De store læremiddelforlagene er urolige for framtiden. Hvis ikke fylkeskommunene prioriterer å skifte ut læremider hvert tredje eller fjerde år, vil det kunne bety lite nyutvikling i redaksjonene.
Anders Skogvold ble nylig ansatt som direktør for undervisningslitteratur i Cappelen Damm. Han har hovedansvaret for forlagets satsing både på grunnskole, videregående og akademisk litteratur, men akkurat nå er det videregåendemarkedet som bekymrer mest. Til høsten får de nye førsteklassingene også bøker gjennom fylkeskommunene, og da er utlånsordningen gjennomført på alle tre trinn i den videregående opplæringen.
For forlagene betyr dette vesentlig mindre salg til dette markedet framover. Cappelen Damm har en markedsandel på videregående på godt over 30 prosent, og dette er dermed et svært viktig inntjeningsområde for forlaget.
- Utlånsordningen på videregående er en ny situasjon for oss. Fra å ha vært vant med at elevene kjøper bøker selv hvert år, er vi nå avhengige av at fylkeskommunene prioriterer innkjøp av bøker etter hvert som bøkenes slites ut. Da utlånsordningen ble vedtatt kom det signaler om at det bør være en utskiftingstakt på 3-4 år på disse bøkene. Men noen forsikringer om dette har vi ikke fått. Skal vi kunne fortsette med redaksjonell nyutvikling, er vi nødt til å vite at det finnes et marked for disse læremidlene, sier Skogvold.
Paul Hedlund, forlagsdirektør i Gyldendal Undervisning, deler uroen.
- Videregåendemarkedet er til forskjell fra grunnskolemarkedet svært fragmentert og oppdelt. Svært mange kurs har få elever, noe som betyr at det må utvikles læremidler i et stort antall fag til små grupper. Dette er kostnadskrevende og blir ikke enklere når man har en utlånsordning. I et fag som har 2.000 elever på landsbasis, kunne vi før regne med å selge 1.000 nye bøker til dette faget. Med en utlånsordning får vi kanskje solgt bare 10 prosent av dette per år. Det er svært viktig at man får til en rask utskiftingstakt av disse læremidlene, ellers går det utover mangfoldet av læremidler, sier Hedlund.
Forsterket monopolfrykt
Men det er flere skjær i sjøen for læremiddelforlagene. NDLA (Nasjonal digital læringsarena), som eies av fylkeskommunene, skal på sikt tilby gratis digitale læremidler i samtlige fag til elever i videregående opplæring. Forlagene frykter monopoltilstander.
- Vi hører røster fra politisk/administrativt fylkeshold om at det er press på skolene til kun å benytte digitale læremidler fra NDLA. Dersom slike holdninger blir etablert praksis, får vi en svært uheldig ensretting av norsk skole: I verste fall ett læremiddel per fag over hele landet. Det kan verken lærere, departement eller noen som er opptatt av norsk skole sitte stille og se på,
sier Hedlund.
I Cappelen Damm jobber seks personer med utvikling av digitale læremidler, og satsingen forutsetter et åpent marked hvor betalingsviljen er til stede.
- Det norske skolebokmarkedet er ikke tjent med at det bare er én leverandør av digitale læremidler til den videregående skolen. Reell konkurranse mellom ulike aktører er en forutsetning for nyutvikling av gode, digitale læremidler og for at forlagene skal tørre å satse i dette markedet, sier Skogvold.
En del av midlene til NDLA, brukes til å kjøpe digitalt innhold fra andre, digitale innholdsleverandører. Gyldendal Undervisning ser ikke på seg selv som noen underleverandør til NDLA.
- Vi betrakter NDLA som en konkurrent, og vi ønsker ikke å selge digitale læremidler til en aktør som kan vise seg å bli en monopolist på digitale læremidler på sikt, sier Paul Hedlund.
Stikkord: e-bøker, læremidler
