Norske forlag kjemper en intens kamp mot NDLA. De gratis læremidlene NDLA utvikler, gjør konkurransesituasjonen på digitale læremidler for videregående opplæring svært vanskelig for forlagene.
NDLAs virksomhet kan på sikt føre til at elever ikke får andre pensumalternativer innen digitale læremidler.
Tirsdag formiddag inviterte Den norske Forleggerforening presse og andre interesserte til pressekonferanse på en videregående skole i Oslo for å se hva som rører seg i norske forlag på den digitale læremiddelsiden. Men mens forlag er nødt til å ta betalt for sine digitale læremidler, er NDLAs læremidler gratis, noe som skaper en urimelig konkurransesituasjon, mener forlagssiden.
- Vi ønsker også å kunne være til stede på den digitale arenaen. Vi har utviklet mange digitale læremidler og gjør det fortsatt. Men, i og med at skolene får dette gratis fra deres egen produsent, hvordan skal det være mulig for forlagene å utvikle læremidler som de må ta betalt for, sa Per Christian Opsahl, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, til NRK tidligere i dag.
Leder i Forleggerforeningens læremiddelutvalg, Tom Skovdahl, sa under dagens pressekonferanse at det er utfordrende å få økonomi ut av digitale læremidler.
- På samme måte som med multimediabransjen ellers, er vi helt avhengige av å finne en bærekraftig finansieringsordning for produktene våre. I dag er svært mange av de digitale læremidlene gratis å bruke, noe de fleste vet ikke vil fungere over tid. Vi arbeider med å finne løsninger for tilgjengelighet av produktene våre som er nyttige for brukerne våre og som vi kan leve med rent økonomisk. Samtidig er vi klar over at vi ikke kan gjøre dette arbeidet alene. Vi trenger hjelp fra styresmaktene til å stimulere konkurransen og utvikle et mer modent marked, sa Skovdahl.
Om NDLA hadde Skovdahl følgende kommentar.
- Vi samarbeider gjerne med NDLA, men så lenge NDLA er innholdsutvikler, kan vi ikke samarbeide. Da er de en konkurrent, sa han.
Ulovlig statsstøtte, mener jurist
Nå tyder mye på at NDLAs virksomhet også strider mot EØS-avtalen.
Jurist Olav Kolstad har på oppdrag fra Den norske Forleggerforening gjennomført en EØS-rettslig vurdering av NDLA, for å finne ut om statsstøtten NDLA får strider mot EØS-avtalen. Det er i EØS-avtalens artikkel 61 (1) forbudet mot statsstøtten formuleres.
- Etter min oppfatning er det liten tvil om at NDLA mottar ulovlig statsstøtte og at virksomheten virker konkurransehemmende, sier Olav Kolstad.
- Forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen har som formål å sikre like konkurransevilkår mellom aktører. Offentlig støtte til noen foretak vil favorisere disse, og er således konkurransehemmende, sier Kolstad og mener måten NDLA finansieres på, strider mot EØS-avtalen.
- Staten har opprettet en produsent av digitale læremidler gjennom NDLA. NDLA tilbyr sine læremidler i et marked hvor det også er private aktører som tilbyr konkurrerende produkter. Men NDLA kan tilby sine produkter gratis, i og med at de får statsstøtte. De privateide forlagene på den annen side er nødt til å ta betalt for sine produkter for å betjene alle sine kostnader. Hvordan skal de private aktørene kunne konkurrere med et helt gratis alternativ, spør Olav Kolstad.
Rapporten er gjort på oppdrag fra Forleggerforeningen, og man kan innvende at dette er et bestillingsverk som gir de svarene Forleggerforeningen ønsker å høre.
- Juss er ingen eksakt vitenskap, og i rapporten peker jeg også på at det finnes motargumenter til at NDLA bryter EØS-avtalen. Særlig er spørsmålet om hvorvidt NDLA driver en økonomisk virksomhet diskutabelt. Men jeg mener NDLA faller innenfor statsstøttereglene, og således bryter med EØS-avtalen, sier Kolstad.
Styreleder i NDLA, Marit Schønberg, er uenig i Kolstads vurdering.
- Vi utredet selvfølgelig lovligheten før oppstarten av NDLA og har nå fått en fersk juridisk betenkning som sier at det vi gjør er en del av fylkeskommunenes kjerneområde og dermed ikke lovstridig, sier hun til Klassekampen.
NDLA har som målsetning at 40 prosent av det som utvikles av digitale læremidler, skal kjøpes inn fra andre innholdsleverandører, som for eksempel forlag.
- Er det ikke en formildende omstendighet at NDLA bruker noe av statsstøtten til å kjøpe inn læremidler fra kommersielle aktører?
- Det har egentlig ingenting å si i forhold til statsstøtteregelen. Poenget er at de private konkurrentene ikke har noen sjanse til å konkurrere med en aktør som får dekket alle sine kostnader gjennom statsstøtte og som kan tilby et gratis produkt til de videregående skolene. Følger man økonomisk logikk, vil skolene velge det alternativet som er billigst, det vil si NDLA. På sikt vil det ikke bli noen private aktører igjen i dette markedet, sier Kolstad.
Kunnskapsdepartementet har innrømmet at de er noe urolig for den posisjonen NDLA kan få, men har likevel ikke foretatt seg noe i sakens anledning.
- Jeg tror dette er en sak det har gått politisk prestisje i, sier Kolstad.
Nå har Den norske Forleggerforening bestemt seg for å klage inn saken for ESA, kontrollorganet i EØS.
Stikkord: læremidler, statsstøtte
