Kulturrådets innkjøpsordning for oversatt litteratur ser ikke på om en bok er godt eller dårlig oversatt når de velger ut hvilke titler de skal kjøpe inn til denne ordningen. – Merkelig praksis, mener Halfdan W. Freihow (bildet), forlegger i Font Forlag.
Halfdan W. Freihow er kritisk til at Kulturrådet ikke vurderer oversettelsen av de verkene de kjøper inn.
Innkjøpsordningen for oversatt litteratur for voksne omfatter 100 titler årlig og kjøpes inn i 500 eksemplarer, for fordeling til landets folkebibliotek. Men slik ordningen fungerer i dag, risikerer man at oversettelsen av de bøkene som kjøpes inn, ikke holder mål. Dette fordi Norsk kulturråd ikke vurderer selve oversettelsen av det verket de har bestemt seg for å kjøpe inn.
Det var under en paneldebatt om innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur i Litteraturhuset i Oslo i forrige uke, at denne innvendingen mot ordningen kom til uttrykk.
- Disse titlene kjøpes inn når de er på prosjektnivå, altså før de oversettes. Det ville blitt et veldig omfattende arbeid for Kulturrådet hvis oversettelsen også skulle bli vurdert, sa Arne Vestbø under debatten. Vestbø er rådgiver og ansvarlig for oversattordningen i Norsk kulturråd.
Halfdan W. Freihow, en av de andre deltakerne i debatten, er kritisk til at selve oversettelsen ikke vurderes når Kulturrådet kjøper inn bøker til denne ordningen.
- Oversetterne får et ekstrahonorar fra Norsk kulturråd for de bøkene som kjøpes inn, men Kulturrådet vurderer ikke selve oversettelsen av verket. Dette er forunderlig. Selv om den norske oversettelsen skulle være håpløs, får ikke dette noen konsekvenser. Dette er å gjøre både verket, oversettelsen og de norske leserne en bjørnetjeneste. Jeg har ikke noe godt svar på hvordan man skal løse dette, men problemet bør taes opp av Kulturrådet, sa Freihow.
Mari Finess, seksjonsleder for litteratur i Norsk kulturråd, mener det er forlagets ansvar at oversettelsen holder et godt kvalitetsnivå, selv om hun kan forstå innvendingen fra Freihow.
- Vi er ikke blinde for at oversetterarbeidet er et kunstnerisk arbeid som ligger mellom det skapende og utøvende. Når vi likevel ikke går inn og vurderer kvaliteten på selve oversettelsene, har det først og fremst med økonomiske forhold å gjøre. Kulturrådet mottar i dag ca 200 søknader til denne innkjøpsordningen, og dersom vi skulle habrukt ressurser og kostnader til å vurdere hver enkelt oversettelse, ville det spist av ordningen og antall bøker vi kan kjøpe inn, sier Finess.
Hun mener at det i praksis ikke har vært noe problem at Kulturrådet ikke har vurdert oversettelsen selv.
- Vi har tillit til at forlagene og oversetterne gjør en god jobb. Selv om man av og til ser i anmeldelser at kritikere har innvendinger mot oversettelsen av et verk, så er det mer på detaljnivå enn overordnet nivå. Vi har til gode å se noen skandaler i dette systemet, sier Finess.
Stikkord: innkjøpsordninger
