Det er neppe noen tvil om at en som har vært øverste sjef i Skeidar er bedre i stand til å lede Norli enn en bokhandler som kan bokfaget, men som ikke har erfaring fra kjededrift.
Bokbransjefolk liker gjerne å omtale både seg selv og bransjen som spesielle, helt forskjellig fra andre typer bransjer. Man peker på at boken er en spesiell vare, hvor hver eneste bok er unik og har krav på et eget liv, uavhengig av markedsmekanismene. Støtteordninger og momsfritak gir bransjen forutsetninger og mulighet til nettopp ikke å ta hensyn til disse mekanismene, og bransjen er igjen forpliktet til å tilby det litterære mangfoldet der hvor folk ferdes. Slik er kontrakten – og alt dette er i og for seg sant.
Når de største bokhandelkjedene, som i stor grad eies av forlagskonsernene, skal rekruttere nye folk, er det ikke bokbransjens spesielle stilling som fremheves. For de nye som kommer inn er blant annet hentet fra ordinær detaljhandel som Narvesen, Eurosko og møbelkonsernet Skeidar. John Tørres Thuv (Ark), Stian Gundersen (Thanke) og Nils Sund (ny, administrerende direktør i Norli) er ikke rekruttert fordi de kan bokfaget, men fordi de kan kjedefaget. De har kompetanse på å organisere og lede en kjede – uavhengig av hvilken bransje det er snakk om. Spørsmålet er hva bransjen taper og vinner på denne typen
profesjonalisering på ledernivå i bokhandelkjedene. De enkle svarene er at den vinner eff ektivitet, strømlinjeforming og forhåpentligvis bedre lønnsomhet. På den andre siden risikerer bransjen å tape sjel, personlighet og unikt engasjement.
Det er neppe noen tvil om at en som har vært øverste sjef i Skeidar er bedre i stand til å lede Norli enn en bokhandler som kan bokfaget, men som ikke har erfaring fra kjededrift. Sånn sett er det rasjonelt og naturlig å rekruttere utenfra. Samtidig er deten fare for at bokbransjen blir en litt kjedeligere bransje å jobbe i. Det er vitterlig en helt annerledes opplevelse å snakke med styreleder i Fri Bokhandel, Ivar Tøsti, om utviklingen i bokbransjen med det engasjementet han utviser, enn med kjedeledere som stort sett bruker de samme ordene uansett om det er bokbransjen eller en annen bransje de jobber i.
Bokbransjen får de lederne den fortjener. Inntoget av blåruss i ledersjiktet i kjedene er først og fremst et bilde på bokhandelutviklingen de siste ti årene. Familiebokhandlene er stort sett døde – og den nye bokhandelstrukturen fordrer helt annen type ledelse og bokhandlerdrift – på godt og vondt.
Loading ...
