billigbok er skjønnlitterære titler.
Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk fagliterær forfatter- og oversetterforening, undrer seg over utviklingen.
- Det er ingen tvil om at sakprosafeltet de siste to årene har hatt et oppsving. Mediene tar sjangeren mer på alvor og innkjøpsordningen for sakprosa har blitt styrket. Det er ingenting som tyder på at kvaliteten i sakprosautgivelsene har blitt dårligere, tvert imot. Mitt inntrykk er at den økte oppmerksomheten rundt sakprosa generelt ikke har forplantet seg til bokhandel og bibliotek, og man kan lure på hvorfor, sier Andreassen.
- Det er ikke så enkelt som at høstens boklister inneholder flest potensielle skjønnlitterære bestselgere?
- Det er riktig at i et lite bokmarked som vårt, kan enkelttitler spille en stor rolle på salgsstatistikken. Likevel mener jeg denne utviklingen har dypere årsaker enn variasjoner i forlagenes høstlister, sier Andreassen.
Ole Moen, USA-ekspert og sakprosaforfatter, sa i et intervju med Bok & samfunn tidligere i høst at innkjøpspolitikken i bokhandel også kan ha et kjønnsaspekt ved seg, og at det kan gå utover sakprosaen.
- Det kan virke som kriminallitteraturen har blitt den nye nasjonallitteraturen her hjemme, og det er en uheldig utvikling. Jeg skal ikke klage på hvordan bokhandler har tatt imot mine tidligere bøker, og de har solgt godt. Men det faktum at det er en overvekt av kvinner i norsk bokhandel, tror jeg også kan få konsekvenser for hvilke type bøker og sjangre man prioriterer å kjøpe inn, sa Moen den gang.
Også Trond Andreassen tror det kan være noe i dette kjønnsaspektet.
- Jeg synes dette er et interessant og relevant tema som det er grunn til å se nærmere på. Man bør i så fall se på hvorvidt det har vært store endringer i kjønnssammensetningen på innkjøpssiden i kjedene de senere årene, og undersøke i hvilken grad dette kan ha innvirkning på innkjøpspolitikken, sier han.
John Tørres Thuv, administrerende direktør i Ark Bokhandel, er ikke enig i at kjønn spiller en rolle i forhold til innkjøp.
- Det er riktig at bokhandel gjennom lang tid har vært kvinnedominert, både når det gjelder ansatte og kunder, men nå ser vi en endring. I Ark jobber vi meget bevisst for å få flere menn inn i butikkene, og vi utvikler konsepter for å tiltrekke oss flere mannlige lesere. Dette virker, sier Thuv.
Han tror det er andre grunner til at sakprosa er på vikende front på innkjøpsstatistikken.
- Ser du på sjangre som «reise» og «mat og drikke», har dette tradisjonelt vært sterke sakprosasjangre. Dette er bokgrupper som er mer utsatt for digitalisering enn andre. Man finner lett matoppskrifter gjennom ulike nett-tjenester, og man er ikke lenger så avhengig av reiseguider for å finne fram i en storby hvis man har GPS tilgjengelig på mobilen. Dette er bare to eksempler som viser noe av utfordringene i dette markedet, sier Thuv.
Han mener også prisforskjeller på ulike bokgrupper kan forklare innkjøpsforskjeller.
- Prisen på skjønnlitterære bøker øker i takt med konsumprisindeksen, mens prisene på sakprosa har holdt seg konstant eller har gått litt ned i gjennomsnitt det siste året. Det betyr at volumnedgangen er mindre enn tallene viser på innkjøp av sakprosa, sier Thuv.
Morten Aas, kjededirektør i Libris, tror ikke det skjønnlitterære fokust vi ser nå, trenger å være et uttrykk for en varig endring i bokmarkedet.
- Dette har først og fremst med sesongvariasjoner å gjøre og akkurat nå kommer det ut veldig mye bra skjønnlitteratur. En del oversatte skjønnlitterære titler gjør det også meget godt i bokhandlene om dagen. At det nå selges mer skjønnlitteratur enn sakprosa, avspeiler hvordan markedet er akkurat nå, mener Aas.
Stikkord: bokhandler, innkjøpstall
