Jens Nordahl brukte ni og et halvt år på debutromanen sin. Men da han stod med det ferdige eksemplaret i hendene, var han nesten litt lei seg.
Jens Nordahl debuterer med «Fast Forward»
- I «Fast Forward» følger vi to forretningsmenn, en minister, en direktør, to studenter og to narkomane gjennom halvannet år i Oslo. De forteller veldig ulike historier. Hvorfor valgte du disse personene?
- Jeg ville ha med høy og lav, gammel og ung, fattig og rik, desillusjonert og optimist, mann og kvinne, kort sagt fortelle en historie fra dagens Norge gjennom øynene på ulike, og vidt forskjellige, personer. Det var disse personene jeg trengte for å få til historien. Alle er nødvendige brikker i puslespillet. At personene i boken forteller forskjellige historier håper jeg gjør den mer leseverdig.
- Hvor lenge har du jobbet med «Fast Forward», og hvordan fikk du ideen til boka?
- Ni og et halvt år. Etter to år og tre versjoner (den neste dårligere enn den forrige) la jeg hele greia fra meg i to år. I påsken 2004 datt brikkene på plass. I et plutselig opplyst øyeblikk fikk jeg en sterk tredimensjonal fornemmelse av hvordan Fast Forward skulle se ut. Resten av påskeferien brukte jeg på å disponere boken stikkordsmessig. Det tok meg to og et halvt år å skrive ut førsteversjonen. De siste to og et halvt årene har jeg brukt på finpussing og runder med forlaget. Versjon nr. 8 gikk i trykken.
- Forlaget sier om boka at den handler om vekstens forfall, positivitetens diktatur og om ulykkelige mennesker i et gudløst samfunn. Hvorfor er nyliberalismen et godt utgangspunkt for en roman?
- Nyliberalismen er en av flere grunnleggende prosesser/sakskomplekser som kjennetegner Norge etter årtusenskiftet. Krigen mot terror og miljø/klimakampen er to andre slike sakskomplekser. Nyliberalismen handler om kjernen i et demokrati, hva skal styres folkevalgte organer, hva skal reguleres av markedskreftene. Jeg ønsket å skrive om demontering av velferdsstaten, markedsfokuset, privatiseringen fordi dette er store, tunge, komplekse, strukturelle prosesser som påvirker våre liv, direkte, daglig, men kanskje uten at vi skjønner det selv. Jeg ønsker å synliggjøre slike sammenhenger. Og samtidig minne om at i et stadig mer deregulert samfunn – i hvert fall på noen områder – overlates stadig flere viktige beslutninger til noen enkeltpersoner og deres moral. For meg er god litteratur gjerne politisk, men ikke partipolitisk.
- Du figurerer ofte i media gjennom jobben din som pressesjef i Vinmonopolet. Hvordan har du kombinert den med å skrive en roman?
- Med full jobb og familie er det ikke mye tid igjen til skriving. Jeg har gjort det på kveldstid for det meste. Men det fine med skrivingen er at jeg kan tenke på hva jeg skal skrive når jeg dusjer, eller trener eller kjeder meg på et jobbmøte etc. Da kan jeg skrive som faen når jeg først setter meg ned.
- Hvordan var det å ha et ferdig trykt eksemplar av din egen bok i hendene for første gang?
- Jeg har et ambivalent forhold til alle sånne milepæler. Jeg ble paff, nesten litt lei meg. Jeg stod da med det endelige fysiske beviset på at denne skriveprosessen var avsluttet for alltid. Fra nå av lever boka sitt eget liv, uten meg. Kanskje det blir som når et barn flytter hjemmefra? Da er sikkert foreldrene både stolte og lei seg samtidig?
- Hvordan vil du beskrive skriveprosessen?
- Lang, givende, smertefull, berusende, berikende, frustrerende, lærerik. Jeg slåss nesten daglig med tastaturet, men når demningen brister, og det bare er å surfe på ordflommen. Hehe, det er ganske digg.
- Er du i gang med å skrive en bok nummer to?
- Nei, nå skal jeg ta lang ferie. Nyte å ikke skrive. Oppmagasinere ny skrivelyst. Innspurten mot ferdig bok gikk på pur vilje. Nå vil jeg være sammen med familien, trene, se venner. ”Leve normalt”.
- Nevn en bok som har betydd spesielt mye for deg.
- «Korrigeringer» av Jonathan Frantzen.
Stikkord: debutanter, forfatterintervju
