Bildebokillustratørene hylles når de vinner priser, men arbeidet deres prises ikke høyt av forlagene. Illustratørene reagerer på at de må gjøre deler av forlagets jobb uten å få betalt.
Bildebokillustratører får ikke uttelling for ekstra jobb. (Ill.foto: Jorid Mathiassen)
Illustratørene gjør i dag en mer omfattende jobb med bildebøkene enn før. Ofte gjør de mesteparten av det grafiske arbeidet, og ferdigstiller bøkene slik at de bare er å sende i trykken.
– I Rammeavtalen mellom Grafill og Forleggerforeningen står det at dette er arbeid som illustratøren kan kreve honorert, men mange forlag sier at hvis illustratører skal ha betalt for dette, så gjør de det heller selv. Dermed blir illustratører tvunget til å velge mellom å overlate kontrollen med helheten til en designavdeling uten tilstrekkelig kapasitet, eller selv å gjøre det gratis. Dermed er ikke alltid valget reelt, for man ønsker jo at resultatet skal bli så bra som mulig, sier Kristin Roskifte, som har gitt ut flere bildebøker på Cappelen, men som nå gir ut bøkene sine på Magikon, som hun eier og driver sammen med samboeren Svein Størksen.
Flere bildebokillustratører bekrefter denne holdningen hos forlagene.
– Forlagene vil selvfølgelig ha mest mulig kvalitet for minst mulig penger. Og vi er kanskje redde for å bli oppfattet som vanskelige. Men mange norske bildebøker holder høy visuell kvalitet nettopp fordi illustratørene også gjør design, og med det skaper et estetisk helhetsprodukt som forlagene burde vite å verdsette, sier Ragnar Aalbu.
Stian Hole har samme erfaring.
– I og med at det står i rammeavtalen at dette arbeidet kan honoreres, velger forlagene ikke å gjøre det. Det er betenkelig, mener han.
– Den digitale revolusjonen har gjort at arbeidsprosessen har endret seg. Det innebærer at illustratørene nå ofte leverer trykklare PDF’er. Den jobben forlagene tidligere måtte gjøre, gjør vi nå gratis. Forlagene kan svare at dette er noe vi selv velger. Det er til en viss grad sant, men vi vil jo gjerne ha kontroll, sier Stian Hole.
Han vil ikke antyde hvor store beløp det kan være snakk om.
– Det er vanskelig å si fordi det dreier seg om ulike teknikker fra bok til bok, men det er en tidkrevende jobb som krever kompetanse, sier han.
I noen tilfeller kan man imidlertid ikke se bort ifra at illustratørenes beskjedenhet kan spille inn.
– Det kan også hende at vi illustratører ikke er flinke nok til å forklare for forlagene hvor mye arbeid det er snakk om når det gjelder design og ferdiggjøring, sier illustratør Anna Fiske.
Drives av lyst
Svein Størksen, som både er illustratør og forlegger, mener det eksisterer en del foreldede holdninger til bilder.
– Bildene har vært undervurdert i forhold til teksten. Når for eksempel bildebøker blir vurdert til Innkjøpsordningen for barn og unge, er det teksten det legges vekt på. I moderne bildebøker er imidlertid bildene likestilt med teksten, og det er en tendens til at illustratørenes bidrag har blitt viktigere fordi mer av historien fortelles gjennom bildene. Det er jo bildene og teksten som sammen utgjør fortellingen, påpeker Svein Størksen.
For en bildebok der en illustratør har illustrert en annens tekst – og dermed deler royaltyen med forfatteren – får illustratøren rundt 40.000 kroner. Da er det snakk om flere måneders effektiv jobbing. Men hvorfor fortsetter de å jobbe under så dårlige vilkår?
– Det er tilfredsstillende å jobbe med bildebøker fordi det gir mening, sier Anna Fiske.
– Fordi det er morsomt, krevende og interessant, lyder Ragnar Aalbus begrunnelse.
– Det er ikke så enkelt som bare å la det være. Det er tilfredsstillende å lage bildebøker, men den mentaliteten at vi er heldige som får lov til å jobbe med dette, er uheldig. Vi har regninger vi skal betale vi også, sier Kristin Roskifte.
Flere fremhever at det ikke er forlagsredaktørene de ønsker å ramme.
– Det er vanligvis ikke i dette leddet problemene ligger. Men når regnestykket settes opp, er ikke bildebøkene viktige verken i forlagene eller bokhandelen. Derfor blir de heller ikke prioritert høyere opp i systemet, sier Svein Størksen.
Åpne for dialog
Forlagene kjenner seg ikke umiddelbart igjen i illustratørenes beskrivelser.
Forlagssjef John Erik Riley i Cappelen Damm mener grensene mellom hva som er illustrasjon og hva som er design, ikke alltid er like lette å trekke.
– Det er vanskelig å si noe generelt om dette fordi uttrykket varierer så sterkt fra bok til bok. I noen tilfeller er designen fullstendig integrert i illustrasjonsuttrykket, og da er det ikke rimelig at dette skal honoreres ekstra. Andre ganger er det snakk om en større designjobb, og i slike tilfeller er det billigere å bruke forlagets egne designere. Designerne våre er dyktige, og samarbeidet med illustratørene fungerer godt. Men illustratører som ønsker en dialog rundt dette, kan gjerne komme til meg, sier John Erik Riley.
– Vi syns det er en interessant problemstilling, og det viser at prosessen rundt produksjonen av bildebøker er i endring, sier redaksjonssjef i Gyldendal Barn og Ungdom, Eva Thesen.
– Vi har egne designere som jobber med løsninger både for illustratører som ikke jobber digitalt og de som gjør det. Jeg kan forstå at de illustratørene som gjør en del av designjobben selv, tenker at de på den måten sparer forlaget for jobben, men illustratørene er i dialog med vår designer under hele prosessen. I tillegg følger vår designer boka videre i produksjonsløpet. En bok er ikke ferdig når PDF’en er levert, sier Eva Thesen.
– Det er ingen illustratører som har tatt kontakt med oss om denne problemstillingen, men vi er åpne for diskusjon, sier hun.
– Dere er ikke ute etter å snyte illustratørene?
– Overhodet ikke.
Et annet usikkerhetsmoment er knyttet til hvorvidt bøkene får produksjonsstøtte eller ikke.
– Noen forlag vil ikke gi ut boka hvis den ikke får støtte, mens andre vurderer den som så viktig at de vil utgi den uansett, sier Anna Fiske. Hvis en illustratør ikke sørger for å inngå tydelige avtaler, kan vedkommende risikere å jobbe fram en hel bok, bare for å oppleve at den ikke blir utgitt. I Cappelen Damm er det ingen forutsetning at et prosjekt må få støtte for å bli utgitt.
– Uten produksjonsstøtte er det en større risiko, men det hender at vi likevel gir ut boka. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke er avhengig av denne støtteordingen. Uten den hadde vi ikke kunnet gi ut så mange gode bildebøker, sier John Erik Riley.
Heller ikke hos Gyldendal er produksjonsstøtten en forutsetning for å gi ut bildebok, opplyser Eva Thesen.
Les hele saken i Bok & samfunn nr. 14.
Stikkord: barnebøker, bildebøker
