Tore Skeie ville ikke skrive en tradisjonell faktabok, men en historie som kunne leses fra perm til perm med en rød tråd gjennom hele historien.
– Leseren ikke skal trenge å vite noe som helst om middelalderen på forhånd for å ha utbytte av boken, sier Tore Skeie.
Boken hans handler om den norske middelalderen, og den røde tråden heter Alv Erlingsson. Han var overhodet i adelshuset Tornberg, den mektigste familien i Norge etter kongefamilien. Men gradvis vikles han inn i en ødeleggende maktkamp, og i 1290 blir han henrettet offentlig i en liten havneby på kysten av Skåne.
Tore Skeie oppdaget Alv da han tok historie grunnfag.
– Alv Erlingsson er en figur som er kjent fra norgeshistorien, men han er en bifigur. Jeg ble fascinert av måten han er omtalt på. Han er blitt en eventyrfigur også i seriøs historieskrivning. En irrasjonell villmann som handler uten mål og mening. Men hvordan kunne han da oppnå så stor suksess? Jeg tenkte at det måtte være noe ved hans historie vi ikke forstår. Derfor valgte jeg å skrive masteroppgave om Alv, sier Tore Skeie.
Vinnermanus
Det er imidlertid ikke masteroppgaven som nå er kommet ut i bokform.
– Den var mer en tørr analyse av det politiske spillet, men jeg hadde lyst til å se stoffet i en større sammenheng og vise fram Alvs verden. I forskningen var det ikke plass til begeistringen, derfor bestemte jeg meg for å forsøke å skrive en bok. Det var før Spartacus utlyste sin konkurranse, der de etterlyste akkurat det jeg prøvde å gjøre, sier Tore Skeie.
Manuset om Alv Erlingsson, som ble til boken «Alv Erlingsson. Fortellingen om en adelsmanns undergang», vant Spartcus forlags historie-konkurranse i fjor. Dag Solstad var medlem av juryen, og uttalte: «Manuset viser frem en lysende skrivekunst og er en fortellemessig prestasjon».
– Det at Solstad har lest manuset har vært en motivasjon i seg selv. Han er en svært kvalifisert leser, sier Skeie.
Tore Skeie har vært opptatt av ikke å finne på noe.
– Om jeg hadde begynt å finne på ting, ville det jo ha blitt en fiksjonsbok. Alt som står i boken er bygget på kilder fra middelalderen, og jeg har vært veldig streng på at jeg ikke skulle gå utenfor rammene. Når jeg spekulerer, gjør jeg det klart at det er akkurat det jeg gjør. I og med at det er så mye vi ikke vet, kan det nesten stå et spørsmålstegn bak hver setning, eller settes inn et «muligens». Min egen undring kommer også til syne i teksten, forklarer Tore Skeie.
– Det er lite vi vet om Alv Erlingsson, derfor har det blitt mer et portrett av hele samfunnet og de mekanismene som rådet. Jeg har ikke skrevet en bok om en fyr som levde for lenge siden og som ingen har hørt om. Hovedpersonen er middelalderen, Alv Erlingsson er bare en måte å strukturere framstillingen på, sier Tore Skeie.
– Hadde du et bilde i hodet av personene mens du skrev?
– Nei, personene er ganske fjerne. Jeg syns det faktum at vi ikke vet så mye, er fascinerende i seg selv. Det er fint at det er sånn, for jeg vil ikke komme for nært. Jeg er ikke så glad i historiske romaner der personene blir moderne mennesker i gamle klær. Jeg liker avstanden, det gir respekt for materialet, sier Tore Skeie.
Tilgjengelig
Selv om det langt fra er noen roman Tore Skeie har skrevet, har han tatt i bruk litterære virkemidler. Det gjør at boken hans nesten blir som en spennende roman å lese. En stor inspirasjonskilde og et stilistisk forbilde er svenske Peter Englund.
– Å ta tak i en person er en effektiv måte å fortelle på. Det gjør det lettere å skrive og morsommere å lese. Men det er en uvanlig måte å skrive historiebok på, og jeg var redd for reaksjonene fra fagmiljøet. Heldigvis har de vært positive, sier Skeie.
Da den anerkjente historikeren Kåre Lunden anmeldte boken i Klassekampen og blant annet uttalte at «dette er ei av dei beste bøkene om middelalderen sidan Heimskringla», kunne forfatteren puste lettet ut.
– Det gjør meg trygg, sier han.
Å se på Alv Erlingsson med et moderne blikk, er ifølge Tore Skeie vanskelig, i og med at tiden var så annerledes.
– Han var et maktmenneske, selvsikker og handlekraftig og vant til å ha ansvar. Han var født til makt, og da blir man arrogant og bevisst sin suverene posisjon. Det politiske systemet på den tiden kan nesten sammenlignes med mafia-tilstander. Krig var heller ikke noe man forsøkte å unngå, det var noe man dyrket. Samtidig levde folk fredelig på bygdene. Det var en liten herskerklasse på toppen som spilte mot hverandre på tvers av landegrenser og representerte en voldsom uro, forklarer historikeren.
Mens den tidlige middelalderen, med vikingtiden, er forholdsvis godt kjent, er perioden Skeie skildrer i sin bok ukjent for mange. Det er flere temaer Skeie kan tenke seg å skrive om, blant annet fenomenet enkedronninger. Dette var kvinner som «ble menn», og overtok kongens posisjon da han døde.
– Perioden er lite belyst, men den representerer et fantastisk univers fullt av folk og historier det er verdt å løfte fram, avslutter Tore Skeie.
Les også Ukens utvalgte.
Stikkord: forfatterintervju
Loading ...
