Å få en så fin bok som Marie-Sabine Rogers «Å telle duer» mellom hendene kjennes som å vinne i leselotteriet.
Å få en så fin bok som Marie-Sabine Rogers «Å telle duer» mellom hendene kjennes som å vinne i leselotteriet.
Det er like tilfredsstillende hver gang det skjer: At det nærmest fra intet dukker opp en bok som viser seg å bli en storartet leseopplevelse. Slik hadde jeg det med «The Painter of Shanghai» av Jennifer Cody Epstein.
Du skal ha et hjerte av stein hvis du ikke blir berørt av Tatiana de Rosnays roman «Saras nøkkel».
Når Janet Frames «Mot en ny sommer» ble en så stor leseopplevelse, skyldes det ikke minst den sterke fortvilelsen som gjennomsyrer hele romanen, og som smitter over på leseren.
Styrken ved Paolo Giordanos debutroman «Primtallenes ensomhet» er først og fremst forfatterens evne til å skildre hovedpersonenes iboende ensomhet.
Debutant Petina Gappah har skrevet noen fine, flerstemte fortellinger fra Zimbabwe.
«Legenden om Sally Jones» er en fin bok å gripe til når man er i det melankolske hjørnet.
Ikke visste jeg at jeg var spesielt interessert i norsk middelalder. Ikke før jeg leste Tore Skeies bok om Alv Erlingsson.
Å lese er også en måte å reise på. Takket være Herta Müllers «Mennesket er en stor fasan i verden» kom jeg meg til Romania.
Jeg måtte la «Tålmodighetens stein» av Atiq Rahimi romstere i meg en stund før jeg kunne formulere noe om den. Etter å ha lest de siste sidene, satt jeg igjen med en tomhet ingen ord umiddelbart kunne fylle.
Så irsk, så trist og så vakker. Slik kan romanen «The Secret Scripture» oppsummeres.
Spennende og velskrevet debutroman om en norsk eventyrprinsesse fra 1200-tallet.
Har du først satt deg på toget, vil du ikke gå av igjen.
Det gjør vondt i magen å lese Taran Bjørnstads ungdomsbok «DBY», og etter endt lesing sitter du med en stor klump i halsen. Romanen oppleves som sterk, ærlig og kompromissløs. Uten at den på noen måte kan kalles spekulativ.
Jeg er ingen utpreget «sofa-reiser», men Håvard Rems «Togreiser» fikk meg til å holde meg på plass i setet mitt hele den tiden det tok å lese boka. Det ble en spennende reise.
Dette er en samling prosatekster om ting og mennesker som blir borte – og om det som ikke vil forsvinne, uansett hvor hardt en prøver å kvitte seg med det.
Aminata er 11 år gammel når hun i 1745 blir tatt til fange i den vestafrikanske landsbyen hun er født og oppvokst i, og fraktet med et slaveskip til USA.
Britt Karin Larsen har tidligere bl.a. utgitt den imponerende «tatertrilogien». I årets roman tar hun for seg en annen utsatt gruppe: skogfinnene som holdt til i grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på 1800-tallet.
««Kvinnen i plast» nærmest krever å bli lest.» (NRK)
«I et konsist og korthugget språk, og med masse humor klarer Kobbeltveit og Garvik gjøre oss kjent med mennesket Sponheim og gjennom ham også den tiden og det landet han virket i.» (NRK)
«Dessverre overdøver de seg selv med spiss-formuleringer og sleivete argumentasjon.» (Dagsavisen)
Cathrine Bakke Bolin (bildet) ansettes fra 1. mai 2010 som redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal Litteratur. Janneken Øverland går fra samme dato over i en nyopprettet stilling som forlegger i Gyldendal Litteratur.
Antall årsverk i norsk bokhandel har gått ned med hele 20 prosent på fem år. Det er fristende for kjedene å få lønnskostnadene ned – men er det fornuftig?
Å få en så fin bok som Marie-Sabine Rogers «Å telle duer» mellom hendene kjennes som å vinne i leselotteriet.
Den amerikanske forfatteren Truman Capote (bildet) står bak klassikere som «Breakfast at Tiffany´s» og «In cold blood». Hva het hans kvinnelige venn og støttespiller gjennom mange år?
Prøv vår litteraturquiz!