Spennende og velskrevet debutroman om en norsk eventyrprinsesse fra 1200-tallet.
Det lyder som et eventyr i utgangspunktet. Kong Håkon Håkonsson (den lille gutten på Knud Bergsliens berømte maleri av birkebeinerne) sender datteren sin til Spania der hun skal giftes bort til en av brødrene til kong Alfonso den tiende. Rett nok får prinsesse Kristina selv lov til å velge hvem av de fire brødrene hun skal gifte seg med, men her er det politikken og ikke kjærligheten som råder. I 1257 legger hun ut på sin livs store reise, og hun får aldri se Norge igjen.
Selv visste jeg ingenting om Kristina av Tønsberg før jeg møtte henne gjennom Mia Søreides roman. Det ble et spennende og frydefullt møte med en kvinneskikkelse som fortjener å vikles ut av historiens mørke.
Mia Søreide har gjort en grundig jobb med å pløye gjennom et stort kildemateriale, noe litteraturlisten vitner om. Faktaopplysningene danner et bakteppe for romanen, men debutforfatteren gjør mer enn å gjenfortelle historien. Kristina og henne samtidige opptrer som mennesker av kjøtt og blod, leseren tar del i sorger og gleder og det gikk ikke lang tid før jeg var helt revet med av fortellingen.
Mia Søreide utnytter potensialet som ligger i denne fantastiske historien og skriver fram en roman som både er underholdende og lærerik – og som også inneholder et element av krim. Forfatteren oppfyller mitt krav til en historisk roman: Den skal levendegjøre historien samtidig som den forteller sin egen historie.
«Prinsesse Kristina av Tunsberg» metter mitt behov for en god historie samtidig som den gjør meg sulten. Jeg vil vite mer. Både om denne tidsepoken og om andre ufortjent glemte kvinneskikkelser opp gjennom historien – som det helt sikkert fins en del av.
Stikkord: bokanbefaling
Loading ...
