Solveig Moen Rusten: «Se min kjole»

tirsdag 14. september 2010, kl 1506

Solveig Moen Rusten viste seg som en god stilist både i «Lyden av de andre som bor her» og «Bløffmakeren», og med «Se min kjole» har hun potensial til å bygge seg opp en større leserskare. Det skulle ikke forbause meg om denne tredje boken blir hennes gjennombrudd.

I «Se min kjole» tar forfatteren oss med til den fiktive bygda Findstad, der det dør fem personer i løpet av fire dager. Bruddstykker av informasjon må settes sammen for å løse gåten, men så fort de to etterforskerne Kaare Lycke og Daniel Wirkola er på sporet av noe, skjer det et nytt mord på det vesle stedet der alle kjenner alle. Eller tror de gjør det.

Dette er ikke en kriminalroman full av action og blod og gørr, og det er ikke den ytre spenningen som driver handlingen framover. Det er det i stedet magien i fortellermåten og språket som gjør, med god hjelp av de fascinerende karakterskildringene. Det er ikke minst de ulike personlighetene som befolker denne historien – og forholdet dem imellom – som gjør at jeg lar meg begeistre av fortellingen. Selve gåten og puslespillet rundt den er også godt uttenkt.

Historien er tett og godt fortalt, og jeg liker de kjappe skiftene der vi følger de ulike personenes handlinger innenfor det samme tidsrommet. Samtidig blir jeg fanget i den underliggende stemningen som gir nerve til teksten. Her er det ingen overflødige setninger, samtidig som det står noe også mellom linjene.

Jeg lar meg imponere av Solveig Moen Rustens evne til å skrive kresen, litterær krim. Kanskje kan man karakterisere «Se min kjole» som «krim også for de som ikke leser krim».

Stikkord:

Del denne artikkelen på:

Én kommentar til «Solveig Moen Rusten: «Se min kjole»»

  1. Hei,
    Som medlem i en nystartet Lesering, valgte jeg din bok: Se min kjole. Ettersom du er Kongsvingerjente, fikk jeg lyst til å lese en av dine bøker. Jeg bor selv i Kongsvinger kommune, nærmere bestemt Brandval.
    Ja, dette var en spennende og engasjerende bok. Du skriver veldig godt og levende. Skogen – ble nevnt stadig, og det gjorde meg nysgjerrig og til tider ble det litt nervepirrende. Vi er 9 i Leseringen, så det skal bli spennende å høre hva de andre synes.
    Til slutt vil jeg ønske deg lykke til videre med forfatterskapet.
    Med vennlig hilsen
    Rønnaug Børresen

Skriv en kommentar