Karl Ove Knausgård ligger på utlånstoppen med "Min kamp" - første bok. Men de andre bøkene i romansyklusen er fraværende på utlånslisten.

Skal man tro utlånsstatistikken fra norske folkebibliotek, er det vanskelig å få boklånerne til å lese fortsettelsen av “Min kamp” etter første bok. Ingen av de andre bøkene i romansyklusen er blant de 100 mest utlånte bøkene siste halvår. Det viser statistikk fra Bibliofil som har utlånsstatistikk fra rundt 60 prosent av landets folkebibliotek.

“Min kamp” er lånt ut ca. 10 400 ganger blant bibliotek som er med i statistikken. Tar man med alle folkebibliotek ligger utlånstallene på denne boken trolig på rundt 17.000.

Opplagstallene bekrefter også at det er stor forskjell på interessen blant leserne fra første bok til de neste. Første bok har nå et opplag på 65.000 eksemplarer, mens bok nummer to, tre og fire har opplagstall på mellom 30.000 og 36.000 eksemplarer, ifølge Oktober forlag. I tillegg kommer opplagene som er solgt gjennom bokklubber. Oktober går ikke ut med faktiske salgstall for “Min Kamp”-bøkene.

På andreplass på utlånstoppen (både barn og voksen)  ligger “Harry Potter og fangen fra Azkaban” av J.K. Rowling, mens “Panserhjerte” av Jo Nesbø er den tredje mest utlånte boken så langt i 2010.

Ikke overraskende er det bøker som har dominert bestselgerlistene siste halvår som også preger toppen på utlånsstatistikken. Titler som “Vidunerbarn” av Roy Jacobsen, “Hundre år” av Herbjørg Wassmo og “Varsleren” av Karin Fossum er høyt oppe på listen av norske forfattere. Av oversatt litteratur ligger bøkene til Cecilia Samartin og Victoria Hislop høyt oppe på listene, mens Camilla Läckberg og Henning Mankell er populære innen krimsjangeren.

Blant de 30 mest utlånte voksenbøkene finner man også titler som ikke i like stor grad har preget bestselgerlistene. Blant dem er “Mors bok” av Margaret Skjelbred, “Noen vet” av Trude Teige, “Taushetens konsekvenser” av Linda Olsson og “Madrugada” av Jan Mehlum.

Se hele lista over de mest utlånte bøkene for voksne siste halvår.

- Bevilgningen betyr at vi kan ha det høye ambisjonsnivået som dette prosjektet fortjener. Skal norske bibliotek beholde en viktig rolle i samfunnet er vi nødt til å posisjonere oss, sier prosjektleder for ebok-prosjektet Dag Erlend Lohne Mohn i Buskerud fylkesbibliotek.

Bok & samfunn har tidligere skrevet om E-lån-prosjektet i Buskerud. Det som gjør prosjektet kontroversielt, er utlånsmodellen for e-bøker prosjektet ser for seg. Lohne Mohn vil det skal være like lett å få tilgang til e-bøker på biblioteket som i det kommersielle markedet.

- I en digital verden vil ikke brukerne ha forståelse for at det ikke finnes flere eksemplarer igjen av en bok på biblioteket. Brukerne bør få låne de bøkene de vil, når de vil, uten begrensninger. Jeg har ingen tro på at man kan overføre tenkningen rundt fysiske bøker over til e-bok, det bør være fri tilgang til bøkene, sa Lohne Mohn i et intervju med Bok & samfunn i november i fjor.

Forlags- og bokhandlerbransjen mener denne utlånsmodellen vil gå sterkt utover det kommersielle markedet for e-bøker og at modellen i sin ytterste konsekvens kan ødelegge bokmarkedet.

Forfatter Morten Harry Olsen, som også har skrevet en rapport om en innkjøpsordning for e-bøker på oppdrag fra Kulturrådet, sier det på denne måten:

- Det er klart at bibliotekene må være aktive og designe sine egne systemer ut fra deres egne behov, men de må ta innover seg den markedsødeleggende virkningen de kan ha dersom utlånspolitikken blir for liberal, sier han.

I prosjektsøknaden Buskerud fylkesbibliotek sendte til ABM-utvikling i 2009, og som er grunnlaget for bevilgningen på 850.000 kroner, er det et eget avsnitt om utprøving av lisensmodeller. Her heter det blant annet:

“En løsning hvor biblioteket har alle titler tilgjengelig, men ikke trenger å kjøpe inn titler etter hvor stor etterspørsel man tror en tittel vil få, er etter vårt syn den beste. Slik vi ser det bør det være mulig å bli belastet etter antall utlån av de spesifikke titler, og ikke etter utvalg i det digitale bibliotek. På den måten kan vi ha stor bredde, og samtidig unngå at lånerne som er ute etter de mest populære titlene må stå på venteliste. Vi ønsker å prøve ut en slik ordning med i utganspunktet ubegrenset antall eksemplarer av hver tittel, og heller betale for det som faktisk lånes ut.” I søknaden heter det også at man har vært i kontakt med mange forlag som er positive til en slik ordning.

Men dette samsvarer ikke med standpunktet til Den norske Forleggerforening, som organiserer svært mange norske forlag. Direktør i foreningen, Per Christian Opsahl, sa følgende i november i fjor.

- Vi er kjent med at visse deler av biblioteksektoren forfekter frislipp av utlån av e-bøker, men dette er heldigvis ikke i samsvar med offisiell bibliotekpolitikk. Vi er opptatt av opphavsrett og rettighetshavernes interesser, og biblioteksektoren kan ikke gjøre noen ting hvis det ikke er i overensstemmelse med rettighetshaverne. Vår forening vil sørge for at totalt frislipp av e-bok-utlån ikke blir mulig, sier Opsahl.

Børge Hofset, administrerende direktør ved Biblioteksentralen, er også svært skeptisk til e-lån prosjektet til Buskerud fylkesbibliotek.

- Vi mener konseptet og forretningsmodellen er feil. Skal man ta betalt per e-utlån når e-bøker virkelig begynner å bli populært, vil bibliotekene på sikt miste fullstendig kontroll over sine mediebudsjetter. Vi stiller oss også kritisk til at en statlig institusjon som ABM-utvikling bevilger penger til et prosjekt som kan få negative konsekvenser for det kommersielle bokmarkedet. I den tiden vi er i nå, er det svært viktig at bibliotek og de kommersielle aktørene samarbeider tett for å finne fram til gode løsninger som tjener begge parter og som totalt løfter e-bok-markedet. Slik prosjektet i Buskerud holder fram, risikerer man å sette hele biblioteksektoren på sidelinjen når det kommer til e-bøker, mener han.

Morten Harry Olsen mener bibliotekene må ha en restriktiv utlånsfilosofi på e-bøker for ikke å ødelegge det kommersielle bokmarkedet.

Hvilken rolle bibliotekene skal ha i en litterær framtid hvor e-bøker spiller større og større rolle, har blitt et mer og mer aktuelt tema. Rapporten «E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger» er skrevet på oppdrag av Norsk kulturråd, og er en interessant gjennomgang av hva som rører seg i det norske e-bokfeltet akkurat nå, både i bibliotekene og i det kommersielle markedet. Noe av det som overrasket Morten Harry Olsen mest da han jobbet med rapporten, er hvor liten forståelse bibliotekene har for den kommersielle delen av bokbransjen.

– Det er tette skott mellom de ulike delene av bransjen. Bibliotekene har lite øye for nødvendigheten av et velfungerende kommersielt bokmarked, mens forlag og bokhandel ikke viser særlig interesse eller forståelse for bibliotekenes behov og visjoner. Derfor tror jeg Kulturrådets rolle framover blir enda viktigere enn før. Kulturrådet sitter i midten mellom disse aktørene og kan være en modererende og stabiliserende instans, mener Morten Harry Olsen.

Han er likevel svært kategorisk når det kommer til utlånsløsninger for e-bøker som legger seg på en svært liberal linje, a là Buskerud-prosjektet E-lån som Bok & samfunn skrev om i nummer 20 i fjor.

– Det er klart at bibliotekene må være aktive og designe sine egne systemer ut fra deres egne behov, men de må ta innover seg den markedsødeleggende virkningen de kan ha dersom utlånspolitikken blir for liberal. Ser man historisk på bibliotekene, har de alltid vært «fildelingssentraler» i den forstand at de har tilbudt brukere gratis innhold med en del naturlige begrensninger i forhold til antall eksemplarer for utlån og utlånstid osv. Men det er ingen grunn til å gjøre verden mye enklere for utlånerne selv om man beveger seg over i en digital verden. Brukere vil akseptere ulike typer begrensninger så lenge tilbudet er gratis. Derfor bør digitale utlånssystemer etterligne analoge modeller. Jeg mener også at det bør være kraftigere DRM-beskyttelse på bibliotekenes utlånseksemplarer av e-bøker enn e-bøker som selges kommersielt. Dette av hensyn til rettighetshaverne, sier Olsen som også sitter i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.

Digital innkjøpsordning
En sentral del av Olsens rapport omhandler hvordan en innkjøpsordning for digital litteratur skal se ut. Kulturrådet har foreløpig kommet kort i utformingen av en digital innkjøpsordning, selv om intensjonen var å starte opp pilotprosjekter i 2009. Disse prosjektene har blitt utsatt til i år, mye på grunn av at bransjeløsningen for e-bøker gjennom Bokdatabasen først blir lansert i år, og at det dermed har vært få digitale titler tilgjengelig i markedet.

2010 blir etter planen det første, reelle utprøvingsåret for en digital innkjøpsordning.

– Målet bør være å få til flere ulike pilotprosjekter samtidig, hvor man baserer seg på ulike utlånsmodeller. Noen prosjekter vil kanskje låne ut både lesebrett og innhold, mens andre prosjekter nok vil basere seg på at brukerne selv har lesebrettet og låner selve e-bøkene gjennom bibliotek, sier Olsen.

Kulturrådet har bare ca én million kroner å bruke på pilotprosjektet, men de samarbeider også med ABM-utvikling som skal stille midler til disposisjon. I tillegg vil det forventes at ulike kommuner som ønsker å være med på et pilotprosjekt avser midler til dette. Olsen vil også at Kulturrådet kommer i tett dialog med bokhandelsiden i dette prosjektet.

– Det har ikke vært tradisjon i Kulturrådet i forhold til å samarbeide med bokhandelsiden. Men dette er et helt nytt felt, og jeg er opptatt av å få til prosjekter hvor man finner ut av på hvilken måte utlån av e-bøker påvirker salget av de samme e-bøkene. Her trenger man mer kunnskap og empiri, sier Olsen.

Han tror også en sammensmelting av bibliotek og bokhandel vil bli en stadig mer aktuell problemstilling.

– På små steder vil det være naturlig å samlokalisere bokhandel og bibliotek, hvor utlånsskranken også har en betalingsterminal hvor man kan kjøpe aktuell litteratur. Bibliotekmeldingen åpner for denne typen samlokalisering og dreier seg like mye om distriktspolitikk som kulturpolitikk. I digitale bibliotek på nett vil det være naturlig å se for seg løsninger hvor man også kan velge å kjøpe den boka man ønsker å låne, i samarbeid med nettbokhandler, mener Olsen.

Boklånerne låner helst krim og oversatte bestselgerromaner på biblioteket.

Forfattere som Stieg Larsson, Jo Nesbø, Unni Lindell og Camilla Läckberg er godt representert på listen over de mest utlånte bøkene siste halvår. Stieg Larssons tre bøker som utgjør Millennium-trilogien, er inne på første, tredje og fjerdeplass på listen.

Det viser statistikken som Bibliotek-Systemer AS står bak. 761 bibliotek over hele landet er med i statistikkgrunnlaget.

Det er flere interessante funn på listen. Per Petterson er den eneste norske forfatteren som ikke skriver krim som er representert blant de 30 mest utlånte bøkene. Både “Ut og stjæle hester” og “Jeg forbanner tidens elv” er blant de mest utlånte bøkene.

Sakprosafeltet er også helt fraværende på listen. Blant de 50 mest utlånte bøkene, er det bare én sakprosabok: “Snåsamannen” av Ingar Sletten Kolloen. Selv om dette var fjorårets mest solgte bok i norsk bokhandel, må man helt ned på 35. plass for å finne den på utlånslista.

Lånevanene til bibliotekbrukerne har vært i sterk endring de siste årene. Cecielie Naper, førsteamanuensis i litteratursosiologi ved Høgskolen i Oslo, har dokumentert endringene gjennom forskning, og i en kronikk i Dagbladet tidligere i år, skriver hun blant annet om hvordan et mer kommersielt bokmarked også påvirker hva vi låner på biblioteket.

- For bare femten år sida besto både den mest solgte og den mest utlånte litteraturen i Norge av et mangfold av kanonisert litteratur, norsk klassikerlitteratur, kritikerbelønt litteratur og lettere underholdningslitteratur. I dag er dette bildet radikalt forandret. Både på salgs- og utlånsstatistikken regjerer kriminalsjangeren nesten hegemonisk, skrev Naper i kronikken.

Bokhylla-prosjektet gir økt trafikk til Nasjonalbibliotekets nettsider.

Det var i mai i år at Nasjonalbiblioteket (NB) lanserte tjenesten bokhylla.no, et formidlingsprosjekt som skal inneholde 50.000 boktitler digitalt i fulltekst ved utgangen av 2010. Per i dag ligger det rundt 15.400 titler på nett i fulltekst.

- Først neste år begynner arbeidet med å evaluere prosjektet. Da vil vi også ha utviklet statistikk som analyserer hvordan brukerne beveger seg i enkeltverk i tjenesten. Men noen indikasjoner har vi allerede, sier Bang.

Han kan fortelle at Nasjonalbibliotekets nettsider, som Bokhylla er en del av, har hatt 850.000 besøk hittil i år, mens det tilsvarende tallet for hele 2008 var 736.000 besøkende. Deler man antall besøk hittil i år på antall dager, betyr det at nb.no har hatt om lag 3150 besøk per dag i gjennomsnitt.

- Mye tyder på at NBs nettsider får over 1 million besøk i 2009, og det er grunn til å tro at mye av årsaken til veksten er bokhylla.no. Stort sett alle spørsmål vi får fra brukere om NBs nettsider, dreier seg om bokylla.no, og det er en indikasjon på at sidene brukes mye. Vi ser også at antall sidevisninger har økt betraktelig, med dobbelt så mange som i 2008. Det tyder på at brukerne blar gjennom mange sider av de digitale bøkene de ser på og leser, sier Bang.

Det er en avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor som har gjort det mulig for bokpublikum å få tilgang til fulltekstversjoner av en stor mengde litteratur som er vernet av opphavsretten. Nasjonalbiblioteket må betale 56 øre til Kopinor for hver side som legges ut på internett, og totalt vil det ligge ca. 10 millioner sider ute på bokhylla.no ved utløpet av 2010. Det betyr at Kopinor vil kreve inn rundt 5,6 millioner kroner i vederlag fra NB.

Et viktig spørsmål for rettighetshavere er hvordan bokhylla.no påvirker annen bruk av litteratur. Vil boklesernes bruk av bokhylla.no føre til økt eller redusert salg og bruk av titler som også er tilgjengelig gjennom henholdsvis bokhandel og fysiske bibliotek?

- Dette er et av de helt sentrale spørsmålene vi ønsker å se nøye på når vi evaluerer Bokhylla.no. Kopinor som rettighetsorganisasjon og utgiverne er selvsagt svært opptatt av denne problemstillingen, og når rettighetshaverne valgte å være med på bokhylla.no, var mye av motivasjonen å tilegne seg kunnskap om digital bruk av tekster og hvordan det påvirker annen bruk, sier Bang.

Slik avtalen er utformet, har ikke NB anledning til å gjøre de opphavsrettsbeskyttede verkene tilgjengelig for nedlasting eller gjennom andre typer applikasjoner. Man har kun tilgang til tekstene når man er oppkoblet mot internett og bruker en nettleser. Mange brukere etterspør at tekstene er tilgjengelig gjennom en egen, brukervennlig applikasjon for iPhone eller andre mobilplattformer, men det har ikke NB mulighet til.

- Avtalen er helt klar på hvilke bruksområder den gjelder for. Men tekster vi skanner inn og som har falt i det fri, er mulig å laste ned som PDF til alle mulige teknologiske plattformer, presiserer Bang.

Kritikk
Bokhylla har fått kritikk for at de innscannede tekstene har hatt for dårlig kvalitet med dårlig lesbarhet. Mye av dette skal nå være rettet på.

- Det har vært mer krevende enn vi trodde å få til den visningskvaliteten vi ønsket. NBs første oppgave er å skanne inn tekster i bevaringsøyemed, men å skalere tekstene ned fra bevaringsformat til visningsformat har bydd på utfordringer. Nå har vi imidlertid fått på plass en løsning hvor visningsformatet har tilfredsstillende kvalitet. Men det vil ta noe tid før alle de tidligere innskannede tekstene blir vist i dette nye visningsformatet, sier Bang.

På nettsidene til bokhylla.no er det også en oversikt over de mest leste tekstene. Den viser stor variasjon og at bredden tas i bruk. Topp fem akkurat nå er:

1. Soga om Gisle Sursson (Oversatt av Jan Ragnar Hagland)
2. Etisk Tenkning (Bjørn Thommessen, Jon Wetlesen, Trond Egeland)
3. Kjærlighet uten fedreland: 75 gjendiktninger etter Erich Fried (Gjendiktet av Carl Frederik Prytz)
4. Barske Glæder (Peter Wessel Zapffe)
5. Inflammasjon (Gro Dahle)

Blant bøkene på listen til Holly Hibner og Mary Kelly finner vi «Hanging Out. The Upside Down Exercise Book» fra 1983 og «Nice Girls Do. And now you can too» fra samme år.

Awful Library Books tar for seg bøker som har stått i hyllene og samlet støv i årevis.

– Det er vanskelig å kassere bøker, men særlig innenfor enkelte fagområder er det avgjørende å ha den mest oppdaterte informasjonen. Det gjelder for eksempel medisin, jus og økonomi, sier den ene av bibliotekarene, Holly Hibner til avisa The Guardian.

Awful Library Books har eksistert siden februar i år, og bloggen har mer enn 30.000 treff per dag.

Avdøde Stieg Larsson fortsetter å prege både salgs- og utlånsstatistikken fem år etter hans død.

Den første boken i Larssons Millennium-trilogi, “Menn som hater kvinner” ligger på femteplass på den samme listen. De tre bøkene har vært utlånt omlag 15.000 ganger siden nyttår, viser statistikken som Bibliotek-Systemer AS står bak. 761 bibliotek over hele landet er med i statistikkgrunnlaget.

Men utlånstallene for Larssons bøker blir for småtterier å regne når man ser på hvor mye de tre bøkene har solgt siden “Menn som hater kvinner” kom ut i 2005, året etter forfatterens død. Ifølge Nordstedts, Larssons svenske forlag, har de tre bøkene i Millennium-trilogien solgt omlag 3,5 millioner eksemplarer bare i Sverige, og hele 15 millioner eksemplarer på verdensbasis. I Norge har de tre bøkene solgt i totalt 750.000 eksemplarer, ifølge ferske tall fra Gyldendal.

Av norske forfattere er Jo Nesbø, Unni Lindell og Per Pettersson høyt oppe på listen over de mest utlånte bøkene. Ikke uventet er det svært mange av de samme bøkene som topper utlånsstatistikken som også preger bestselgerlistene i norske bokhandler.

På utlånstoppen for barnebøker ligger J.K. Rowling øverst med “Harry Potter og mysteriekammeret”, etterfulgt av “Circus” av Ruben Eliassen og “Taekwondo er tøffest” av Lise Bomquist.

Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, mener det kan være smart av mindre kommuner å integrere litteraturhus og bibliotek.

Tromsø, Bergen, Stavanger, Grimstad og Bryne er noen av byene som har søkt om midler til litteraturhusoppstart. Men i en artikkel i Dagsavisen sier Odd Letnes at biblioteksektoren kan havne i bakleksa dersom den nye bølgen av litteraturhus slår inn over Norge.

- Dette kan bli en skummel trend. Hvis politikere nå kaster seg på Litteraturhusideen på bekostning av kommunenes bibliotek, bør det ringe store klokker i biblioteksektoren, sier han.

Litteraturhusene kan paradoksalt nok bli det som påfører folkebibliotekene deres banesår, advarer Letnes.

Ingen motsetning

- Dette opplever jeg som en falsk motsetning.

Det sier Aslak Sira Myhre, daglig leder for Litteraturhuset i Oslo, til Bok & samfunn. Han har lenge markert seg som en aktiv forkjemper for folkebibliotekene, samtidig som han har ledet Litteraturhuset fra oppstarten i 2007.

- Både Litteraturhuset og bibliotekene er opptatt av litteratur og litteraturformidling. Vi jobber alle for at folk skal lese mest mulig bøker, og et litteraturhus vil generere publikum til bibliotekene.

- Så du tror ikke at en opprettelse av flere litteraturhus kan være til trussel for bibliotekene?

- Nei, i utgangspunktet så tror jeg ikke det. Litteraturhuset i Oslo samarbeider tett med Deichmanske bibliotek. Vi lever nærmest i en symbiose.

- Men Letnes er redd for at flere litteraturhus kan føre til en kamp om offentlige midler hvor bibliotekene kan komme ut som taperne.

- Hvis man skikker seg veldig dårlig, kan det bli en realitet. Pr i dag finnes det ingen offentlige midler til litteraturhus i Norge. Litteraturhuset i Oslo er finansiert at Fritt Ord, og de plassene man planlegger å opprette litteraturhus er det ikke kommunen som skal betale. 

Blodåra i litteratursystemet

I Dagsavisen advarer Letnes om at det kan oppstå interessekonflikter når det gjelder å få politikernes gunst.

- Står valget mellom å ruste opp et eldre bibliotek og satse på et nytt litteraturhus, kan det være fristende for lokalpolitikere å satse på det siste, sier han.

Aslak Sira Myhre mener imidlertid at folkebibliotek og litteraturhus kan styrke hverandre gjensidig.

- Folkebiblioteket er blodåra i det norsk litteratursystemet, og er det stedet de aller fleste i Norge forholder seg til som stedet for litteratur. I byer som Trondheim, Stavanger og Bergen er det stort nok til at litteraturhusene og bibliotekene kan leve side om side, mener han.

- De fleste andre steder vil jeg heller oppfordre til at litteraturhusene blir en del av bibloteket. Man kan opprette rom som fungerer som møteplasser, hvor det kan være en kafe, en scene osv. Her kan man skape et program som ikke konkurrerer med det øvrige tilbudet på biblioteket.

Kulturministeren åpnet bokhylla.no

Alle bøker utgitt i Norge på 1690-tallet, 1790-tallet, 1890-tallet og 1990-tallet er nå tilgjengelig i fulltekst, og tekstene er søkbare. 

I tillegg til selve tekstene, er det laget innledende artikler bl.a. om hver tidsperiode og hva som kjennetegner litteraturen på den tiden. Her får man blant annet svar på hvorfor det kom ut så mange bøker i Bergen på 1790-tallet.

De 12.000 titelene som nå ligger ute på bokhylla.no, er bare begynnelsen på et større prosjekt.

– I løpet av en treårsperiode vil 50.000 titler være tilgjengelig, sa nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein i forbindelse med åpningen av bokhylla.no.

Prosjektet er mulig gjennom at Nasjonalbiblioteket har fått til en avtale med Kopinor om godtgjøring av de verkene som ikke er falt i det fri.

Nasjonalbibliotekaren regnet avtalen som «historisk», og direktør i Kopinor, Yngve Slettholm, var også fornøyd.
– Det er banebrytende det vi har fått til i Norge, mente han.

Også kulturministeren var opptatt av rettighetsproblematikken.
– Det er imponerende hvor godt vi har fått dette til, og dette arbeidet vil også være en ledesnor for andre. Etter hvert håper vi at dette også kan utvides til andre medier og andre kulturområder, sa Trond Giske.