Ketil Bjørnstad er nominert til Independent Foreign Fiction Prize.

«Til musikken» er oversatt til engelsk av Deborah Dawkin og Erik Skuggevik og utgitt på Maia Press, et forlag som har satset på flere norske forfattere.

Listen over de nominerte finnes her.

Independent Foreign Fiction Prize deles ut årlig til den beste skjønnlitterære bok oversatt til engelsk og publisert i Storbritannia. Per Petterson vant for øvrig denne prisen i 2006 for «Ut og stjæle hester», som første og foreløpig eneste norske forfatter.

Lars Mæhle er vinner av Kulturdepartementets litteraturpris.

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomsbøker deles ut innenfor sju ulike kategorier, og følgende vinnere er kåret i de andre kategoriene.

Bildebokprisen på 60.000 kroner (deles mellom forfatter og illustratør):

Bjørn F. Rørvik (forfatter) og Gry Moursund:
«Bukkene Bruse på badeland»

Fagbokprisen på 60.000 kroner (deles mellom forfatter og illustratør):

Øyvind Holen (forfatter) og Mikael Noguchi (illustratør):
«Hiphop: graffiti, rap, breaking, dj-ing»

Debutantprisen på 30.000 kroner:

Baroch Tendler (pseudonym): «Jakten»

Illustrasjonsprisen på 30.000 kroner:

Marvin Halleraker for illustrasjonene til Bjørn Sortlands «Halleluja»

Oversetterprisen på 30.000 kroner:

Øystein Vidnes for oversettelsen av Cory Doctorows «Veslebror ser deg»

Tegneserieprisen på 30.000 kroner:

Bendik Kaltenborn: «Serier som vil deg vel»

Gail Hareven fra Israel har skrevet den beste oversatte romanen utgitt i USA i fjor.

Gail Hareven har skrevet seks romaner og tre novellesamlinger. «The Confessions of Noa Weber» er hennes første bok på engelsk.

Blant de 25 forfatterne som var nominert til denne prisen, var også Jan Kjærstad. Han var nominert for «Oppdageren» («The Discoverer»). Andre nominerte var Orhan Pamuk, J.M.G. Le Clézio og Hugo Claus.

Det var vanskelig å kåre en vinner, sier Chad W. Post i Three Percent Press i en pressemelding.

– Det var fire–fem titler som alle ville vært verdige vinnere. Dette viser at det er mange kvalitetsbøker som blir oversatt til engelsk. I løpet av de siste tre årene har vi hatt vinnere fra fem ulike forlag og bøker fra fem ulike språk. Til tross for at det er en liten prosentandel av bøkene som kommer ut i USA som er oversatt, er det likevel mange svært gode bøker fra ulike deler av verden som faktisk finner veien hit, sier han.

I tillegg til beste oversatte roman, kåres også beste oversatte diktsamling. Årets pris gikk til «The Russian Version» av Elena Fanailova, oversatt fra russisk av Genya Turovskaya og Stephanie Sandler.

Three Percent Press ved universitetet i Rochester i USA er en ressurs for alle som er interessert i å vite mer om samtidslitteratur fra andre språkområder enn de anglo-amerikanske. Navnet spiller på det faktum at bare tre prosent av de bøkene som blir utgitt på det amerikanske markedet er oversettelser.

Tomas Espedal ble kritikernes favoritt i 2009, selv om mange holdt en knapp på at Karl Ove Knausgård skulle få årets Kritikerpris.

- Den ypperste anerkjennelsen en forfatter kan få, er fra andre forfattere som liker det man gjør. Den nest beste anerkjennelsen er den man får fra kritikerne, sa Tomas Espedal da han mottok Kritikerprisen for beste voksenbok på Litteraturhuset i Oslo torsdag formiddag.

Tomas Espedal debuterte i 1988 med “En vill flukt av parfymer” og har til sammen utgitt ti bøker på Gyldendal.

- Jeg elsker å arbeide med språket og å lese og skrive bøker. Jeg har aldri forstått de som leser på grunn av tidsfordriv og underholdning, jeg leser av grunner som er vanskelig å gjøre rede for. Motivasjonen min for å skrive er å forske i språket, og den friheten som ligger i det, sa Espedal videre i sin takketale.

Kritikerprisen for beste barnebok gikk til Maria Parr for boken “Tonje Glimmerdal”.

- Boken din er en forleggers drøm. Den er elsket både blant kritikere og lesere. Dette er en bok der absolutt alt stemmer, sa forlagssjef for litteratur i Samlaget, Margit Walsøe da hun gratulerte Parr med prisen.

Boken har nå nådd et opplag på rundt 13.000 eksemplarer ifølge forlaget, og var den mest solgte norske barneboken i 2009.

Det var en glad prisvinner som takket for hederen fra kritikerne.

- Dette er ganske overveldende. Tusen takk til kritikerne, det er gjevt å få en pris fra de som har som jobb å være kritiske til litteraturen. Jeg sier som “Pølsa” Pettersen som tok OL-gull i Vancouver: Det er godt lagarbeid som ligger bak, og Tonje Glimmerdal hadde ikke blitt som hun er uten de som har hjulpet boken fram i Samlaget. Det er flott å jobbe med folk som tar barnelitteraturen så alvorlig, sa Maria Parr da hun mottok prisen.

Kritikerprisen til beste litteraturkritiker gikk til Tor Øystein Øverås som skriver anmeldelser for Klassekampen og Morgenbladet. Men han fikk i første rekke prisen for boken “Livet! Litteraturen” som er en essaysamling over ulike europeiske romaner og forfatterskap.

Kritikerprisen for beste oversatte roman blir delt ut 13. mars under arrangementet Oversatte dager.

Jon Øystein Flink ble vinner av Ungdommens kritikerpris.

I «Sex, død og ekteskap» gjør jeg-fortelleren sitt ytterste for å ta sitt eget liv. Vi følger hovedpersonen – en norsk forfatter på 32 år – fra selvmordsforsøket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi til den siste scenen der jeg-fortelleren sitter dødelig såret, på utestedet Valka i Oslo.

Juryen har bestått av 210 elever fra ni klasser ved ulike videregående skoler rundt omkring i landet. Representanter for juryen uttalte at Flinks bok appellerer til forskjellige lesere, at den er uten dødspunkter og at den kan leses som en underholdningsroman samtidig som det er mulig for leseren å gå i dybden.

Det er Foreningen !les, Norsk kritikerlag, Utdanningsforbundet, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening som står bak prisen.

Kristian Finborud (f. 1964) kjem frå Porsgrunn, men er busett på Voss der han jobbar som kunstnar.

Desto dystrare tema kan ein lese om i «Trolldomsprosesser» av Liv Willumsen. Forfattaren har samla rettsdokumenta frå hekseprosessane i Finnmark på 1600-tallet. Av kun 3000 innbyggjarar vart 135 menneske stilt for retten, tiltalt for å stå i ledtog med djevelen. Boka kjem også i engelsk utgåve og blir eit unikt historisk dokument. Det er tidlegare ikkje utgitt noko tilsvarande i Europa. ifølge forlaget. 


Eit anna historisk dokument blir praktboka «Årdal– kamp, krefter, kunnskap», utgitt i samband med kommunen si 150-årsmarkering. Boka har særleg fokus på framveksten av storindustrien i bygda, og korleis hjørnesteinbedrifta har farga heile lokalsamfunnet. 


I mai kjem «Frukt- og bærboka» (foreløpig tittel) av landbruksrådgjevar Olav Sørum. Boka har eit rikhaldig fotomateriale som syner nytte- og skadedyr på frukttre og bær. 


«Forelska» vart kåra til årets barnebok i Frankrike i 2003 og handlar om forelsking og kjærleik sett frå barna sin ståstad. Kva betyr det å vera forelska, og kvifor snakkar alle om det?

I mai gir forlaget ut to barnebøker av Manuela Olten, forfattaren av «Liten-på-jord-Tor». «Bestevenner» handlar om to gode vener som kranglar, og i «Ekte mannfolk» fortel Olten om bråkete og tøffe gutar som kanskje ikkje er så tøffe likevel?

Boka skildrer også hvordan kvinnene i Den dominikanske republikk tar opp kampen mot fattigdommen. Mange tvinges ut i prostitusjon, og nesten alle ønsker å gifte seg med en utenlandsk mann. Forfatteren viser hvordan vestlige byråer spekulerer i dette.

Lars Sandvig (f.1959) har i 25 år reist mye i Latin-Amerika, han har bl.a. vært med på å bygge et barnehjem i Ecuador og arbeidet som frivillig i mikrolånorganisasjonen Esperanza.

«Elmers klode» av Knut Samset er en bok om begynnelsen, utviklingen og slutten på menneskets tid på planten Jorden.

Elmer er et lite dyr med stor tro på seg selv og sine muligheter. Men han er så altfor liten. I sin avmektighet tar han opp kampen mot naturen for å gjøre seg uavhengig av den. Med flid og oppfinnsomhet og ustoppelig energi er han langt på vei til å lykkes, men noe går galt.

Boka handler om brytningen mellom kulturen, eller det menneskeskapte – og naturen. Historien illustrerer det mest dramatiske veiskillet vi står overfor i vår tid til nå og konsekvensene av valgene vi må ta. Fremstillingen inneholder en god porsjon humor, først og fremt formidlet gjennom illustrasjonene. Boka kan ifølge forlaget leses som en historie både for voksne og barn. Det arbeides med å lansere et interaktivt online-spill samtidig med boklanseringen.

Knut Samset er teknolog og samfunnsviter og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han er også faglitterær forfatter med mer enn 150 publikasjoner hvorav en rekke fagbøker. Han har vært journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad.

«Frittgående barn. Hvordan gi barna dine friheten du hadde uten å bli gal av bekymring» er skrevet av Leonore Skenazy. Vestlige land fikk på 00-tallet egne ord for overbeskyttende og overivrige foreldre: Skandinaviske «curlingforeldre» koster isen så barna friksjonsfritt kan gli framover i livet. Canadiske «snøplogforeldre» og amerikanske «helikopterforeldre» betegner det samme: Detaljstyrende foreldre som har problemer med å slippe barna av syne.

Både i boka og på den tilhørende bloggen, som nylig ble kåret til USAs «mest kontroversielle foreldreblogg», framstår Skenazy ifølge forlaget som en ansvarlig og moderat utfordrer av angsten for alt som kan skje et frittgående barn. Hun vil ikke avskaffe verken bilseter, redningsvester eller sykkelhjelmer. Målet er ikke aktivt å oppsøke faktiske farer, men handle ut fra hva som reelt er risikabelt for barn, ikke ut fra frykt for fantomfarer.

Fysioterapeutene Anders Berget og Lennart Krohn-Hansen står bak boka «Slyngetrening». Selve konseptet med slyngetrening har vært brukt av fysioterapeuter i Norge siden 90-tallet, men det er de to siste årene det har begynt å bli populært på fitnessmarkedet. Slynger markedsføres også som hjemmetreningsprodukter, og det finnes “basispakker” som kan festes i dørkarmer eller skrus opp i taket.

Berget og Krohn-Hansen har brukt slyngetrening aktivt over flere år i sitt arbeid. De har erfaring som personlig trener fra både Elixia og SATS og begge er i dag involvert med Elixia. Boka blir illustrert med fargebilder og viser hvordan en skal sette sammen et komplett treningsprogram.

«Harmonisk hundehold» er den femte boka til hundeeksperten Rolf Aarkvisla. Her får du kunnskaper om hundens atferd og språk, oppdragelse og dressur av hund fra valp til voksen. Du får også innsikt i trening av hund til ulike konkurranseformer. Du lærer om sporsøk, rundering, agility og lydighet.
Boka gir informasjon om et stort antall raser, og tar også for seg sykdom og skader hos hund, hund og lovverk m.m.

«Livet på dyreklinikken» er en samling historier fra dagliglivet på forskjellige dyreklinikker, små og store, offentlige og private. De triste historiene, men også de hyggelige historiene, de som griper hjertet, og de som gir håp. Men her er også historier der utfallet ikke blir som eier hadde håpet.

Her finner man korte fortellinger om pasienter som kommer innom klinikken og lengre historier om pasienter med alvorlige sykehistorier, alle basert på samtaler med eier og veterinær eller annen behandler, samt egen observasjon.

Taran L. Bjørnstad er nominert til Kulturdepartementets litteraturpris for romanen «DBY»

Denne nomineringen er nok en triumf for Maria Parr og hennes roman «Tonje Glimmerdal». I tillegg til at den vant Brageprisen, ble den nominert til Bokhandlerprisen, og er også nominert til Kritikerprisen. Nylig ble Maria Parr også tildelt Teskjekjerringprisen.

Taran L. Bjørnstads «DBY» er en roman for ungdom, mens Lars Mæhles «Landet under isen» kombinerer fantasy- og krimsjangeren.

De nominerte til Bildebokprisen er:

Gro Dahle og Svein Nyhus (ill.): «God natt, natt»
Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande (ill.): «Det første barnet på månen»
Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (ill).: «Bukkene Bruse på badeland»

De nominerte til Fagbokprisen er:

Anna Fiske: «Små og store ting som du kan lage selv»
Øyvind Holen og Mikael Noguchi (ill.): «Hiphop, graffiti, breaking og dj-ing»
Anne Thelle: «Anime – hva er det? Historier om japansk animasjonsfilm»

De nominerte til Debutantprisen er:

Iram Haq og Endre Skandfer (ill.): «Skylappjenta»
Henriette Nilsen: «Hva liker Muskatt?»
Baroch Tendler: «Jakten»

De nominerte til Illustrasjonsprisen er:

Anja Bjorli Dahle for illustrasjonene til Eva Jensens «Skog, eller noko som har med skog å gjere»
Per Dybvig for illustrasjonene til Thomas Framnes’ «Storm og Albrikt lærer å svømme»
Marvin Halleraker for illustrasjonene til Bjørn Sortlands «Halleluja»

De nominerte til Oversetterprisen er:

Elling Borgersrud for oversettelsen av Thomas Fröhling: «Kong Steves selvlysende hiphop-bibel»
Johan Grip for oversettelsen av Sonya Hartnett: «Sommerfugl»
Øystein Vidnes for oversettelsen av Cory Doctorow: «Veslebror ser deg»

De nominerte til Tegneserieprisen er:

Flu Hartberg: «Horgan»
Bendik Kaltenborn: «Serier som vil deg vel»
Øystein Runde: «Soga om Olav Sleggja»

Hele 11 av de 21 bøkene er gitt ut av Cappelen Damm, mens fem av dem er kommet ut på Samlaget. Gyldendal har én av de nominerte titlene, det samme har Omnipax. Aschehoug har ingen nominerte i år.

Prisene deles ut 12. mars, av kulturminister Anniken Huitfeldt. Mer om de nominerte kan leses her.

Sofi Oksanen er en av Finlands fremste forfattere.

Ina Åsheim debuterer med romanen «Mamma vet ikke hva som er deilig», som er sett gjennom et barns øyne. Barnet drives av lyst og nysgjerrighet og utfolder seg i trærne, i skogen, i huset. Møtet mellom barnet og foreldrene avdekker ulike behov og situasjoner der utfallet ikke er gitt. Barnet beskriver omgivelsene sine med et åpent blikk og med stor sårbarhet.

Debutant er også Kathrine Nedrejord fra Trondheim. Hun har skrevet romanen «Transitt», om en ung kvinne som flytter hjem til Oslo etter å ha bodd i Paris i lengre tid. I Frankrike har hun hatt et intenst kjærlighetsforhold til Simon, som er gift og har et barn, og som hun oppdager at venter ett til. Hun forsøker å slå seg til ro i Norge, glemme Simon, og ta opp igjen kontakten med moren og søsteren. Så en dag ringer Simon og sier at han vil komme på besøk.

Den fjerde debutanten er Roy Normann, som har skrevet diktsamlingen «Reseptor». Her knyttes sansene og inntrykkene til en stadig skiftende omverden, og den påfallende subjektløsheten er en forutsetning for den lyttingen og framvisningen som skjer i diktene, heter det i omtalen av «Reseptor».

Line Baugstø kommer med romanen «Regntid», om Gro som er 37 år, frilansjournalist og tobarnsmor. Romanen blir karakterisert både som en kjærlighetsfortelling og en analyse av norsk bistand.

«Romberg. Kvinner og kriminalitet» har Tormod Haugland kalt sin nye roman, som er en lek med krimsjangeren. Patrik Øksnes lever av å framføre foredrag for sin bror Paal. På oppdrag i Bergen blir han innkvartert på det samme hotellet som Martin Romberg ble funnet død for en tid tilbake, en sak som siden har opptatt Patrik.

Lisbeth Hiide har skrevet «Min fars hund»; en moderne fabel preget av overdrivelser, forstørrelser, bevisste feilproporsjoneringer og en særpreget blanding av inderlighet og kynisme.

Ståle Huse, som tidligere har gitt ut romanen «La Zona Rosa», kommer nå med «Hjemløse barn». Her følger vi en ung mann som i sin håpløse lengsel etter anerkjennelse fra sin far, og etter en mann som vil være sammen med ham og som er glad i ham, vandrer hvileløst rundt i gatene i Oslo på jakt etter kjærlighet.

«Syn» er Kristin Ribes fjerde roman. En tolv år gammel gutt bor sammen med faren sin, de lever sitt liv, men plutselig en dag er alt annerledes. Gutten er kreftsyk. Hva blir viktig i en kamp for livet? Romanen reiser store spørsmål og trekker tråder til norrøn dødsmytologi og sagn fra en stor kulturkrets.

Gerd Kvanvigs «Meldinger fra Dødskloden» er en samling vitnesbyrd fra en utrydningstruet menneskehet. Det er meldinger om liv, om skjønnhet og velsignelse, om drap og ødeleggelse, om sorg og ensomhet og kjærlighet.

«Døden i Baugen» er Jon Michelets tolvte bok om Vilhelm Thygesen, som nå er blitt 72 år, pensjonert advokat og frimerketuskhandler. Men når politiet står fast, må Thygesen trå til.

Oversatt
Eleanor Cattons debutroman «Prøve» har vakt internasjonal oppsikt og har vunnet priser både i forfatterens hjemland New Zealand og i England. En sexskandale – et forhold mellom en lærer og en elev – ryster en gruppe tenåringsjenter og bringer fram en ny bevissthet om egen kraft og mulig makt. Plutselig er jentene i offentlighetens rampelys, og det snur enhver handling til en bevisst fremførelse og ethvert rom til en scene. På den lokale dramaskolen får noen ideen om å lage en elevforestilling om forholdet mellom Victoria og musikklæreren. Da går grensene mellom den virkelige verden og teaterverdenen i full oppløsning.

Finske Sofi Oksanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Utrenskning», en roman som har fått både Runebergprisen og Finlandiaprisen. En dag i 1992 finner den gamle kvinnen Aliide en forkommen ung jente på tunet utenfor huset. Aliide blir først urolig og skremt, men så vinner medfølelsen, og hun tar Zara inn. Aliide har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland, Zara har vokst opp i det østlige Russland og har søkt lykken i Tyskland, men er nå på flukt fra menn som forfølger henne. Gradvis blir vi klar over hvilke bånd som forener de to kvinnene, og en fortelling om en familie som går i oppløsning når et samfunn får nye makthavere. Handlingen foregår dels under krigen og den sovjetiske okkupasjonen på 1940-tallet i Estland, dels på begynnelsen av 90-tallet når et nytt Europa tar form etter murens fall.

Mikhail Sjisjkin regnes som en av Russlands fremste yngre forfattere, og «Venushår» er til nå hans mest sentrale verk. En navnløs tolk – kalt tolkeren – intervjuer tsjetsjenske asylsøkere i Sveits, som gir ham historier; sanne og usanne. I pausene leser han Xenofon, om greske leiesoldater og persernes felttog over to tusen år tidligere. Men han har også hodet fullt av minner om sin fraskilte kone og deres liv sammen, og han skriver brev til sønnen som han aldri sender. Planen om en biografi om den store russiske romansangerinnen Bella faller sammen da hun dør før han får intervjuet henne. Men hennes dagbøker, som strekker seg over russisk og sovjetisk historie fra førrevolusjonær tid til siste halvdel av det 20. århundre, blir en viktig del av romanen.

Les hele vårlisten her.

Det klassiske Penguin-designet pryder en lang rekke tilleggsprodukter – til glede for boklesere med samlemani.

Merkenavnet Penguin er blitt så sterkt at det kan brukes til mer enn å lokke til seg forfattere. Såkalt «merchandising» er et kjent fenomen, også i bokbransjen. Det fins en rekke produkter – dukker, spill, sengetøy osv. – basert på for eksempel kjente barnebokskikkelser.

De første Penguin-produktene kom i 2003, i form av kopper der motivet rett og slett er omslagene til noen av de klassiske Penguin-pocketbøkene. Disse koppene er etter hvert blitt svært så populære blant bokelskere. Siden er sortimentet utvidet med flere andre produkter: notatbøker, blyanter, håndklær, solstoler og tøyvesker. Det siste som er kommet på markedet, er et spill.

Flere av Penguin-kolleksjonene har for øvrig vunnet designpriser.

Svenskehandel
Uppsala English Bookshop, som har én butikk i Uppsala og én i Gamla Stan i Stockholm, er blant de som selger Penguin-produkter. I tillegg til salg gjennom de fysiske bokhandlene, selger de også gjennom postordre og på den årlige bokmessen i Göteborg.
Bokhandler Jan Smedh kan fortelle om stor interesse fra kundene.

– Det er koppene som er mest populære. Det fins et trettitalls ulike varianter, og de mest populære er Jane Austen og Agatha Christie. Også kjøkkenhåndklærne går bra, og vi selger også en del solstoler om sommeren. Det er som oftest kunder som kjøper bøker som også kjøper disse tilleggsproduktene, og hovedvekten av kundene er kvinner mellom 30 og 50 år, sier Jan Smedh i en e-post.

Han gjør oppmerksom på at forlaget selv ikke har noe med denne produksjonen å gjøre, og produktene selges heller ikke gjennom forlaget.

Børs og katedral
Det er imidlertid ikke alle som er like begeistret. Anthony Cummins, som er litteraturviter og kommentator i den britiske avisen The Guardian, lar seg provosere av at en notatbok med omslag fra en kjent klassiker koster langt mer enn romanen. Mens kundene må punge ut med 14 pund for en notatbok, er det for eksempel mulig å kjøpe Emily Brontës roman «Wuthering Heights» for 2,50 pund. Cummins mener det er med på å forringe verdien av litteraturen når tilleggprodukter av denne typen blir viktigere salgsobjekter.

Tony Davis, designeren bak flere av disse produktene, svarer på denne kritikken ved å vise til at dette er produkter som bidrar til å fremme lesning. Han ser på koppene og resten av Penguin-sortimentet som en hyllest til litteraturen, og mener at de bidrar til at også bøkene når ut til et nytt publikum. Dessuten hevder Tony Davis at produktene er viktige for små uavhengige, bokhandler som trenger et supplement til boksalget. «Jeg mener at alt som kan få folk interessert i ord og bøker er av det gode», skriver han i sitt motsvar til den kritiske litteraturviteren.