Kristian Finborud (f. 1964) kjem frå Porsgrunn, men er busett på Voss der han jobbar som kunstnar.

Desto dystrare tema kan ein lese om i «Trolldomsprosesser» av Liv Willumsen. Forfattaren har samla rettsdokumenta frå hekseprosessane i Finnmark på 1600-tallet. Av kun 3000 innbyggjarar vart 135 menneske stilt for retten, tiltalt for å stå i ledtog med djevelen. Boka kjem også i engelsk utgåve og blir eit unikt historisk dokument. Det er tidlegare ikkje utgitt noko tilsvarande i Europa. ifølge forlaget. 


Eit anna historisk dokument blir praktboka «Årdal– kamp, krefter, kunnskap», utgitt i samband med kommunen si 150-årsmarkering. Boka har særleg fokus på framveksten av storindustrien i bygda, og korleis hjørnesteinbedrifta har farga heile lokalsamfunnet. 


I mai kjem «Frukt- og bærboka» (foreløpig tittel) av landbruksrådgjevar Olav Sørum. Boka har eit rikhaldig fotomateriale som syner nytte- og skadedyr på frukttre og bær. 


«Forelska» vart kåra til årets barnebok i Frankrike i 2003 og handlar om forelsking og kjærleik sett frå barna sin ståstad. Kva betyr det å vera forelska, og kvifor snakkar alle om det?

I mai gir forlaget ut to barnebøker av Manuela Olten, forfattaren av «Liten-på-jord-Tor». «Bestevenner» handlar om to gode vener som kranglar, og i «Ekte mannfolk» fortel Olten om bråkete og tøffe gutar som kanskje ikkje er så tøffe likevel?

Boka skildrer også hvordan kvinnene i Den dominikanske republikk tar opp kampen mot fattigdommen. Mange tvinges ut i prostitusjon, og nesten alle ønsker å gifte seg med en utenlandsk mann. Forfatteren viser hvordan vestlige byråer spekulerer i dette.

Lars Sandvig (f.1959) har i 25 år reist mye i Latin-Amerika, han har bl.a. vært med på å bygge et barnehjem i Ecuador og arbeidet som frivillig i mikrolånorganisasjonen Esperanza.

«Elmers klode» av Knut Samset er en bok om begynnelsen, utviklingen og slutten på menneskets tid på planten Jorden.

Elmer er et lite dyr med stor tro på seg selv og sine muligheter. Men han er så altfor liten. I sin avmektighet tar han opp kampen mot naturen for å gjøre seg uavhengig av den. Med flid og oppfinnsomhet og ustoppelig energi er han langt på vei til å lykkes, men noe går galt.

Boka handler om brytningen mellom kulturen, eller det menneskeskapte – og naturen. Historien illustrerer det mest dramatiske veiskillet vi står overfor i vår tid til nå og konsekvensene av valgene vi må ta. Fremstillingen inneholder en god porsjon humor, først og fremt formidlet gjennom illustrasjonene. Boka kan ifølge forlaget leses som en historie både for voksne og barn. Det arbeides med å lansere et interaktivt online-spill samtidig med boklanseringen.

Knut Samset er teknolog og samfunnsviter og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Han er også faglitterær forfatter med mer enn 150 publikasjoner hvorav en rekke fagbøker. Han har vært journalist og redaktør i Teknisk Ukeblad.

«Frittgående barn. Hvordan gi barna dine friheten du hadde uten å bli gal av bekymring» er skrevet av Leonore Skenazy. Vestlige land fikk på 00-tallet egne ord for overbeskyttende og overivrige foreldre: Skandinaviske «curlingforeldre» koster isen så barna friksjonsfritt kan gli framover i livet. Canadiske «snøplogforeldre» og amerikanske «helikopterforeldre» betegner det samme: Detaljstyrende foreldre som har problemer med å slippe barna av syne.

Både i boka og på den tilhørende bloggen, som nylig ble kåret til USAs «mest kontroversielle foreldreblogg», framstår Skenazy ifølge forlaget som en ansvarlig og moderat utfordrer av angsten for alt som kan skje et frittgående barn. Hun vil ikke avskaffe verken bilseter, redningsvester eller sykkelhjelmer. Målet er ikke aktivt å oppsøke faktiske farer, men handle ut fra hva som reelt er risikabelt for barn, ikke ut fra frykt for fantomfarer.

Fysioterapeutene Anders Berget og Lennart Krohn-Hansen står bak boka «Slyngetrening». Selve konseptet med slyngetrening har vært brukt av fysioterapeuter i Norge siden 90-tallet, men det er de to siste årene det har begynt å bli populært på fitnessmarkedet. Slynger markedsføres også som hjemmetreningsprodukter, og det finnes “basispakker” som kan festes i dørkarmer eller skrus opp i taket.

Berget og Krohn-Hansen har brukt slyngetrening aktivt over flere år i sitt arbeid. De har erfaring som personlig trener fra både Elixia og SATS og begge er i dag involvert med Elixia. Boka blir illustrert med fargebilder og viser hvordan en skal sette sammen et komplett treningsprogram.

«Harmonisk hundehold» er den femte boka til hundeeksperten Rolf Aarkvisla. Her får du kunnskaper om hundens atferd og språk, oppdragelse og dressur av hund fra valp til voksen. Du får også innsikt i trening av hund til ulike konkurranseformer. Du lærer om sporsøk, rundering, agility og lydighet.
Boka gir informasjon om et stort antall raser, og tar også for seg sykdom og skader hos hund, hund og lovverk m.m.

«Livet på dyreklinikken» er en samling historier fra dagliglivet på forskjellige dyreklinikker, små og store, offentlige og private. De triste historiene, men også de hyggelige historiene, de som griper hjertet, og de som gir håp. Men her er også historier der utfallet ikke blir som eier hadde håpet.

Her finner man korte fortellinger om pasienter som kommer innom klinikken og lengre historier om pasienter med alvorlige sykehistorier, alle basert på samtaler med eier og veterinær eller annen behandler, samt egen observasjon.

Sofi Oksanen er en av Finlands fremste forfattere.

Ina Åsheim debuterer med romanen «Mamma vet ikke hva som er deilig», som er sett gjennom et barns øyne. Barnet drives av lyst og nysgjerrighet og utfolder seg i trærne, i skogen, i huset. Møtet mellom barnet og foreldrene avdekker ulike behov og situasjoner der utfallet ikke er gitt. Barnet beskriver omgivelsene sine med et åpent blikk og med stor sårbarhet.

Debutant er også Kathrine Nedrejord fra Trondheim. Hun har skrevet romanen «Transitt», om en ung kvinne som flytter hjem til Oslo etter å ha bodd i Paris i lengre tid. I Frankrike har hun hatt et intenst kjærlighetsforhold til Simon, som er gift og har et barn, og som hun oppdager at venter ett til. Hun forsøker å slå seg til ro i Norge, glemme Simon, og ta opp igjen kontakten med moren og søsteren. Så en dag ringer Simon og sier at han vil komme på besøk.

Den fjerde debutanten er Roy Normann, som har skrevet diktsamlingen «Reseptor». Her knyttes sansene og inntrykkene til en stadig skiftende omverden, og den påfallende subjektløsheten er en forutsetning for den lyttingen og framvisningen som skjer i diktene, heter det i omtalen av «Reseptor».

Line Baugstø kommer med romanen «Regntid», om Gro som er 37 år, frilansjournalist og tobarnsmor. Romanen blir karakterisert både som en kjærlighetsfortelling og en analyse av norsk bistand.

«Romberg. Kvinner og kriminalitet» har Tormod Haugland kalt sin nye roman, som er en lek med krimsjangeren. Patrik Øksnes lever av å framføre foredrag for sin bror Paal. På oppdrag i Bergen blir han innkvartert på det samme hotellet som Martin Romberg ble funnet død for en tid tilbake, en sak som siden har opptatt Patrik.

Lisbeth Hiide har skrevet «Min fars hund»; en moderne fabel preget av overdrivelser, forstørrelser, bevisste feilproporsjoneringer og en særpreget blanding av inderlighet og kynisme.

Ståle Huse, som tidligere har gitt ut romanen «La Zona Rosa», kommer nå med «Hjemløse barn». Her følger vi en ung mann som i sin håpløse lengsel etter anerkjennelse fra sin far, og etter en mann som vil være sammen med ham og som er glad i ham, vandrer hvileløst rundt i gatene i Oslo på jakt etter kjærlighet.

«Syn» er Kristin Ribes fjerde roman. En tolv år gammel gutt bor sammen med faren sin, de lever sitt liv, men plutselig en dag er alt annerledes. Gutten er kreftsyk. Hva blir viktig i en kamp for livet? Romanen reiser store spørsmål og trekker tråder til norrøn dødsmytologi og sagn fra en stor kulturkrets.

Gerd Kvanvigs «Meldinger fra Dødskloden» er en samling vitnesbyrd fra en utrydningstruet menneskehet. Det er meldinger om liv, om skjønnhet og velsignelse, om drap og ødeleggelse, om sorg og ensomhet og kjærlighet.

«Døden i Baugen» er Jon Michelets tolvte bok om Vilhelm Thygesen, som nå er blitt 72 år, pensjonert advokat og frimerketuskhandler. Men når politiet står fast, må Thygesen trå til.

Oversatt
Eleanor Cattons debutroman «Prøve» har vakt internasjonal oppsikt og har vunnet priser både i forfatterens hjemland New Zealand og i England. En sexskandale – et forhold mellom en lærer og en elev – ryster en gruppe tenåringsjenter og bringer fram en ny bevissthet om egen kraft og mulig makt. Plutselig er jentene i offentlighetens rampelys, og det snur enhver handling til en bevisst fremførelse og ethvert rom til en scene. På den lokale dramaskolen får noen ideen om å lage en elevforestilling om forholdet mellom Victoria og musikklæreren. Da går grensene mellom den virkelige verden og teaterverdenen i full oppløsning.

Finske Sofi Oksanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Utrenskning», en roman som har fått både Runebergprisen og Finlandiaprisen. En dag i 1992 finner den gamle kvinnen Aliide en forkommen ung jente på tunet utenfor huset. Aliide blir først urolig og skremt, men så vinner medfølelsen, og hun tar Zara inn. Aliide har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland, Zara har vokst opp i det østlige Russland og har søkt lykken i Tyskland, men er nå på flukt fra menn som forfølger henne. Gradvis blir vi klar over hvilke bånd som forener de to kvinnene, og en fortelling om en familie som går i oppløsning når et samfunn får nye makthavere. Handlingen foregår dels under krigen og den sovjetiske okkupasjonen på 1940-tallet i Estland, dels på begynnelsen av 90-tallet når et nytt Europa tar form etter murens fall.

Mikhail Sjisjkin regnes som en av Russlands fremste yngre forfattere, og «Venushår» er til nå hans mest sentrale verk. En navnløs tolk – kalt tolkeren – intervjuer tsjetsjenske asylsøkere i Sveits, som gir ham historier; sanne og usanne. I pausene leser han Xenofon, om greske leiesoldater og persernes felttog over to tusen år tidligere. Men han har også hodet fullt av minner om sin fraskilte kone og deres liv sammen, og han skriver brev til sønnen som han aldri sender. Planen om en biografi om den store russiske romansangerinnen Bella faller sammen da hun dør før han får intervjuet henne. Men hennes dagbøker, som strekker seg over russisk og sovjetisk historie fra førrevolusjonær tid til siste halvdel av det 20. århundre, blir en viktig del av romanen.

Les hele vårlisten her.

Faïza Guène er tilbake med en ny roman på norsk: «Siste runde på Balto»

«Siste runde på Balto» viser en ny og mørkere side av forfatterskapet, men den bærer samtidig Faïzas umiskjennelige varemerke: knivskarp sosial satire blandet med kjapp og muntlig forstadsslang og svart humor, heter det i omtalen.

I en søvnig småby i enden av en lokaltoglinje utenfor Paris blir innehaveren av kafeen Balto en dag funnet knivstukket til døde. Lokalpressen tegner et bilde av en vennlig og populær mann, men stamgjestene på Balto er av en annen oppfatning. Var kafeeieren en usympatisk og venneløs rasist, som ingen ville ha holdt ut med om ikke det var for kafeen hans, eller var han i virkeligheten en svært ensom mann som led en tragisk død? Forklaringene spriker da de drapsmistenkte stamgjestene på Balto én etter én kalles inn til avhør …

Forfatteren besøker Litteraturhuset i Oslo 17. februar

Våren 2010 har Minuskel to andre titler på listen: «Kvikksølv under tunga» av Sylvain Trudel, samt en tegneserieroman basert på Franz Kafkas «Prosessen».

17 år gamle Frédéric ligger på sykehus og venter på å dø av beinmargskreft. «Kvikksølv under tunga» er fortellingen om sykehusoppholdet og de kortvarige relasjonene som oppstår mellom menneskene der. Noen overlever, andre dør, og til syvende og sist må Frédéric med en blanding av resignasjon og ungdomsopprør ta et oppgjør med seg selv, familien og troen på at det finnes noe større.

Fransk-kanadiske Sylvain Trudel (f. 1963) debuterte i 1985. Gjennombruddet kom med «Du mercure sous la langue» («Kvikksølv under tunga»), som ble møtt med gode kritikker i Canada og USA. Boka er blitt oversatt til flere språk.

Chantal Montellier (tegninger) og David Zane Mairowitz (manus) har laget en tegneserieroman basert på Kafkas bok «Prosessen». Fortellingen om Josef K. er en av 1900-tallets største klassikere, og «Prosessen» er den første utgivelsen i Minuskels serie med tegneserieromaner basert på litterære klassikere. Blant planlagte titler er «Forbrytelse og straff» og «Mørkets hjerte».

Chantal Montellier har bakgrunn som billedkunstner og er en av Frankrikes ledende tegneserieskapere. David Zane Mairowitz er forfatter, dramatiker og oversetter. Blant hans teaterstykker er en kritikerrost bearbeidelse av nettopp Kafkas «Prosessen».

«Besatt av demoner» er tittelen på boken til Bente Bratlund. I en norsk statskirkemenighet fikk Bratlund for tretti år siden høre at hun var besatt av demoner. En av prestene som stilte diagnosen og påtok seg å utdrive demonen, driver fremdeles eksorsisme på unge mennesker.

Bratlund forteller om en menighet som beveget seg fra åpenhet til lukkethet, fra sosialt engasjement til konsentrasjon om nådegaver. I dette klimaet fremsto hennes tvil som et avvik, og hun ble diagnostisert som besatt.

«Min far, Tsjetsjenias president» gir et innblikk i konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia. Den er skrevet av Anzor Maskhadov, sønnen til den myrdede folkevalgte president Aslan Maskhadov. Boken er båret av en personlig stemme og et stort savn, men er ikke et enkelt partsinnlegg. Mange hittil ukjente sider av krigføringen legges ifølge forlaget fram for første gang.

Glenn Nord var blant de som eksperimenterte livligst med narkotika og legemidler fra 1960-tallet, og ble tidlig heroinist. Like før han døde, i mars 2009, ferdigstilte han sine erindringer. De har fått tittelen «Nord og ned». Glenn Nord mener det var spontaniteten og fantasifullheten som holdt ham i live så lenge, og som gjorde at han klarte seg gjennom utallige konfrontasjoner med politiet og mange år i fengsel.

Journalist i NRK, Knut Hoem, har skrevet «Berlin. Alt du trenger å vite om Europas heftigste by». Boken er delt inn etter Berlins viktigste bydeler, og guider leseren inn i oasene i den gjenforente tyske hovedstaden.

«De er ikke riktig kloke, de russerne!» er tittelen på Anna-Lena Lauréns bok. Den unge finlandssvenske Moskva-korrespondenten har bodd lenge i Russland og vet at det er et samfunn man må bruke tid på og anstrenge seg for å forstå. Boken er en samling øyeblikksbilder fra dagens Russland, skrevet med både humor, varme og frustrasjon.

Historiker Bjørn Godøy har skrevet «Solskinn og død. Nordmenn i kong Leopolds Kongo». Boken forteller om vårt forhold til den mest beryktede kolonien av dem alle, Kongostaten. Nesten 200 nordmenn lot seg verve av kong Leopold 2. av Belgia. I flere områder ble lokalbefolkningen utbyttet på det groveste. Historien om de norske kongofarerne handler imidlertid ikke bare om terror og drap. Den handler også om dypt menneskelige opplevelser: møtet med fremmede kulturer, vanskene med å jobbe i en franskspråklig koloni, kongofarernes angst for å bli rammet av det dårlige ryktet som etter hvert omga Kongostaten.

Les hele vårlisten i PDF-format her

Kjell Ola Dahl er tilbake hos Gyldendal.

Ole Robert Sunde skriver i «Selvomsorg» om å skifte sikringer, låse dører, krysse terskler. En bok om ren trivia, dypt alvor og selvutleverende humor.

Lars Mytting debuterte i 2006 med romanen «Hestekrefter». «Vårofferet» handler om et gammelt klassebilde, en offiser som ikke klarer å ta av seg uniformen, en jentunge i fillete boblejakke og en kald vinter som nekter å slippe taket.

Guro Sibeko debuterte i 2009. Hennes andre roman, «Ctrl+Alt+Delete», er en bok om miljøkatastrofen, om hva som skjer hvis den eneste måten å redde menneskeheten på er å utrydde to tredeler av den, og om en hovedperson som må ta den endelige avgjørelsen.

Merete Junker debuterte i 2008 med «Jenta med ballongen», og er i år tilbake med en ny Grenland-krim, med tittelen «Tvillingen».

Thomas Enger debuterer med kriminalromanen «Skinndød». Dette er den første boken i en syklus på seks, og danner ifølge forlaget et anslag til en stor Oslo-krimserie om nettavisjournalisten Henning Juul. Han er en mann med noe å hevne, og solid nysgjerrighet og teft.

Kjønnsforskeren Wencke Mühleisen debuterer skjønnlitterært med romanen «Jeg skulle ha løftet deg varsomt over». Her skriver hun om sin egen mors død. Mor og datter har levd sine liv under helt ulike betingelser, og dette er en bok om å forsøke å forstå, om utilstrekkelighet, avstand og nærhet.

C. Carfagna debuterer med romanen «Kontortid», som ifølge forlaget er original og ubehagelig roman om begjær som ikke er særlig vakkert. Nordiske kvinner, maskulin selvtilstrekkelighet og feminin hengivelse er blant ingrediensene.

Jan Grue har skrevet novellesamlingen «Alt under kontroll», som blir karakterisert som metamorfoser for en tid som ennå ikke er kommet. Her er fortellinger om superhelter og kyborger, om ville bestselgerforfattere og neddempede skolemassakrer, om bevissthetsfilosofi og drømmeliv.

«Du» av Thomas J.R. Marthinsen er 34 fortellinger om 34 forskjellige mennesker. En bok om kjærlighet og død, om erindringer og forestillinger, om drittsekker og lottomillionærer, selvmordere og kjærestepar.

Oversatt skjønnlitteratur
«Siste natt i Twisted River» er John Irvings første roman siden 2005, og her skriver han 600 sider om blant annet plutselige drap og plutselig død, rørende far-sønn-forhold, sex og mat.

Sverre Dahl har nyoversatt Goethes «Unge Werthers lidelser», og dette er med all sannsynlighet den mest romantiske og mest sørgelige boken på forlagets vårliste.

Gyldendal solgte 230 000 bøker av Camilla Läckberg i 2009, like mange som av Stieg Larsson. I 2010 kommer Läckberg med den sjuende Fjällbacka-romanen: «Fyrvokteren».

Läckbergs mest sannsynlige etterfølger når det gjelder popularitet, er Johan Theorin, med et salg på over 50.000 eksemplarer i fjor. Til sommeren kommer han med den tredje boken i den såkalte Ölands-kvartetten: «Blodleie».

Pakistanske Kamila Shamsie har skrevet «Brente skygger», et drama som krysser generasjoner, kulturer og kontinenter. Mellom atombomben over Nagasaki i 1945 og angrepene på World Trade Center i 2001, transporteres leseren fra det ene krigsherjede landskapet til det andre; fra koloniherrenes herskapsvillaer, til storbyens slumområder, den afghanske ørkenens treningsleir og de rikes utsikt over Manhattan. Boken er hovedbok i Bokklubben Nye Bøker i mars.

Agnete Friis & Lene Kaaberbøl er et nytt dansk krimradarpar som har skrevet «Gutten i kofferten». I denne romanen er en spinkel tre år gammel gutt, stengt inne i en koffert i en oppbevaringsboks i København, utgangspunktet for en svært ubehagelig historie om moderne kriminalitet.

Fra Libanon kommer Hanan al-Shaykhs «Gresshoppen og fuglen», en muslimsk, opprørende familiehistorie om den tvangsgiftede 13-åringen som forlater sin mye eldre ektemann og to barn for å følge sin egentlige kjærlighet.

Sakprosa
Regine Stokke fra Kristiansund døde av leukemi i desember 2009. Over 100.000 mennesker hadde da fulgt bloggen hennes om kampen mot kreften. Regines siste ønske var at bloggen skulle utgis som bok, noe altså Gyldendal nå sørger for at skjer.

Thomas Havro Hansen har fulgt Lars Sponheim i en årrekke, og i «Sponheim» slipper den tidligere Venstre-lederen til slik de fleste kjenner ham: handlekraftig, fargerik og ærlig.

«Født sånn eller blitt sånn?» er boken bak den allerede omdiskuterte tv-serien Hjernevask. Harald Eia og Ole-Martin Ihle snur opp ned på vedtatte sannheter om arv og miljø, biologi og samfunnsvitenskap, kjønn og familie, vold og straff. Eia har intervjuet verdens fremste eksperter på feltet og setter deres ord i kontrast til norske samfunnsforskere.

«Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet» er en bok om de personlige oppgjør enkelte tyskere som opplevde annen verdenskrig og den tyske nasjonen, har hatt med sin egen fortid. Anette Storeide har intervjuet tyske og østerrikske tidsvitner, som forteller en historie om skyld, soning og ny erkjennelse, på et felt det har vært skrevet lite om, både i Tyskland og Norge.

Fredrik Paulún er Sveriges mest kjente helseguru, og nå er han tilgjengelig på norsk med «Isodietten», en ny lavkarbodiett. Boken solgte over 50.000 eksemplarer i Sverige i fjor.

Per Roger Lauritzen kommer med praktboken «Fyrene i Oslofjorden», historien om og guiden til alle fjordens 17 fyr – fra Færder til Dyna. Han står også bak Norges beste helgeturer, der han presenterer et knippe utsøkte turer som man kan rekke med én-tre overnattinger.

Gyldendal fortsetter sin utgivelse av digitale reisehåndbøker, med fem nye reisemål, deriblant Cape Town. Serien er også lansert for iPhone med ti destinasjoner.

Barnebøker
Tor Åge Bringsværd og illustratøren Lisa Aisato samarbeider om en ny serie om trollet Tambar. Tambar er et hemmelig troll, i barnehagen skjuler han halen i buksene ¬– og har kjempekreftene under streng kontroll. Dessuten kan han snakke med dyrene.

Kjetil Johnsen utgir «Carrington-katastrofen», andre bind i serien «Den fjerde parallell», som handler om Emma, jenta som er verdens mest avanserte våpen.

Harald Skjønsberg har skrevet dokumentarbok for barn og ungdom om hva som skjedde i Norge under krigen. «Historier om krigen» består av 13 portretter av mennesker som opplevde krigen på forskjellige måter, om kamper og hverdagsliv, om hjemmefrontfolk og om de som samarbeidet med okkupantene.

Den australske forfatteren Morris Gleitzman står bak to romaner om andre verdenskrig. «En gang» og «Så» er oversatt til en rekke språk, og er en fortelling fra konsentrasjonsleirene sett fra tiåringen Felix’ ståsted. Blandingen av naivitet, optimisme og uskyld står i sterk kontrast til virkeligheten rundt ham.

Kari Tinnen, som blant annet har vært programleder i NRK, debuterer med «Ulla hit og dit», som er en humoristisk og optimistisk bok om temaet skilsmisse. Ulla har nemlig en venn som vet at annerledes også kan bli bra. Boken er illustrert av Siri Dokken.

Les hele vårlisten i PDF-format her.

Murakami-fans kan glede seg over at det kommer to bøker på norsk denne våren.

I boken «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping» reflekterer Murakami over hvilken rolle løpingen har spilt for livet og skrivingen hans. Etter å ha solgt jazzbaren sin i 1982 for å vie seg helt til skrivingen, begynte Haruki Murakami å løpe for å holde seg i form. Ett år senere hadde han fullført et sololøp fra Athen til Marathon. Siden den gang har han løpt minst ett maraton hvert år, deltatt i utallige løp og skrevet den ene kritikerroste romanen etter den andre.

Murakamis nyeste roman, «IQ84», kom ut i Japan i fjor. Den japanske utgaven er på 1055 sider, og Ika Kaminka er i ferd med å oversette den til norsk.

«Å knuse egg» er Jim Powells debutroman, og den blir av forlaget karakterisert som en gjennomgående fornøyelig, tenksom og dyptpløyende roman. Her får vi den store historien om Europa de siste seksti årene hånd i hånd med den lille historien, med den gamle venstreradikaleren Feliks som en ærlig, sympatisk og undrende reflektert følgesvenn på reisen.

«Å telle duer» er tittelen på romanen til Marie-Sabine Roger. Germain Chazes er 45 år gammel og bor i en campingvogn nederst i morens hage. Mesteparten av tiden sitter han på den lokale baren og skravler med kjæresten Annette og en litt frynsete vennegjeng, eller han spaserer i parken. Der teller han duer, og en dag møter han den gamle Margueritte på en benk. Hun teller også duer, og de to blir snart venner.

Den finlandssvenske forfatteren Kjell Westö kommer med romanen «Gå ikke alene ut i natten». Dette er en frittstående siste del i en kvartett romaner med handling fra 1900-tallets Helsingfors.

Sakprosa
Ekteparet Elisabeth Eide og Terje Skaufjord har sammen skrevet bok om Pakistan. Den gir innblikk i pakistansk litteratur og fortellerkultur, kunst, musikk, medier og festivaler, men forteller også om politiske, sosiale og religiøse konflikter, om kampen for menneskerettigheter og kvinners rettigheter.

«Har kirken mistet sin hukommelse?» er tittelen på boken Karl Gervin har skrevet. Han er seniorprest i Oslo domkirke, og han har en teori om at den norske kirke legger så stor vekt på å være folkelig at den oppleves som utvannet og likegyldig.

«Moderne politisk teori», redigert av Jørgen Pedersen, er en presentasjon av sentrale moderne politiske teoretikere, deriblant John Rawls, Jürgen Habermas, Michel Foucault, Pierre Bourdieu og Nancy Fraser. Disse tenkerne er i forskjellig grad involvert i flere av de sentrale politisk-filosofiske debattene som preger samtiden.

«Jo visst kan du gresk og latin!» har Vibeke Roggen kalt sin bok. Boken inneholder en grammatikalsk førstehjelp, og vi får vite hvordan ord oppstår og utvikler seg. En rekke sitater, uttrykk, navn og begreper får også sine forklaringer.

Religionsviter Jeanette Sky har skrevet «Religion og fortelling fra Ingmar Bergman til Harry Potter». Med et kritisk kulturhistorisk blikk drøfter hun en rekke kjente eksempler innen film, kunst og skjønnlitteratur.

Elisabeth Aasen har skrevet en rekke bøker om kvinners rolle i kulturhistorien. Årets bok har tittelen «Opplysningstidens kvinner», og her forteller hun om 1700-tallets kvinner, fra salongvertinner og forfatterinner – til dronninger og elskerinner. En dominerende kvinneskikkelse etter revolusjonen var Madame de Staël, som provoserte Napoleon, og ble sendt i eksil.

Les hele vårlisten i PDF-format her

Lise Foss har skrevet «Europa for dine føtter». Foss er reiselivsjournalist og har jobbet i over 40 år i NRK Fjernsynet. Hun har vandret Europa på kryss og tvers på merkede fjernvandreruter, og har tidligere skrevet bøker om E/1 og E/2. Denne gangen har hun fulgt E/3 fra Svartehavskysten i Bulgaria via Romania, Ungarn, Slovakia, Polen, Tsjekkia, Tyskland, Luxembourg, Belgia, Frankrike og Spania helt til Cap Finisterre ved Atlanterhavet.

I «Gresk mytologi. En guddommelig historie» gjenforteller Terje Nordby de viktigste greske mytene samtidig som han setter dem inn i en kulturhistorisk ramme.

Bjørn Bandlien og Frans-Arne Stylegar har skrevet «Sagaspor», som er kulturhistoriske fortellinger fra vikingtid og middelalder og forteller om hvordan mennesker forholdt seg til hverandre i middelalderen. Artiklene har tidligere vært publisert i Klassekampen.

Tove Langemyr Larsen er redaktør for boken «Gylne ord av Dalai Lama». Sitatene er organisert rundt allmenne temaer som vennlighet, dialog, mental innstilling, lykke, medfølelse, lidelse, sorg, frykt, krig og fred m.m.

«Historiens ansikter. Historiografi frå antikken til i dag» er skrevet av Leidulv Melve. Boken gir en innsikt i hvordan historievitenskapen er formet av ulike syn på fortiden.

Hva er det i diktet og diktuniverset som gir den poetiske kvaliteten? I «Poetisk territorium« utforsker Rolf Vige dette spørsmålet i 18 artikler. Diktene spenner fra Goethe og Baudelaire via Ivar Aasen og Ibsen til Wildenvey, Alf Larsen, Gunnar Reiss-Andersen og Oav Aukrust. Forfatteren kombinerer spontan lesning med analyse, og gir leseren både teoretisk kunnskap og en rikere opplevelse av diktene.

«På gamle veier og nye stier i Oslomarka» er en klassiker fra 1956 som nå kommer i ny utgave, med både gamle og nye bilder.

I serien «Kunstgleder» kombineres to kunstarter; lyrikk og billedkunst. I en ny bok i serien er et utvalg av Knut Hamsuns dikt illustrert med Peder Balkes bilder.

«Dager og netter blandt kunstnere» er en ny utgave av Christian Skredsvigs selvbiografiske beretning fra kunstnermiljøet i München, Paris og København.

Gamle postkort er kulturskatter og samleobjekter, samtidig som de forteller mye historie. I «Hilsen fra Svalbard» følger Birger Løvland opp sine tidligere bøker «Hilsen fra Jotunheimen» og «Hilsen fra Follo».

Les hele vårlisten som PDF her

Jennifer Lee Carrell har en doktorgrad i engelsk litteratur, og hennes skjønnlitterære debut «Shakespeares hemmelighet» er utgitt i 31 land og har toppet bestselgerlistene i både USA, Australia og England

Vikas Swarup er kjent for romanen «Q&A», boken bak filmen «Slumdog millionaire». Hans nye roman «Seks mistenkte» er en krimgåte i beste ”who did it”-stil, og også her gir Swarup oss et blikk inn i det moderne Indias hjerte og sjel.

Brad Meltzers «Skjebnens bok» er en politisk thriller, og den lå på førsteplass på New York Times bestselgerliste i et halvt år. Meltzer er kjent for god research og fikk hjelp av både Bill Clinton og George W. Bush i arbeidet med denne boken.

«Heksens tid» av Arni Thorarinsson ble kåret til Islands beste kriminalroman i 2005. Boken har ifølge forlaget et usedvanlig spennende krimplot og er samtidig spekket med underholdende ordspill, sarkastisk humor og en heller respektløs stil. «Heksens tid» gir også et innblikk i et samfunn som slites mellom den gamle islandske kulturarven og det nyrike, moderne Island slik det var før finanskollapsen.

Barcelona og vampyrer har de siste årene stått sentralt i flere bestselgere. I «Byen uten tid» av Enrique Moriel får leserne begge deler. Marta Vives, en ung advokatlærling og historiestudent, er involvert i etterforskningen av drapet på en sosietetsadvokat. Hun begynner å grave i offerets familiehistorie, og føres stadig lenger bakover. Samtidig møter vi en mystisk jeg-person som stammer fra middelalderens Barcelona, og som ble henrettet under inkvisisjonen. Men ansiktet hans dukker stadig opp senere i avgjørende øyeblikk i byens historie…

Mayakalenderen, som er mer enn 2500 år gammel, er en av menneskehetens største gåter. Men hvorfor slutter denne kalenderen 21. desember 2012? Er vintersolverv dette året tidspunktet da menneskeheten vil gå til grunne? Steve Alten bruker både mayamytologi og det gamle testamente i sin sci-fi-thriller «Mayaenes hemmelighet», om den urgamle kampen mellom det gode og det onde. Boken har solgt i 200 000 eksemplarer bare i Spania.

Bernard Cornwells serie om Uthred og engelskmennenes kamp mot danene på 800-tallet har mange tilhengere i Norge, og er solgt i 25 000 eksemplarer. «Sverdsang» er fjerde bok i serien, der Cornwell gjenskaper vikingenes forsøk på å ta London på en strålende måte.

Franske Romain Sardous «Forlat oss vår skyld» er en historisk krim som forlaget sammenligner med Umberto Ecos «Rosens navn». Sardou beskriver livet i en liten fransk by under den pavelige inkvisisjonen på 1200-tallet. Boken fikk gode kritikker i fransk presse, har solgt 400 000 eksemplarer bare i Frankrike, og er nå solgt til 15 land.

Fernando Morais har skrevet «Ordenes alkymist», en biografi om Paulo Coelho. Her forteller forfatteren svært åpenhjertig om sitt liv – fra han som tenåring ble lagt inn på psykiatrisk sykehus av sine foreldre og til han i dag er en av verdens mestselgende forfattere.

«Hestegutten» av Rupert Isacsson er den sanne historien om den autistiske tre år gamle gutten Rowan. Rowan lever i sin egen verden, omtrent uten språk og med stadige raserianfall. Helt til han møter hesten Betsy. Dette er farens historie om familiens ekspedisjon til Mongolia og hvordan møtet med landet, hestene og sjamanene førte til dramatisk bedring både for Rowan og for hele familien. «Hestegutten» utkommer nå i 18 land, og er også filmatisert

Liza Marklund har skrevet bok sammen med James Patterson.

Håkan Nesser har skrevet «Carmine Street», som er en frittstående roman. Fortellingen ble skrevet i løpet av de årene hovedpersonen, forfatteren Erik Steinbeck, bodde i denne gaten på Manhattan, og den handler om letingen etter et forsvunnet barn.

«Askepott» er tittelen på debutromanen til svenske Kristina Ohlsson. En liten jente forsvinner fra et tog på vei inn mot Stockholm, og jentas far mistenkes umiddelbart. I en annen del av Sverige lever en ung kvinne i skjul, redd for en dag å bli funnet av ham som hun trodde var en redningsmann. Denne kvinnen vet bedre enn noen hvorfor jenta er forsvunnet, og enda en gang forbereder hun sin egen flukt.

Espen Holm er norsk debutant, og han har skrevet thrilleren «Syk pike». Om få år er vi 10 milliarder mennesker på jorden. Vi skal ha mat, vann og tak over hodet. Det kan aldri gå bra, noe drastisk må gjøres. Biologistudent Vera Lang er forsvunnet, og i New York, Stockholm og Oslo dør en rekke toppsjefer. Kort tid etter blir kollegene syke og dør. Bygninger settes i karantene, og legene famler i blinde. Kan dødsfallene kobles til internasjonale terrorceller?

Det kommer en ny Irene Huss-krim fra Helene Tursten, med tittelen «Det lumske nettet». Når bygningsarbeidere i Göteborg river brannrestene etter et gammelt trehus, oppdager de et lik. Kroppen, som ligger innmurt i skorsteinen, identifiseres som Mats Persson, sporløst forsvunnet siden en novemberkveld 1983. Det siste vitnemålet viser at Mats hadde kommet nær sannheten om hvem som drepte hans far. Etterforsker Sven Andersson, som har tenkt seg et rolig år før pensjonsalderen, får saken på sitt bord, og han oppdager at Mats Perssons far ble drept på eksakt samme måte som sønnen, førti år senere.

Jonas Cornell har skrevet «Harry & Charles. En kjærlighetshistorie». Dette er romanversjonen av NRKs dramasatsing Harry & Charles, som Cornell også skrev manus til.