Debutant Petina Gappah har skrevet noen fine, flerstemte fortellinger fra Zimbabwe.
«Klagesang for Easterly» er en rikholdig samling tekster som gir glimt inn i en verden vi ellers stort sett bare treffer gjennom negativt vinklede innslag om Zimbabwe i media. Desto mer befriende er det å få land og folk servert i form av skjønnlitterære tekster som tar for seg hele bildet, ikke bare det som har med fattigdom og sykdom å gjøre. For også Zimbabwe er et land av latter, håp og glede. Gjennom denne boken får vi et innblikk i både politikk og kultur, uten at det er snakk om verken skjønnmaling eller svartmaling.
Selv om mye av det som skildres i novellesamlingen til debutant Petina Gappah er fremmed og «eksotisk» for en norsk leser, er det ikke vanskelig å kjenne igjen det rent menneskelige. Og forfatteren ser virkelig personene sine. Slik blir nettopp personskildringene noe av det fineste ved denne novellesamlingen. Det er et vell av karakterer her som jeg hadde stor glede av å bli kjent med. Det er dessuten stor variasjon i novellene når det gjelder tematikk og personligheter, slik at hver historie nesten blir en liten roman i seg selv.
Petina Gappah skal også ha ros for sine fine avslutninger. Det er en kunst i seg selv å avslutte en novelle på en overbevisende måte, og det er ikke alle forfattere forunt å klare det like godt.
Gappahs fortellinger strutter nærmest av fortellerglede, og når hun greier å kombinere dette med en stilsikker penn, da oppstår det skrivekunst. Samlingen er så rik og rommer så mye at jeg følte at jeg egentlig burde begynt på nytt igjen da jeg hadde lest ut boken.
Boken er oversatt til norsk av Guro Dimmen.
Stikkord: bokanbefaling
