Forlegger Erik Lundesgaard har skrevet nytt innlegg.
Her er den nye teksten: Forlagsdirektør Einar Ibenholt fra Gyldendal går i DN 17 oktober mine argumenter om en revurdering bokmomsen i rette. Han hevder jeg tar feil i at det offentliges støtte har styrket norsk litteratur. Jeg har imidlertid rett.
Ibenholts hovedpoeng er at momsfritak har vært utslagsgivende for norsk litteratur suksess internasjonalt. Det er en høyst tvilsomt påstand. Jo Nesbø, Linn Ullmann og Karl Ove Knausgård, som Ibenholt nevner, hadde solgt i bøtter og spann uten momsfritak også. Dessuten er disse eksempler på at norsk språk og litteratur ikke trues av de internasjonale språkområdene og er i noen krise, som Ibenholt fremstiller som et skremmende scenario.
Min hovedanliggende er det politisk urimelige ved at papirboken har momsfritak. Boken som garantist for ytringsfrihet, norsk språk og litteratur er vikarierende argumenter fra bokbransjen for å legitimere momsfritaket. Kan ikke storforlagene og Ibenholt bare innrømme at momsfritaket er svært behagelig, fremfor å pompøst forsøke og fremstå som mer høyverdig enn de er? Dette handler om penger, ikke kultur. Det vet Ibenholt like godt som meg.
Problemet med momsfritaket som kulturpolitikk, er at det er et svært upresist politisk virkemiddel. Fritaket omfatter alle papirbøker. Lærebøker, skjønnlitteratur, generell litteratur, faktabøker, coffe-table bøker, barnebøker med mer. Mange av disse genrene trenger ikke momsfritaket, fordi konkurransen i markedet fungerer. Spesielt gjelder dette lærebøker, hvor de virkelig store pengene i bransjen er. Ibenholt og bokbransjen opphøyer skjønnlitteratur i momsspørsmålet, for å unngå fokus på hvor ekstremt lukrativt momsfritaket er for det de virkelig tjener penger på, nemlig lærebøker.
Det er ingen selvfølge at hele bokbransjen skal ha slike lukrative særordninger. Om norsk skjønnlitteratur og språk er i en krise, bør dette støttes direkte, ikke indirekte gjennom momsfritak. Det er på høy tid at Einar Ibenholt og de andre kultursnobbene i bokbransjen, tar labbene sine opp av statskassen og forholder seg til den virkelige verden, hvor man konkurrerer på likefot.
Innlegget publiserer etter anmodning fra Lundesgaard.
Innlegget er også tilgjengelig på Lundegaards egen blogg.
