Ingunn Aamodts (bildet) bøker om Pulverheksa har solgt over 120.000 eksemplarer. I høst kommer en samlebok bestående av «Pulverheksa og Skattesnusk» og «Pulverheksa og krokodillen». To av bøkene på Omnipax’ liste har tilknytning til Japan, og blant de etablerte forfatterne som kommer med bok, er Jon Ewo og Kari Sverdrup.
Pulverheksa har skaffet Ingunn Aamodt et stort og entusiastisk publikum.
«Spøkelseshuset» er britiske, japanskfødte Kazuno Koharas debut. Jenta som flytter inn i Spøkelseshuset er en heks, derfor er hun ikke redd for spøkelsene som bor der. I denne bildeboka lekes det med spøkelsenes fysiske framtoning ved at heksa rett og slett samler sammen spøkelsene, vasker dem og bruker dem som duk, sengetøy og gardiner.
I boka «Anime – hva er det?» tar Anne Thelle, som selv har vokst opp i Japan, for seg japanske animasjonsfilmer som også forteller mye om japansk kultur og historie, ikke minst om forholdet til andre verdenskrig. Thelle gjennomgår en rekke vesentlige filmer, presenterer innholdet og bakgrunnen for at de ble laget, og setter dem samtidig inn i en historisk og kulturhistorisk sammenheng.
«Mika gjør feil» er en bildebok med tekst av Heikki Gröhn og illustrasjoner av Akin Düzakin. Mika skal kjøpe fisk for nabodamen, men fiskemannen er utsolgt for den fisken Mika skal ha. Mika leter etter en annen fiskebutikk, men uten hell. Dessuten har han veldig lyst på is. Når Mika endelig våger seg hjem, hører han naboen fortelle moren om fisken og pengene som ble borte.
I «Luna og Flakse» av Frøydis Benestad Hågvar (tekst) og Bente Jørgensen (ill.) møter vi Luna som har flyttet til byen sammen med bestefar og papegøyen Flakse. Luna synes byen er litt skremmende fordi alt er stort og fremmed, og tryggheten ligger i vennen Flakse. Når han en dag gir seg i vei på egne vinger, blir Luna rent fortapt. Hun må finne ham, og det bringer henne ut på en lang tur i den nye byen, hvor hun treffer andre som også er «annerledes».
«Vesle-Hjalmar og vinterslottet» er tittelen på boka til Britt Karin Larsen og Liv Andersen. Det er vinter, og Vesle-Hjalmar og familien hans er på leting etter rom for natten. Men ingen vil ha et taterfølge boende. Når de endelig har funnet et sted, skal det ingenting til før bondeungene beskylder Vesle-Hjalmar for å være tjuv. Boka skildrer de reisendes dilemma og utsatthet. Begge forfatterne har tidligere skildret taternes liv og kultur i sakprosa og skjønnlitteratur for barn og voksne.
«Stian forsvinner» er den fjerde boka i serien «Stian og jeg» av Marit Gran Ilseng. Livet roter seg til for Egil – og ingenting er egentlig hans skyld. Kristin har slått opp, gutta mobber ham fordi han er en dust på fotballbanen. Men verst er det at mobberne lar det gå ut over Stian også, lillebroren som virkelig ikke har gjort noe galt. Når guttene går løs på Stian og hunden Chivas, blir det vondt og dramatisk.
Beate Muri tilhørte det første kullet som ble uteksaminert fra Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Hun debuterer som barnebokforfatter med «Jon Eltons vitaminfattige liv». Jon Elton bor i blokk midt i byen, noe han stort sett er fornøyd med, bortsett fra én ting: Han har den mørkeste, stusseligste og mest skrotfylte bakgården i hele byen. Jon legger en slagplan, og får den nyinnflyttede, storvokste venninnen Ivrina med på opplegget.
Jon Ewo har kalt sin bok «17 bud for et grenseløst lykkelig liv», med undertittelen «En selvhjelpsroman for deg som bor under en trapp». Viktor Vilhelm Valentin er 16 år, og er så vanlig at han problemer med å kjenne seg igjen på bilder. Mandag 24. november bråvåkner han og setter seg opp i senga. Kjører hånda inn i trappetrinnet over hodet sitt idet han strekker seg, og husker at han bor under en trapp. Viktor bestemmer seg for å lage ei liste med de nødvendige 17 budene du trenger for å klare deg i livet. Ifølge forlaget leker Ewo seg med sjangere og utfordrer leserne til å leke med.
Kari Woxholt Sverdrup har skrevet romanen «Frem og tilbake er dobbelt så langt». Jonas starter skoleåret med ny kjæreste. Dette kunne gått veldig bra, hvis det ikke var for at kjæresten Linda også er stesøsteren hans. De to gjør hva de kan for å holde forholdet hemmelig inntil de får fortalt foreldrene sine at de er sammen. Men når hyttenaboen fra sommerferien, Kaia, uventet dukker opp, og kameratene til Jonas tror hun er kjæresten, roter Jonas seg inn i nye forviklinger.
Tor Morisse har i tekst og tegninger gjenfortalt eventyret «Askeladden og de gode hjelperne». Han har forflyttet eventyret til Christiania midt på 1800-tallet. Men ikke bare omgivelser og arkitektur er forandret, jentene er ikke tradisjonelle eventyrprinsesser. Denne prinsessen vil slett ikke finne seg i å bare være et trofé, noe kongen kan bytte bort i hytt og vær. Askeladden selv er en bokslukende yngling med sans for teknologiske nyskapninger og Jules Verne.
I «Dyregjetteboka» av René Zografos er det fotografier av ti kjente og mindre kjente dyr, der man kan gjette seg fram til hvilket dyr det handler om ved å ta oppslag for oppslag. For hvert oppslag får man se en bit av dyret, pluss en ledetråd som kan gi et tips. Til slutt kommer et bilde av hele dyret, sammen med en faktatekst som forteller mer om hvert enkelt dyr.
Kristin Dahl har skrevet sin fjerde bok: «Moro med matte». Hva er tall? Hvor finner vi matematikk (overalt!) og hvordan kan vi måle, regne og telle ting rundt oss. Og hvorfor er matematikk morsomt og nyttig?
Ole Høiland er ofte blitt sammenlignet med Gjest Baardsen, «kollegaen» som han også fra tid til annen sonet sammen med som straffange på Akershus festning. Men mens Gjest Baardsen er blitt framstilt som en helt, var Oles skjebne gjennomgående tragisk. Anne Bull-Gundersen har skrevet biografien «Ole Høiland. Mestertyv og utbryterkonge». Dette er ikke bare en beretning om hans liv og bedrifter, boka gir også et tidsbilde av Norge på midten av 1800-tallet.
Stikkord: høstlister
