Margaret Skjelbred vokste opp med gudsfrykt og helvetesangst i et haugianermiljø. Nå har hun skrevet en kjærlighetserklæring til foreldrene med utgangspunkt i morens uutgitte roman.
Margaret Skjelbred
- Jeg visste at mor hadde skrevet en roman. Jeg hadde aldri turt å lese den. Men på ettårsdagen for mors død begynte jeg å lese. Det ble veldig rart, veldig rørende og veldig sterkt.
Det sier Margaret Skjelbred. Denne høsten kommer hun ut med «Mors bok», med undertittelen «Sort er hun, dog yndig». Undertittelen er navnet moren gav historien hun selv hadde skrevet, som hun aldri gav ut. Den handler om en jente som heter Signe, som får et kall og blir omvendt.
- Den handler om mor, mener Skjelbred.
- Hun og far var haugianere. Han var lekpredikant i Vestfold, legger hun til.
Mellom lykke og frykt
Miljøet Skjelbred vokste opp i var strengt: Det var ikke lov å gå på kino, ikke lov å høre på musikk, ikke lov å gå med langbukser. I «Mors bok» tar hun både oppgjør med barndommen og med mangelen på tro hun har som voksen. «Det er historien om en spesiell barndom – på godt og vondt – og om forfatterens inderlige ønske om å slippe å tro på Gud», skriver forlaget i høstkatalogen.
- Boka handler veldig om min egen barndom. Jeg satt på bedehusbenken og hørte på budskap fremført med sterke følelser. Jeg vokste opp med en streng og nidkjær Gud. Jeg har hatt stor gudsfrykt og helvetesangst. Men samtidig handler boka om en lykkelig barndom. Der ligger det en dobbelthet: Å gi barn så mye vanskelig ballast, og samtidig så mye kjærlighet, sier Skjelbred.
- Boka har blitt en kjærlighetserklæring til mine foreldre, men samtidig et angrep på den gammeldagse bibeltroen.
Forsoning
Selv om boka tar utgangspunkt i Skjelbreds egen historie, presenterer forlaget den som skjønnlitteratur. Selv mener forfatteren at den ligger et sted mellom en roman og en selvbiografi, eller en barndomserindring med fortellergrep fra romanen. Skjelbred blar i boka og viser frem bilder fra barndommen, og av et stramt antrukket par på en vei: foreldrene hennes. Morens roman er gjengitt i kursiv gjennom hele boka, og Skjelbred bruker den som innfallsvinkel til sin egen fortelling.
- Var dette en historie du måtte skrive?
- Ja, det var det. I «Gulldronning, perledronning» bruker jeg far som modell for bestefaren: Kjærlig, samtidig som han er en mørkemann. Og i «Andrea D» skrev jeg om en datters kjærlighet til mor. Begge bøkene handler om forsoning, og har vært nødvendige for å kunne skrive denne boka.
Religiøs trend
Under presentasjonen av høstens bøker tidligere i dag, pekte forlagssjef Richard Aarø på at både familiære bånd og det religiøse går igjen Tidens høstkatalog. Også Villy Solheim tar tak i oppvekst, bedehus og tro/tvil i sin debutbok «Alle dine brenninger». Dessuten kommer forlaget med den norske utgaven av Jonas Gardell sin bok «Om Jesus».
- Er det en spesiell grunn til at det kommer så mange forfattere med bøker om religion nå?
- Ja, det tror jeg. Sekulariseringen av samfunnet tas opp og diskuteres i litteraturen. Vi får andre religioner så tett innpå oss, vi ser virkningen av religionene så sterkt, og vi må forholde oss til de på en annen måte, mener Skjelbred.
- Se bare på konflikten i Midtøsten, som vi hele tiden kretser rundt og kommer tilbake til. Den er dypt forankret i Det Gamle Testamentet. Jeg leste hele Bibelen i arbeidet med denne boka, og ble dypt rystet over det som står der.
Fem debutanter
Foruten bøkene om religon og familiebånd, har Tiden blant annet hele fem debutanter denne høsten, noe som ifølge Richard Aarø er det høyeste tallet siden midten av 90-tallet. Dessuten kommer blant annet Vidar Sundstøl med bok nummer to i krimtriologien om norskamerikanerne i Minnesota. Den har fått tittelen «De døde», og lanseres i midten av september. Hele høstlista kan du se her.
Stikkord: debutanter, forfatterintervju, høstlister
