Mina Bai hadde en lang vei å gå før hun fikk gitt ut debutboka «Djeveljente», en roman med handling fra Iran. Til gjengjeld har hun blitt belønnet med svært gode kritikker.
Mina Bai har skrevet en sterk roman med handling fra Iran. (Foto: Finn Ståle Felberg)
– Historisk sett baserte jeg historien på opplevelsene som jeg selv hadde i Iran. Jeg var ti år da revolusjonen kom og det vestvendte sjah-regimet ble styrtet. Det ble en helt annen tilværelse, med krig og elendighet. Ellers var det mange småhistorier jeg hadde hørt om eller sett. En del historier og dikt samlet jeg fra den eldre generasjonen.
– Sendte du inn manus til flere ulike forlag eller fant du fram til Oktober med en gang?
– Jeg sendte manuset inn til flere forlag, og fikk avslag gang på gang. Noen avslagsbrev var hyggeligere enn andre. I ett av brevene fikk jeg til og med kjeft, for forlaget måtte holde et visst nivå innen skjønnlitteratur! Men jeg skrev jo bra… Det var en lang kamp og jeg hadde nesten gitt opp da jeg fikk et varmt antagelsesbrev fra Oktober.
– Du har fått noen veldig gode anmeldelser, blant annet hevder Dagsavisens anmelder at «Djeveljente» er langt bedre enn «Tusen strålende soler». Hva betyr det for deg?
– Det betyr utrolig mye. Noen ganger må jeg klype meg i armen. Spesielt som debutant er man veldig spent på å se om boka blir mottatt bra eller ikke. Det er en ære å få god kritikk.
– Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Iran?
– Jeg er glad i Iran. Iran rommer så mye godt som det internasjonale samfunnet ikke vet om: mat, litteratur, gjestfrihet.
– Tror du skjønnlitteratur kan spille en rolle når det gjelder å fremme forståelse mellom folk og kulturer?
– Ja, det kan den absolutt. Men man må huske at skjønnlitteratur ikke er dokumentar. Fakta blir ikke alltid sjekket og fantasien får større rom. Dermed avhenger ting veldig mye av forfatterens standpunkt; om han er nøytral eller har en spesiell vinkling.
– Har du drevet research i forbindelse med skrivingen av «Djeveljente»?
– Jeg gjorde research spesielt angående historiske ting, og da brukte jeg selvfølgelig internett for å sjekke fakta. Jeg har brukt Wikipedia og en del andre sider som er pålitelige.
– Det at du ikke har norsk som morsmål, har det påvirket det litterære språket ditt?
– Det har det. På persisk (mitt morsmål) bruker vi mye dikt og referanser til store diktere og gamle historier selv i «slangen». Ferdosi, Hafiz, Khayam og mange andre. Det har i stor grad preget språket i boka.
– Hva har det å få utgitt «Djeveljente» betydd for deg personlig?
– Det at jeg må stå for det som er skrevet i boka og ta et standpunkt.
– Nevn en bok som har betydd spesielt mye for deg.
– «Papillon», Henri Charrières selvbiografiske bok. Jeg leste den da jeg var 17. Det er om å overleve og kjempe for livet. Den er min absolutte favoritt. Filmen er også utrolig bra.
Stikkord: debutanter, forfatterintervju
hahah.. den er ikke bedre enn tusen strålende soler.. langt ifra..