«Legenden om Sally Jones» er en fin bok å gripe til når man er i det melankolske hjørnet.
«Fortellingen begynner en tropisk uværsnatt for rundt hundre år siden. Da fødes en gorillaunge dypt i den afrikanske regnskogen. Verken måne eller stjerner lyser denne natten. Derfor spår flokkens eldste at den nyfødte kommer til å rammes av mange ulykker i fremtiden.»
Slik lyder den lite oppløftende åpningen på Jakob Wegelius’ vakre og sjelfulle bok. Gorillaen som etter hvert får navnet Sally Jones er født i Kongo, men blir fanget av belgiske offiserer på tyvjakt og sendt til byen Leopoldville for å bli solgt. Siden følger vi Sally på hennes farefulle ferd gjennom livet, en ferd som fører henne til flere ulike deler av verden der de fleste bare utnytter henne til egen vinning.
Heldigvis treffer Sally til slutt noen hun kan stole på og som ikke svikter henne, og boken munner ut i en slags moral om at blod ikke alltid er tykkere enn vann, og at den man kanskje minst venter det av, kan bli en venn. Dessuten pirker Wegelius også litt borti vår egen samvittighet, med tanke på hvordan «fremmede» kan bli behandlet den dag i dag.
Teksten er en integrert del av de fine, detaljrike og forseggjorte illustrasjonene. Det er også rom for variasjon innenfor det egne uttrykket. Jakob Wegelius viser seg som en god forteller, både gjennom ord og bilder.
«Legenden om Sally Jones» er en til tider tåredryppende, men aldri sentimental historie. Det er vanskelig å finne treffende ord for å beskrive denne boken uten å ty til klisjeer, men det ordet som kanskje kommer nærmest er «hudløs».
Holdbarhetsdato: langt inn i evigheten.
Boken er oversatt fra svensk av Cornelius Jakhelln.
Stikkord: bokanbefaling
