– Skjønnlitteratur kan være en måte å forstå politikk og historie på, mener Susan Abulhawa. Hennes roman «Morgen i Jenin» gikk rett inn på bestselgerlisten.
– Jeg ville skrive den historien som manglet, sier Susan Abulhawa om sin roman «Morgen i Jenin».
«Morgen i Jenin» handler om familien Abulheja som blir fordrevet fra eiendommen sitt i landsbyen Ein Hod i 1948 og sendt til flyktningeleiren i Jenin. Amal forteller historien om brødrene sine. Den ene blir borte i kaoset som oppsto da de måtte flykte, og ender som israelsk soldat, mens den andre velger å ofre alt for Palestina. Amals egen historie er også dramatisk, og den fører henne etter hvert til USA.
Også Susan Abulhawa endte opp i USA, dit hun kom som 13-åring. Foreldrene måtte flykte etter seksdagerskrigen i 1967, og familien ble splittet. Karakterene i «Morgen i Jenin» er fiktive, men historien som danner bakteppet er sann.
Mens det fins en rekke sakprosabøker som tar opp situasjonen i Palestina, er det ikke mange som har skrevet romaner om palestinernes dagligliv. Ifølge Susan Abulhawa har en roman langt større nedslagsfelt.
– I sakprosaen blir historien redusert til tall og politikk, og det menneskelige aspektet blir borte. En roman treffer et annet publikum, og i fiksjonen er det også lettere å vise hva folk har felles, ikke bare hva som skiller dem. Jeg er overbevist om at skjønnlitteraturen kan bidra til større forståelse mellom mennesker.
Lang vei
Susan Abulhawa er utdannet biolog, og hadde i utgangspunktet ingen planer om å bli forfatter. Hun hadde imidlertid markert seg gjennom å skrive avisartikler om Palestina, og der lå nok også spiren til «The Scar of David», som «Morgen i Jenin» het første gang den ble utgitt. Hun begynte å skrive på romanen på et tidspunkt der hun hadde mistet jobben sin og det meste så svart ut.
– Jeg hadde ikke noe synopsis eller noen plan, jeg bare skrev. Førsteutkastet var helt elendig, det var fyrstikkfigurer som snakket med min stemme. Etter hvert som karakterene begynte å leve sitt eget liv, gikk det imidlertid lettere, forteller Susan Abulhawa, som brukte fire år på skrivingen. Men det var ikke gjort med det, for da begynte den kronglete veien mot å finne et forlag som var villig til å gi ut boken.
– Jeg ble veldig glad da et lite forlag sa ja til å gi den ut, men like etterpå gikk forlaget konkurs og dermed var boken død nesten før den ble utgitt. Det var et nederlag for meg, for jeg hadde virkelig lagt sjela mi i fortellingen. Imidlertid hadde boken rukket å bli solgt til et fransk forlag, og via dette forlaget ble den fanget opp av en litterær agent som blåste nytt liv i den, sier Susan Abulhawa.
Slik gikk det til at «The Scar of David» ble solgt til den britiske avdelingen av storforlaget Bloomsbury, der den fikk tittelen «Mornings in Jenin». Forfatteren måtte også gjøre noen endringer i selve teksten. Via britiske Bloomsbury har den også kommet ut på amerikanske Bloomsbury. Amerikanerne er imidlertid generelt mistroiske til arabere, mener Susan Abulhawa.
– Alt som bidrar til å menneskeliggjøre araberne er en varm potet i USA, også i mediene. Arabere blir først og fremst sett på som terrorister, og palestinere blir alltid møtt med mistro. Derfor håper jeg boken min kan bidra til større forståelse, sier hun.
«Morgen i Jenin» har blitt kritisert for ikke å være balansert, en kritikk forfatteren stiller seg uforstående til.
– En sørafrikaner ville aldri blitt kritisert for å være kritisk til apartheid, og ingen ville heller stille seg tvilende til en jøde som skrev negativt om nazismen. Mange tror det jeg skriver er propaganda, men de er velkommen til å gå gjennom de kildene jeg har brukt. Det ville glede meg hvis noen gjorde nettopp det.
Håper og tror
Susan Abulhawa hadde arabisk som sitt første språk da hun kom til USA som 13-åring, men nå er det engelsk som er blitt hovedspråket hennes.
– Min arabisk er i dag ikke så avansert at jeg kan skrive en roman på dette språket, men engelsken er helt klart influert av at jeg i mine tidligste år snakket arabisk. Det gjenspeiler seg i skrivestilen, som er mer «blomstrende» enn det som er vanlig i amerikansk tradisjon. Den arabiske litterære tradisjonen er først og fremst knyttet til poesi, romaner er en vestlig trend, sier Susan Abulhawa.
Det kan kanskje også forklare hvorfor det fins så få romaner fra Palestina.
– Jeg tror imidlertid det vil komme flere romaner etter hvert. Nye generasjoner palestinere vokser opp i eksil i Vesten, og jeg håper også at min bok kan være med og inspirere og oppmuntre dem til å skrive, sier hun.
«Morgen i Jenin» har blitt omtalt som «den palestinske Drageløperen», en sammenligning forfatteren ikke umiddelbart er enig i.
– Det er nok mer et markedsføringstiltak for å introdusere boken for vestlige lesere, og jeg ser at det kan ha en hensikt for å nå ut til et publikum som ikke kjenner Midtøsten så godt, sier Susan Abulhawa.
Romanen er under oversettelse til en rekke språk, noe som gleder forfatteren svært. To språk skiller seg likevel ut som ekstra viktige, arabisk og hebraisk. Neste år kommer romanen ut på arabisk, men det gjenstår ennå å se om det fins et israelsk forlag som vil gi den ut.
Å leve et tilsynelatende bekymringsløst liv i USA kan til tider være vanskelig når man har en ballast som består av tap og tragedier.
– Det kan innimellom kjennes absurd når ubetydelige ting blir trukket fram som et problem, og det har vært tider der jeg har følt at jeg ikke hører til. Iblant får jeg også skyldfølelse, men jeg håper at jeg i alle fall kan gjøre noe gjennom å skrive. Mitt bidrag er å gi en stemme til de stemmeløse, sier Susan Abulhawa, som besøker Palestina én gang i året. Hun har også grunnlagt organisasjonen Playgrounds for Palestine, som bygger lekeplasser for barn i okkuperte områder.
Susan Abulhawa tror på en lykkelig slutt, før eller senere.
– Det palestinske folket bevarer håpet om frihet, og jeg tror de til slutt vil lykkes i sin kamp. Stadig flere ser hva som skjer og tar avstand fra okkupasjonen, og det gir håp. Jeg tror imidlertid verken på politiske ledere eller internasjonale organisasjoner. Til syvende og sist er det enkeltmennesker vi må sette vår lit til, sier Susan Abulhawa.
Stikkord: forfatterintervju
