Juritzen har fått kritikk frå fleire hald den sista tida. I dag svarar han på skuldingane gjennom Aftenposten.
Her er innlegget:
De usynlige bøkene
Lavmål. «Hvis Juritzen er misfornøyd med forlagsbransjen, hvorfor ikke starte meierivirksomhet, med sloganet «rett fra juret …»»
Slik argumenterer Bjørn Smith-Simonsen, en nestor i bokbransjen, eier av Pax forlag og styremedlem i Den norske Forleggerforeningen. På dette nivået vil han diskutere fremtidens forlagsbransje.
I hans innlegg i Aftenposten denne uken slår han fast at «de store forlagene dominerer ikke».
Monopol.
I 2009 ble det omsatt bøker for 6,2 milliarder kroner. Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm står for drøyt 4,5 milliarder av dette beløpet. Det er hele 80 prosent. De tre har sammen monopol på distribusjon til bokhandel, og de kontrollerer alle de største bokbutikkene, bokklubbene, lydbokklubbene og nettbokhandelen.
Forsvarer systemet.
Hvorfor forsvarer Bjørn Smith-Simonsen dette systemet? Føler han seg som en av de store fordi han eier tre prosent av Bokklubben Nye Bøker?
Forleggerne Håkon Kolmannskog fra Manifest og Alexander Leborg fra Minuskel forlag føler seg ikke som en av del av de store, de er stolte medlemmer av Forleggerforeningens småforlagsutvalg. De er sikkert også stolte av den årlige katalogen «Årets beste bøker fra småforlagene i Den norske Forleggerforeningen».
Usynlige i butikkene.
Det er trist at de ikke forstår at de på denne måten er med på å legitimere et monopolsystem som gjør at deres bøker er usynlige i butikkene og ikke når frem til leseren. Hadde de ennå valgt å kalle sin forening «uavhengige forlag» så hadde de i alle fall valgt et positivt stempel.
Selvfølgelig ønsker jeg høyest mulig pris for mine bøker. Jeg er jo ikke dum, i alle fall ikke så dum. Men jeg har valgt andre veier for å fremme mine forfattere og resultatene taler for seg.
Stå sammen.
Nå som politikerne endelig skal evaluere bokavtalen, håper jeg alle uavhengige forlag kan stå sammen og kjempe for det som er viktig: Begrenset eierskap, lavere og faste rabatter fra forlag til bokkjedene, et billigere og klokere system for breddelitteraturen og forbud mot lukkede distribusjonskanaler.
Trist.
Det er trist at det er jeg som må heise dette flagget og ikke eieren av et forlag med Pax’ politiske historie. Jeg håper også at de som synes det er stas å sitte ved siden av de store i Forleggerforeningen innser at vi har samme mål: En fri og åpen bokbransje der tre aktører ikke tillates å kontrollere alle ledd og diktere vilkårene.
