Distribusjon av norsk sakprosa er kraftig svekket med de nye abonnementsordningene som trådte i kraft fra mai i år.
- Mens vi før distribuerte rundt 150 førsteeksemplarer av våre utgivelser til norske bokhandler, er dette tallet nå redusert til ca. 50, sier Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus.
Færre bokhandler enn før abonnerer på en stor bredde av sakprosabøker. Det bekymrer sakprosaforlag.
Abonnementsordningene er en del av Bokavtalen som skal sikre bred distribusjon av norskspråklig litteratur til norsk bokhandel. Når man sammenlikner den nye abonnementsmodellen med den gamle, er det liten tvil om at skjønnlitteraturen vinner og sakprosaen taper.
Årsaken har å gjøre med hvordan de nye abonnementene er lagt opp og hva bokhandlene velger. Dagens abonnement er delt inn i fire typer, hvor bokhandlene velger det abonnementet som passer best til deres behov og markedsgrunnlag.
Ett av abonnementene heter breddeabonnement. De som har dette, får tilsendt førsteeksemplarer av all ny skjønnlitteratur og sakprosa. Under de forrige abonnementsordningene, var det 116 bokhandler som hadde dette abonnementet. Dette tallet er nå redusert til 52.
Abonnementene som vinner fram er knyttet opp mot Kulturrådets innkjøpsordninger. 273 bokhandler er med på denne ordningen, noe som betyr at de får tilsendt førsteeksemplarer av samtlige bøker oppmeldt til innkjøpsordningen, både skjønnlitteratur og sakprosa. Men på grunn av at innkjøpsordningen for sakprosa er langt mindre omfattende enn den for skjønnlitteratur, betyr det at distribusjonen av sakprosa totalt sett går ned.
I tillegg har 149 bokhandler et såkalt distriktsabonnement, som kun omfatter bøker på innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, og ikke sakprosa.
- Under det forrige abonnementssystemet hadde man et distriktsabonnement hvor små bokhandler kunne velge fritt hvilke bøker de ønsket å kjøpe inn til førsteeksemplarrabatt. Her ble også en god del sakprosabøk er fanget opp. Denne ordningen er nå borte, og erstattet av abonnement knyttet opp mot innkjøpsordningen. Men innkjøpsordningen for sakprosa er selektiv og omfatter bare 70 titler. Ordningen for skjønnlitteratur er automatisk, noe som betyr at stort sett all skjønnlitteratur som gis ut, fanges opp, sier Nordanger.
Innkjøpstall fra Forleggerforeningen viser at sakprosa har hatt en markant tilbakegang (12,1 prosent) hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Nordanger tror de nye abonnementsordningene kan forklare noe av tilbakegangen.
- Når bokhandler får tilsendt et eksemplar av nye bøker som de kan bla i og få en oversikt over, er det en sjanse for at de bestiller flere eksemplarer av den samme boka. I dagens situasjon er det svært mange sakprosautgivelser bokhandlene ikke kjenner til og ikke får førstehånds informasjon om, fordi de ikke får bøkene inn i butikkene i første omgang. Jeg tror dette påvirker mengden sakprosa bokhandlene kjøper inn. Det betyr også at vi som forlag må bruke mye mer på å informere bokhandlene om våre nye utgivelser i håp om at de fanger dem opp, sier Nordanger.
Nordanger har ikke noen klar oppskrift på hvordan man skal endre abonnementssystemet slik at sakprosaen fanges bedre opp. Foreløpig er han mest opptatt av å avdekke dagens skjevheter, og få til en debatt rundt ordningen og hvordan den kan bli bedre.
- Dette er ingen enkel øvelse. De forrige ordningene var ikke optimale, og dagens ordning er på mange måter en forbedring. Distribusjonen av skjønnlitteratur har nå fått fantastiske vilkår, og det er bra. Men slik det ser ut nå, går det utover sakprosaen, og det bør man gjøre noe med, avslutter han.
Stikkord: bokavtalen, distribusjon, sakprosa
