Cappelen Damm har tilgang til over 6.000 utsalgssteder i massemarkedet landet over. Det gir god inntjening for forlaget.

For første gang presenterer Bransjestatistikken fra Den norske Forleggerforening tall som viser hvor mye medlemsforlag distribuerer av underholdningslitteratur. Her kommer det fram at Cappelen Damm omsetter underholdningslitteratur for 110 millioner kroner årlig gjennom Bladcentralen. I tillegg distribuerer Cappelen Damm også en stor andel billigbøker (bokgruppe 5) gjennom dette systemet, men hvor mye vil ikke Cappelen Damm si noe om.

- Av konkurransemessige hensyn ønsker vi ikke å gå ut med dette tallet, sier direktør i Cappelen Damm, Tom Dahl.

Det man likevel vet via Bransjestatistikken er at Cappelen Damms billigbokomsetning er på 110 millioner kroner hvert år. Hvis man antar at 40 millioner av dette går gjennom Bladcentralen, betyr det at rundt 20 prosent av forlagets totale omsetning går gjennom denne kanalen.

- Ja, Bladcentralen er en viktig kanal for oss. Cappelen Damm har vært i seriemarkedet i mange år og har bygd opp mye kompetanse på dette feltet. Det er en stor jobb å fornye og utvikle nye norske serier og markedsføre dem. I dag har forlagene rundt 30 norske serier ute i markedet, og for ti år siden var det ca. 15, så konkurransen er en helt annen nå, sier Tom Dahl.

Det er kun aktører som eier Bladcenralen som har tilgang til denne kanalen. Cappelen Damm, Schibsted og Aller er inne på eiersiden og kan dermed distribuere seriebøker til omlag 6.000 utsalgssteder i massemarkedet på landsbasis.

Da Cappelen og Damm fusjonerte, klagde Gyldendal Cappelen Damm inn for konkurransetilsynet med utgangspunkt i Bladcentralens posisjon. Gyldendal mente at det var konkurransevridende at kun eierforlag har tilgang til Bladcentralen og at det stenger andre aktører ute fra dette markedet. Konkurransetilsynet ga ikke Gyldendal medhold i klagen.

- Burde ikke Bladcentralen være en åpen distribusjonskanal slik distribusjonskanalene for bøker er?

- Konkurransetilsynet behandlet jo dette grundig i forbindelse med fusjonen, så det skal vel ikke føres noen omkamp nå. Vi har etablert Månedens Bestselgere i dagligvare, hvor også andre forlag kan være med. Noen har valgt å bli med, andre har valgt å stå utenfor. Det er selvsagt heller ikke noe i veien for andre aktører å konkurrere med Bladcentralen på distribusjon til massemarkedet, for eksempel forlag som eier distribusjonssentraler. Det ligger ingen konkurransehindringer i veien for dette, presiserer Dahl.

Ikke fornøyd med situasjonen
Geir Mork, konsernsjef i Gyldendal ASA, er ikke fornøyd med Gyldendals tilgang til massemarkedet.

- Adgangen til massemarkedet er noe som opptar oss, og vi er ikke tilfreds med dagens situasjon. Vi fikk ikke medhold fra konkurransetilsynet i vårt syn på at Bladcentralens distribusjonsmodell er et hinder for andre aktører som ønsker å satse på dette markedet. Nå ser vi på flere muligheter enn Bladcentralen for å få bedre tilgang til massemarkedet, sier Mork.

- Så det er aktuelt for Gyldendal å satse på serielitteratur i framtiden og finne en vei ut til massemarkedet?

- Jeg sier ikke at vi skal satse på serielitteratur. Dette kan vi foreløpig lite om og her har andre aktører vært imponerende flinke. Vi er mest opptatt av distribusjon av våre pocketbøker og bestselgere til massemarkedskanaler som dagligvare og kiosk. Vi har mange utgivelser som vil være attraktive for dagligvaremarkedet, og det finnes alternative veier inn, sier Mork.

Ifølge årsberetningen til Elittera er en avtalt emisjon med Cappelen Damm underkjent i Cappelen Damms styre, og Elittera har besluttet å selge ut deler av selskapets aktiva for å kunne imøtegå kreditorenes krav.

Cappelen Damm eier 32,4 prosent av Elittera.

Videre drift i Elittera skal ikke være i fare:
- Vi har nå fått finansieringen på plass og kan garantere at driften fortsetter, sier markedsansvarlig Thomas Schreiner til Dagens Næringsliv.

Han vil ikke si hvem det er som har gått inn med penger.

Utvalget av norske e-bøker på digitalbok.no er fortsatt beskjedent, og forlag som Aschehoug og Gyldendal har valgt å ikke distribuere e-bøker her.

Backlist fra Cappelen Damm og Samlaget utgjør hoveddelen av det som tilbys som e-bøk fra digitalbok.no

Bohlund sier også at forlagenes salgstap er større enn bokhandelens. Han forklarer dette blant annet med at bokhandler har vært restriktive på å kjøpe inn bøker fra forlag, og har vært mer opptatt av å redusere egne varelagre.

Det har blitt langt mer krevende å drive Pocketforlaget enn Aschehoug tenkte seg.

- For å svare på spørsmålet om hvordan det går med Pocketforlaget, så går det ikke så veldig bra.

Det sier Kari Spjeldnæs, forlagsdirektør for litteratur i Aschehoug. Det er to år siden oppstarten av billigbokforlaget. “Kjøp en bok og en pølse” ble nærmest et slagord i media etter Pax-forlegger Bjørn Smith Simonsens uttalelse om at bøker skulle bli lettere å få tak i enn pølser.

Aschehoug-forlegger William Nygaard fortalte at forlaget skulle satse på gode forfatterskap som ikke hadde hatt mulighet til å komme helt i front i butikken. Pocketforlaget ble det første norske billigbokforlaget, og ville satse på gjenbruk av tidligere utgivelser, primært av oversatt litteratur.

Vanskelig marked
- Pocketforlaget har ikke lykkes i å løfte fram titler til å bli så salgbare som vi ønsket, sier Spjeldnæs.

- Vi har et kommersielt bokmarked i Norge, og det er en kjensgjerning at det er vanskelig å løfte fram nye forfattere og titler som ikke er kjent på forhånd. Det er enda mer krevende enn vi trodde å skape nye bestselgere på billigboksiden.

- Går det mot avvikling av forlaget?

- Vi har gitt ut veldig mange fine titler, og det er ingen grunn til at de ikke skal selge videre. Så vi ser for oss en moderat til liten aktivitet videre, hvor vi fokuserer på å selge det som alt er gitt ut.

- Så det vil ikke komme nye titler fra Pocketforlaget?

- Jeg sier ikke at det absolutt ikke vil komme noe, men vi vil være svært forsiktige. Sånn som det ser ut nå, er politikken at det vil bli få eller ingen nyutgivelser.

Målet ved oppstarten var å gi ut mellom 20 og 30 titler i året, men i sin levetid har forlaget bare gitt ut 24 titler.

- Var oppstartsmålet for ambisiøst?

- Vi har lagt ambisjonene veldig ned. 20-30 nye utgivelser per år var et ønske som viste seg ikke å være mulig å gjennomføre.

Oversetterkonflikt
At forlaget har satset på oversatt litteratur, er en av grunnene til at utgivelsene nå har bremset opp. Uenighet om rettigheter ved oversettelse har tæret hardt på både energien og økonomien.

- Konflikten vi har hatt med Oversetterforeningen har ført til en så stor usikkerhet om økonomien i Pocketforlagets utgivelser at vi ikke har kunnet tenke videre, sier hun.

Spjeldnæs forteller at striden har stått om tolkningen av oversetteravtalen, og om hvorvidt et forlag kan overdra retten til utgivelse av en oversettelse til et annet forlag.

- Det har vært en vanskelig sak for Pocketforlaget, som har gjort at vi heller ikke har kunnet satse for fullt på redaksjonell videreutvikling, sier hun.

Geir Mork er fornøyd med utviklingen i allmenbokmarkedet

-Både forlagshuset og Ark Bokhandel jobber svært godt, og vi har over 20 millioner kroner i framgang på resultatet sammenlignet med første halvår i fjor. Det er jeg veldig godt fornøyd med, sier Mork.

Tallene første halvår viser en omsetning på 660,9 millioner kroner for Gyldendal ASA, en nedgang på 2,1 millioner kroner fra året før. Driftsresultatet før avskrivninger kom på – 27,9 millioner kroner mot – 47,2 millioner kroner første halvår i 2008. Det er utviklingen i De norske Bokklubbene (se egen sak) og i Ark Direkte (skoleboksalg) som er årsaken til omsetningsnedgangen i konsernet.

- Vi ønsker ikke lenger å være i skolebokmarkedet på forhandlersiden, noe som betyr at virksomheten Ark Direkte fases gradvis og rolig ut. Ark omstilles til å bli en bokhandelkjede som kun jobber mot allmennmarkedet, og her har vi økt vår markedsandel betydelig. I juli i år hadde kjeden 22 prosent økning sammenlignet med juli i fjor. Det er meget solid, sier Mork.

Ark-tallene viser en omsetning på 298,2 millioner kroner første halvår, mot 286,7 millioner kroner på samme tid i fjor. Driftsresultat før ord. avskrivninger viser -10,2 millioner kroner mot -13,1 millioner kroner året før.

Selv om det er god flyt i allmennbokmarkedet og profesjonsmarkedet i Gyldendal, er det utfordringer i skolebokmarkedet. Kunnskapsløftet er nærmest avsluttet, noe som innebærer betydelig svekket volum på skolebøker, både for Gyldendal og bransjen totalt.

- Totalmarkedet vil falle i 2009 på grunn av langt lavere skoleboksalg. Totalt for bransjen vil nok skolebokomsetningen falle med 25-30 prosent sammenlignet med i fjor. Det vil selvsagt prege totaltallene for bransjen og også påvirke tallene hos oss og andre læremiddelforlag, sier Mork.

Under Cappelen Damms høstfest i forrige uke, var administrerende direktør Tom Harald Jenssen meget optimistisk på bransjens vegne. 2009 blir det beste bokåret noensinne, når man tar bort undervisningslitteratur vel å merke, mente Jenssen. På allmennbokmarkedet har også Mork tro på en god høst.

- Jeg er mer optimistisk nå enn i januar når det gjelder utviklingen i totalmarkedet. Det ligger an til at allmennbokmarkedet får en vekst i høst, og hele bransjen nyter godt av at mange forlag, inkludert oss selv, har sterke boklister. Juli i år var den første måneden siden august i fjor at det var vekst i allmennbokmarkedet totalt sett, men for å møte nedgangen i undervisningssektoren er bransjen avhengig av sterk vekst i dette markedet, sier han.

I allmennbokmarkedet har bøkene til Stephenie Meyer, Camilla Läckberg og ikke minst «Snåsamannen» av Ingar Sletten Kolloen vært gode selgere hos Gyldendal det siste halvåret.

- «Snåsamannen» har nå solgt i rundt 120.000 eksemplarer, og alt tyder på at den vil gjøre det godt også i høst, avslutter Mork.

Omsetningen ble totalt på 18,2 millioner kroner for forlaget, men driftsresultatet ble negativt: – 193.000 kroner mot 1,4 millioner i 2007.

Det negative resultatet har en naturlig forklaring, sier Elguren:

- Vi har gjort en opprydning i varelageret vårt og nedjustert verdien av det med 1,5 millioner kroner. Dette påvirker driftsresultatet. Mange overskudd i norske forlag skyldes økning i varelager, og viser egentlig ikke reelt driftsresultat. Vi var meget fornøyd med 2008 og hadde dermed anledning til å justere varelageret i fjor, forklarer Elguren.

Andre titler som gikk bra var «Inn med sølvskje» av Bagatell-kokken Eyvind Hellstrøm og «Jan Thomas’ styling bible», skrevet av Jan Thomas, Tone Skårdal Tobiassen og Anne-Karine Strøm.

Elguren er også optimistisk for inneværende år, men merker at innkjøspolitikken i kjedene har strammet seg enda mer til.

- Det blir stadig vanskeligere både for oss og andre mindre forlag å få bøkene våre ut, og det gir grobunn for igjen å spørre om kjedenes eierforlag favoriserer egne titler i kanaler de selv har kontroll over, sier han.

Rune Nicolaisen har hatt et strevsomt 2008, men lover at 2009 blir langt bedre for Notabene. (Foto: Berit Røhne)

2008 ble et år preget av innkjøpsbegrensninger, likviditetsproblemer og dårlig lønnsomhet for Notabene. En driftsmargin på to prosent er uvanlig for en kjede som er vant til å ha marginer på mellom seks og sju prosent.

- Vi kjøpte og åpnet mange butikker i 2007, og kostnadene dette medførte vises på 2008-resultatet. Finanskrisen slo inn senhøsten 2008, og både november, desember og januar i år var preget av lavere omsetning enn normalt. At man i perioder reduserer innkjøpene fra forlagene er naturlig når man ser at varelagrene bygger seg opp, men det har aldri vært noen innkjøpsstopp i Notabene, sier Nicolaisen.

Kjeden endte med en omsetning på 628 millioner kroner, mot 608 millioner året før. Driftsresultatet ble marginale 12,25 millioner kroner.

Store kostnader og periodevis lavere omsetning enn normalt, var også årsaken til likviditetsproblemene i kjeden tidlig i 2009. Men også høyere valutakurser har gjort det vanskeligere å tjene penger på import.

- Plutselig ble det dyrere å importere varer igjen, uten at vi tok noe mer for varene i butikken. Dermed falt marginene på pliktigsiden, og det er også en viktig forklaring bak svak lønnsomhet i 2008, sier Nicolaisen.

Sissel Nicolaisen, søsteren til Rune Nicolaisen, fungerte som daglig leder i Notabene fram til januar i år. Da var Rune igjen tilbake.

- Sissel har fungert både som daglig leder og innkjøpsansvarlig. Det viste seg at det ble for stor arbeidsbelastning, og Sissel har derfor valg å konsentrere seg kun om innkjøpssiden igjen. Derfor kom jeg tilbake som daglig leder, sier Nicolaisen.

I likhet med andre kjeder Bok & samfunn har vært i kontakt med, har Notabene hatt et langt bedre sommersalg enn normalt, og han mener kjeden er godt i rute foran bokhøsten. Men han utelukker ikke at det er noen færre Notabene-butikker ved utgangen av 2009 enn dagens 133 butikker.

- Det vil være på dagens nivå eller kanskje et par butikker færre. Det er en overetablering av bokhandler, og særlig på mindre og mellomstore kjøpesentre er det neppe marked for to bokhandler. Vi kommer til å etablere noen nye butikker denne høsten samtidig som vi også vil avvikle noen, sier Nicolaisen.

I neste nummer av, bladet med utgivelse 20. august, presenterer vi en større oversikt over bokhandeløkonomien i 2008.

- Bokseriene fra Disney er veldig viktige og utgjør rundt halvparten av omsetningen i USA, sier konsernsjef Marius Sandvik til Dagens Næringsliv.

Nylig har altså Sandvik gjort den samme øvelsen i Tyskland som de gjorde i USA i fjor, og har sikret seg nye, verdifulle rettigheter.

- Vi får blant annet rettighetene til en egen prinsessebokklubb, en Ole Brumm-bokklubb og serien Baby Einstein, forteller Sandvik til DN.

Konsernet oppnådde et driftsresultat i 2008 på 29 millioner kroner mot 13,8 millioner kroner året før.

Forlaget startet opp i 1964 og oppnådde suksess med bøker som “Spebarnsboken”, “Svangerskapsboken” og “Fødselsboken”. Nisjen er å gi ut bøker for barn mellom 0 og 6 år, samt bøker som skal veilede nybakte foreldre. I 2008 hadde Sandvik 110-115 årsverk og solgte barnebøker i Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Østerrike, Sveits og USA, ifølge Dagens Næringsliv.

Det er skjønnlitteraturen og billigbøkene som viser en positiv utvikling og som sånn sett redder statistikken. Billigbøker har en framgang på hele 17,7 prosent, mens skjønnlitteraturen har en framgang på 2,6 prosent.

Tallene er som følger for de ulike bokgruppene: (viser oppgang eller nedgang i prosent)

Skolebøker: -3,0 prosent

Lærebøker: -1,7 prosent

Sakprosa: -11,8 prosent

Skjønnlitteratur: 2,6 prosent

Billigbøker: 17,7 prosent

Totalt: -1,3 prosent

Tronsmo Bokhandel i Oslo oppnår ikke de beste rabattene i bransjen, men tjener likevel greit med penger.

Bokhandelen oppnådde driftsinntekter på 12,7 millioner kroner i 2008 og hadde et driftsresultat på 1,1 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på 8,7 prosent.

- Omsetningen har økt jevnt og trutt de siste årene og er doblet på 5-6 år, sier styreleder i Tronsmo, Bjørn Smith-Simonsen som til daglig er forlagssjef i Pax. Pax eier 12,4 prosent av aksjene i Tronsmo, og det var etter at Smith-Simonsen ble styreleder i bokhandelen at driften begynte å gå bedre. I 2000 var bokhandelen på konkursens rand og bokhandelen ble nærmest reddet på dugnad, ved at flere bidragsytere gikk inn med penger. Blant annet fikk bokhandelen 500.000 kroner fra Fritt Ord.

- Etter dette har alt gått så mye bedre. Det jeg gjorde som styreleder var å gi økonomi- og regnskapansvaret til daglig leder av butikken. Da fikk man en helt annen oversikt over hva som fungerte og ikke, og det har vært helt avgjørende for den positive utviklingen, sier Smith-Simonsen.

Tronsmo er viden kjent for sin omfattende tegneserieavdeling i butikkens underetasje, og rundt 1/3 av omsetningen kommer herfra. 1/3 av omsetningen kommer fra salg av utenlandske bøker, mens den siste tredjedelen er salg av litteratur på norsk. Mens kjedebokhandler oppnår rabattnivåer på rundt 50 prosent på en god del titler, kan ikke Tronsmo regne med å få høyere rabatter enn rundt 40 prosent. Men selv om bokhandelen har lavere bruttofortjeneste i gjennomsnitt enn mange konkurrenter, tjener de ikke mindre penger.

- Tronsmo skiller seg ut fra de aller fleste bokhandler. Det er helt andre titler som frontes her enn i “vanlige” bokhandler, og tallene viser at markedet for denne typen bokhandler er økende. Det er positivt. Jeg tror nok også kundene opplever at de ansatte er meget dedikert til jobben og litteraturen, og at de får god veiledning og hjelp. Da kommer kundene tilbake, sier Smith-Simonsen.

Styrelederen er ikke i tvil om hvilken merkelapp han vil sette på Tronsmo:

- Dette er en av verdens beste bokhandler, konkluderer han.