Nå har regjeringen bestemt at det fortsatt blir fastpris på fagbøker, men kun i to år. Etter det er planen å innføre frie priser på fag- og lærebøker.

- Denne forlengelsen vil gi bransjen tid til å tilpasse seg den teknologiske utviklingen og omstille seg til et system der bokhandlene selv bestemmer utsalgsprisene, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.

- I likhet med studentene, er jeg opptatt av å ta vare på norsk som akademisk språk og sikre et bredt tilfang av gode norske lærebøker også innenfor små fag. Nå vil jeg bruke tiden til å forsikre meg om at vi har de rette virkemidlene for å sikre mangfold og norsk språk, sier Tora Aasland videre i pressemeldingen. Også fag- og lærebøker i e-bokformat er omfattet av fastprisen de neste to årene.

Da Bokavtalen ble sendt ut på høring, var det sterk motstand fra nærmest alle høringsinstanser angående fripris på fagbøker. Særlig ble høringssvarene til Norske studentorganisasjon og Universitets- og høgskolerådet lyttet til, som begge var skeptiske til å innføre fripris på fagbøker nå.

Forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim, er fornøyd med forlengelsen, men etterlyser en evaluering av fastprisen på fag- og lærebøker.

- Jeg regner med at fastpris på gruppe to blir grundig og åpent evaleuert i løpet av disse to årene, og at evalueringen danner grunnlaget for hva som skal skje videre. Jeg tror det er kulturminister Anniken Huitfeldt vi i dag kan takke for at fastprisen på fagbøker er forlenget, sier Svein Skarheim.

Slutt om fire år?
I en pressemelding fra Fornyingsdepartementet kommer det fram at det også for skjønnlitteratur- og sakprosa åpnes for å deregulere markedet etter 2014. I pressemeldingen heter det:
“Forleggerne og bokhandlerne skal fortsatt få samarbeide om bokprisene i en overgangsperiode. Regjeringen forlenger unntakene fra konkurranseloven for skjønnlitteratur, sakprosa og fag- og lærebøker for høyere utdanning med henholdsvis fire og to år.”

- Forlengelsen er ment som en overgangsordning fram mot vanlige konkurransevilkår i markedet for bøker. Bransjen har behov for en periode med en viss stabilitet for å tilpasse seg den teknologiske utviklingen blant annet i forbindelse med e-bøker. Dette gjelder i noen grad også fagbøker og lærebøker for høyere utdanning, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.

– Vi registrerer at mange av høringssvarene går inn for faste priser på fag- og lærebøker. Mange av svarene kommer fra bransjen selv, og det er jo ikke oppsiktsvekkende at de fortsatt argumenterer for faste priser. Når også studentene signaliserer at det er viktigere for dem å gardere seg mot eventuelle uheldige virkninger av frie priser, enn å få et billigere boktilbud totalt sett, så er det uten tvil et vektig argument for oss å ta hensyn til, sier Lekve.

– Det betyr at dere vil omgjøre vedtaket i forskriften?

– Jeg ønsker ikke å forskuttere noen ting. Dette er en komplisert sak, og det er ingen grunn til å late som at det finnes enkle løsninger.

Reell høring
– Det vil fort bli oppfattet som arrogant å ikke endre på vedtaket, når motstanden mot frie priser er så massiv. Poenget med høringsrunder er vel å lytte og ta hensym til hva aktørene mener?

– En høringsrunde gir aktørene muligheter til å komme med motargumenter og mer fakta om et saksforhold. Er argumentene tunge nok, betyr det selvsagt at vedtak kan endres. Vi har lang tradisjon for å endre standpunkt etter høringsrunder, og det er noe vi gjør hele tiden. Vi er ikke ufeilbarlige. Det hadde ikke vært noe poeng å sende denne saken på høring hvis vi ikke hadde til hensikt å lytte til svarene som kom inn. Vi anser denne høringen som høyst reell, men jeg kan selvsagt ikke forskuttere utfallet av saken, sier Lekve.

– Da dere gikk inn for frie priser i forskriften, hva var grunnlaget for belsutningen? Hvilke faglige vurderinger lå til grunn?

– Evalueringenene og gjennomgangene av bokbransjen de seneste årene har vært avgjørende. Ikke minst evalueringen av Bokavtalen, gjennomført av Telemarksforskning. Denne stiller spørsmål ved om fastprisen på fagbøker virker etter hensikten. Selv om bransjen har hatt dette friprisspøkelset hengende over seg i mange år, registrerer jeg at de ikke klarer å dokumentere godt nok for at ordningen virker etter hensikten, sier han.

– Mistenker du bransjen for å kun ha økonomiske motiver bak ønsket om å opprettholde fastprisen?

– Det er liten tvil om at fastprisen er en økonomisk gunstig ordning for bransjen. Mye av argumentasjonen handler om at god inntjening og lønnsomhet innen et utgivelsesområde, sikrer de mindre lønnsomme områdene. Men igjen savner jeg bedre dokumentasjon. Når det er sagt, anklager jeg ikke bransjen for å fare med fusk og fanteri, de argumenterer nøyaktig og jeg har ingen grunn til å mistenkeliggjøre dem. Men det er klart fastprisen er en gunstig økonomisk ordning.

– Burde dere ikke gått ut i fagmiljøene og fått deres vurderinger i tillegg, før dere konkluderte?

– Dette var en sak som skulle ut på høring, og da bruker man høringen til å få de faglige innspillene du etterlyser. Nå har vi fått innspillene og behandler saken videre.

Språkmeldinga uviktig?
– I Språkmeldinga fra 2008 er det et avsnitt om at faste priser ansees som et viktig virkemiddel for det norske fagspråket. Er ikke Språkmeldinga et politisk dokument som gir noen føringer som det bør tas hensyn til?

– Det er riktig at Språkmeldinga har noen formuleringer om dette i brødteksten. Fastprisen har hele tiden ligget der som et språkpolitisk virkemiddel, men dette er ikke en svart/hvitt-situasjon. Det er argumenter for og imot. Det argumentet jeg selv tillegger størst vekt i forhold til faste priser, har med språkpolitikk å gjøre. Det handler om hvordan det vil gå med de marginale fagene, med få studenter, i en friprissituasjon. Her kan man argumentere for at faste priser spiller en rolle, samtidig finnes det også andre virkemidler som kan bidra til å sikre de små fagene. Økt produksjonsstøtte er et alternativ, sier han.

– Utviklingen i distribusjonsleddet er en annen faktor bransjen er opptatt av. I friprislandet Sverige er det nesten ingen campusbokhandler igjen, tre nettbokhandler deler svært mye av studentmarkedet mellom seg. Kan ikke dette også skje i Norge?

– Jeg tror ikke faste eller frie priser på fagbøker er det som vil bestemme hvorvidet campusbokhandlene overlever eller ikke. Man ser allerede en tendens til at norske akademiske nettbokhandler konkurrerer med fysiske campusbokhandler andre steder i landet. Denne utviklingen vil nok fortsette, uavhengig av prissystem. Ser man for eksempel på elektronikkbransjen, lever Expert og Elkjøp-butikker i beste velgående, selv om konkurransen fra netthandler har økt, sier Lekve.

– Et av Kunnskapsdepartementets argumenter for frie priser, er at studentene skal få billigere bøker. Det er ikke studentene som skal subsidiere forlagene, er et argument dere har brukt. Men frie priser betyr også at pensum i små fag fort kan gå opp i pris. Betyr frie priser nødvendigvis billigere pensum totalt sett?

– Det er ingen grunn til å tro at en friprisavtale fører til billigere bøker i små fag, det er heller ikke troverdig at prisen på bøker i små fag går opp, volumene er uansett så små at det ikke bidrar til å subsidiere forlagene. Sannsynligvis betyr frie priser at prisen går ned i store fag, mens prisen holder seg på dagens nivå i små fag. Totalt kommer studentene bedre ut økonomisk av en slik situasjon. Men jeg har forståelse for argumentet om at frie priser kan svekke tilbudet i små fag, avslutter Kyrre Lekve.

Evalueringen av Bokavtalen i 2005 ble også sendt ut på høring. Den gangen gikk UHR inn for frie priser på fag- og lærebøker.

- Vi er fortsatt kritiske til faste priser på fag- og lærebøker, og vi mener andre tiltak enn faste priser kan være bedre egnet til å bevare det norske fagspråket. Når det er sagt, mener vi det er riktig å opprettholde dagens fastprisregime på kort sikt, i påvente av dokumentasjon som bedre enn i dag viser hvordan fastprisen virker, og hvorvidt den bidrar til å opprettholde et norsk fagspråk eller ikke, sier generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet, Ola Stave.

Stave mener andre og mer konkrete tiltak enn faste priser kan være veien å gå for å styrke det norske fagspråket.

- Det finnes i dag direkte støtteordninger for utgivelse av norske lærebøker, og man kan se for seg at slike ordninger utvides. Jeg har også tro på at læringsinstitusjonene selv kan fatte avgjørelser som bidrar til mer bruk av norske fag- og lærebøker. En slik utvikling ser vi nå ved lavere grads studier, sier han.

En annen årsak til at UHR ikke ønsker frie priser nå, har med teknologiske endringer å gjøre.

- Vi står nå foran en stor omstilling i forhold til digitale læremidler, og bruken av denne typen læremidler vil øke mye ved universitet og høyskolene i tiden som kommer. Jeg tror det kan være lurt å avvente situasjonen med frie priser på fag- og lærebøker til man ser hvordan et digitalt læremiddelmarked fungerer og utvikler seg, sier Stave.

Norsk Studentorganisasjon, som representerer rundt 200.000 studenter, går også inn for faste priser på fag- og lærebøker (se egen sak). Det betyr at ingen høringsinstanser Bok & samfunn kjenner til, vil gå inn for fripris på fag- og lærebøker når høringsfristen utløper i dag, fredag.

Med frie priser på fagbøker, kan studenter som tar små kurs oppleve at prisene på pensum blir dyrere, mener Norske Studentorganisasjon.

Regjeringens beslutning om å innføre faste priser på fag- og lærebøker fra nyttår, framstår som mer og mer gåtefull. Nå vil heller ikke studentene ha frie priser på fag- og lærebøker, og det var nettopp studentene kulturminister Anniken Huitfeldt fridde til da hun bestemte å innføre frie priser på denne bokgruppen.

- Huitfeldt refererte til at studentene ønsker frie priser på fagbøker da hun argumenterte for fripris i forbindelse med pressekonferansen om Bokavtalen i sommer. Men dette er ikke riktikg. Norsk studentunion (NSU) gikk riktignok inn for frie priser i sitt høringsutkast til Bokavtalen i 2005, men endret standpunkt i forbindelse med evalueringen av Bokavtalen. I vårt høringssvar om ny Bokavtale nå i høst, går vi inn for faste priser på fag- og lærebøker, sier Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon som representerer rundt 200.000 studenter.

Norsk Studentorganisasjon er er paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere utdanningsinstitusjoner. Norsk Studentorganisasjon er helt ny hvor NSU og Studentenes Landsforbund har slått seg sammen til én organisasjon.

- Det er flere grunner til at vi ønsker faste priser på fag- og lærebøker. Et sentralt moment er at vi ønsker å legge til rette for at vi har så mange campusbokhandlere som mulig. Frie priser på fagbøker vil gjøre det vanskelig for campusbokhandlene å overleve i konkurranse med andre aktører. Vi er opptatt av god bredde og kvalitet på norske fagbøker, og ikke minst at norsk som akademisk språk blir ivaretatt. De hensynene som gjelder for skjønnlitteratur og sakprosa, som begge har faste priser, er like relevant for faglitteraturen, mener Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon.

Hun betviler også poenget med at frie priser på fagbøker er ensbetydende med billigere bøker for studentene.

- Det som kan skje er at pensum til de store kursene blir billigere, mens pensum til mindre kurs med få studenter, kan bli langt dyrere. Det blir også meningsløst å sammenligne fagbokmarkedet ved universitet- og høyskolene med skolebokmarkedet for grunnskolen og videregående opplæring. Fagbokmarkedet består av svært mange og ulike typer delmarkeder, og hvor salg av tilleggslitteratur utenom pensum betyr mye, sier hun.

- Hvorfor er ikke en nettbokhandel en god nok erstatning for studentene hvis campusbokhandelen blir borte?

- Vi mener at studentene skal ha mulighet til å velge hvor de skal kjøpe bøkene sine, og i campusbokhandlene får man veiledning og rådgivning hos ansatte som kjenner de ulike fagområdene. Dette er verdifullt for studentene, mener Nymoen.

- Hvorfor har Norsk Studentorganisasjon kommet fram til at faste priser på fagbøker er best, når Norsk studentunion i sin tid kom fram til at frie priser er å foretrekke?

- Det er vanskelig for meg å svare på i og med at utskiftingstakten i studentpolitikken er høy. Men etter en helhetsvurdering og ut fra de argumentene jeg har nevnt, mener vi at norske studenter er best tjent med faste priser på fagbøker, sier hun.

Les også: Nesten taust om fripris på fag- og lærebøker.

Per Olav Solberg, redaktør i Bok & samfunn

Rett før sommerferien ble det klart at Bokavtalen videreføres også etter 2010, men med et svært viktig unntak. Fag- og lærebøker skal i likhet med skolebøker kunne selges til fri pris.

Denne meldingen fra kulturminister Anniken Huitfeldt kom svært overraskende på bokbransjen. Det er ikke rart når vi vet at tidligere Kulturminister Trond Giske i 2008 leverte en språkmelding hvor det står helt konkret at faste priser på fag- og lærebøker er et viktig virkemiddel for å ivareta et norsk fagspråk. Denne meldingen ble godkjent av et samlet storting i april 2009, og ca. et år etterpå ser Huitfeldt vekk fra dette politiske dokumentet og slipper prisen fri på bøker i gruppe to. Hva er det som har skjedd mellom april 2009 og juni 2010 som har fått Huitfeldt til å endre prispolitikk på fagbokfeltet?

Det som er helt sikkert er at det blir omkamp om denne saken i løpet av høsten, og mye tyder på at bokbransjen har svært mange aktører utenfor bransjen med seg i ønsket om å opprettholde fastprisen på fag.- og lærebøker. Spørsmålet er om kulturministeren lar seg rikke når hun først har bestemt seg.

Men hva er egentlig argumentene for å slippe prisene fri? Det eneste svaret som er sannsynlig, er trolig departementets tro på at frie priser vil føre til billigere pensum- og lærebøker for studentene. Og det er selvsagt positivt for studentene. Problemet er bare at frie priser ikke nødvendigvis fører til billigere bøker – i like stor grad kan det føre til at bøker blir dyrere. Den vanlige mekanismen i friprismarkeder er at bestselgere går ned i pris for på disse titlene er det stor konkurranse. Den store bredden får derimot økte priser, det er på disse titlene man må tjene penger siden marginene på bestselgerne blir så lave. Store pensumbøker blir billige – smal tilleggslitteratur blir dyrere.

Svært mye av det som selges av fag- og lærebøker i dag er til fri pris. Det kommer av at det er frie priser på utenlandsk litteratur, samtidig som mye av den norske litteraturen som selges er bøker hvor fastprisperioden er utløpt. Trolig er 80-90 prosent av bokomsetningen innen fag- og lærebøker til frie priser. Er det dette departementet har tenkt? Siden så mange bøker fra før er i det fri, hva gjør det om vi slipper prisene fri på resten også? Svein Skarheim i Universitetsforlaget har tidligere sagt at frie priser vil føre til et mentalitetsskifte i det norske fagbokmarkedet, og det har han trolig rett i. Priskonkurransen vil forsterkes ytterligere, og sårbare campusbokhandlene vil møte økt konkurranse fra både norske og utenlandske nettbokhandler.

I Sverige er det for eksempel nesten ikke campusbokhandlere igjen fordi en aktør som AdLibris har tatt en meget stor markedsandel på fag- og lærebøker ved å konkurrere ut fysisk bokhandel på pris. Om få år vil trolig svært mye av boksalget til studentene være e-bøker som lastes ned til leseplater. Et akademisk e-bok-marked i det fri, vil fort kunne forsterke tendensen til at svært få aktører får kontroll over et stort marked. Faste priser vil i større grad kunne sikre et mangfold av salgskanaler, også i en digital verden.

- I friprislandet Sverige har all omsetning av fag- og lærebøker blitt sentralisert og selges gjennom nettbokhandler, og det finnes nesten ingen akademiske bokhandlere igjen ved lærestedene. I Norge kan en pengesterk aktør over en periode velge å selge bøker uten margin for å konkurrere ut andre bokhandler, sier Skarheim som også er urolig for forleggeriet dersom campusbokhandlene forsvinner.

- På langt sikt kan frie priser medføre en mindre utgivelsesbredde fra forlagene. Erfaring viser at studenter som kjøper bøker i campusbokhandlene velger å handle flere tilleggs- og ekstrabøker enn når de handler på internett. Kundeveiledning og hjelp fra ansatte i bokhandlene fører til mer salg av bredden. Reduseres dette salget får det konsekvenser på forlagssiden, mener Skarheim.

Ulf Bakken, daglig leder i Studentbokhandelen på Lillehammer, er også urolig for konsekvensene av et frislipp.

- Et frislipp vil gjøre konkurransesituasjonen for de små akademiske bokhandlene enda vanskeligere. Vi har erfaring med at store aktører som Akademika i dag er aggressive i markedet, og dette vil nok ytterligere forsterkes ved et frislipp. Jeg er svært opptatt av å tilby en solid bredde i vår butikk på Lillehammer, men med frie priser kan det bli vanskelig å holde samme bredde som i dag. Det mest overraskende med utspillet til Huitfeldt er at departementet ikke ser på fagbøker som en del av kulturtilbudet, slik de gjør med sakprosa og skjønnlitteratur, sier Bakken.

Mens alle de akademiske bokhandlene inntil nylig var med i innkjøpssamarbeidet Unipa, er det kun de minste bokhandlene som nå er med i dette innkjøpssamarbeidet. Dette skaper ytterligere utfordringer for de minste aktørene når det kommer til innkjøpsbetingelser fra folagene.

- Unipa er i en vanskelig situasjon allerede, og kommer det frie priser på toppen må det få noen konsekvense, sier Bakken.

Svært mye av det som selges av fag- og lærebøker i dag er til fri pris. Det kommer av at det er frie priser på utenlandsk litteratur, samtidig som mye av den norske litteraturen som selges er bøker hvor fastprisperioden er utløpt. Skarheim anslår at omlag 80-90 prosent av bokomsetningen innen fag- og lærebøker har frie priser.

- Men et totalt frislipp betyr likevel en mentalitetsendring i bransjen og hvor konkurransen vil hardne til. Konsekvensen for de små aktørene og bokhandlene kan bli dramatiske, sier Skarheim.

Ulf Bakken på sin side kjøper ikke argumentet med at frie priser betyr billigere bøker.

- Bestselgende pensumbøker blir nok billigere, men det er ingenting som tilsier at den store bredden av bøker vil gå ned i pris. Frie priser betyr også at bokhandlene står fritt til å øke prisene, påpeker Bakken.

Kulturminister Anniken Huitfeldt, leder i forleggerforeningen Geir Berdahl og direktør i Bokhandlerforeningen, Randi Øgrey, er enige om at Bokavtalen er forutsetningen for en bokbransje med litterært mangfold.

- Vi har gjort konkurransepolitiske og litteraturpolitiske avveininger i denne saken. Vi mener at fastprisen på skjønnlitteratur og sakprosa fremmer litterær bredde, og at fastprisordningens skade på konkurransen er begrenset, sier Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Onsdag formiddag inviterte kulturministeren til pressekonferanse i forbindelse med Bokavtalen. Dagens avtale løper ut 31. desember i år, men allerede på forsommeren 2009 leverte bokbransjen en revidert søknad om ny Bokavtale. Denne avtalen er nå tatt til følge, til tross for at Konkurransetilsynet også denne gang har hatt sterke innvendinger mot Bokavtalen og fastprissystemet.

- Fastprisordningen er et viktig kulturpolitisk virkemiddel for utvikling av norsk kultur og styrking av norsk språk i det globale mangfoldet. På litteraturområdet bidrar fastprisen til at bokforlagene får mer forutsigbare inntekter og gjør at de kan satse på flere titler, sier Huitfeldt.

Bokavtalens og fastprisen er kulturpolitiske virkemidler som gir grunnlag for å fastsette forfatterhonorar og normalkontrakter og Kulturrådets innkjøpsordning, skriver departementet videre i pressemeldingen.

Det akademiske markedet møter imidlertid en ny virkelighet fra neste år. Mens det nå er faste priser på nye fag- og lærebøker, ønsker Huitfeldt å liberalisere markedet for denne bokgruppen.

- Vi vil ha likestilling for alle typer lærebøker. (…) Studentene har måttet betale en høy pris for bøkene, som nå vil bli billigere, sier Huitfeldt til Dagens Næringsliv.

Fripris på fag- og lærebøker betyr økt konkurranse mellom de akademiske bokhandlene. Et spørsmål som da melder seg er om små campusbokhandlere på små læresteder har mulighet for å konkurrere på pris i konkurranse med store aktører som for eksempel Akademika og Studia.

Per Christian Opsahl, administrerende direktør i Forleggerforeningen, har imidlertid ikke gitt opp kampen om faste priser også på fag- og lærebøker.

- Vi vil nok gjøre vårt beste for å få frem våre argumenter for at også høyskolebøker skal omfattes av unntaksbestemmelsen, sier Opsahl til Dagens Næringsliv. Huitfeldts innstilling vil bli sendt ut på høring over sommeren.

Det andre hovedelementet i Bokavtalen er abonnementsordningene for bokhandlene som gjør bøkene tilgjengelige over hele landet.

- I internasjonal sammenheng er det norske litterære systemet en suksess fordi det produseres et større antall titler hos oss enn i de fleste andre land, sier Anniken Huitfeldt.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal revidere forskrift om unntak fra konkurranseloven. Den nye forskriften blir sendt ut på høring. Den skal etter planen ha virketid på fire år fra 1. januar 2011.

Færre bokhandler enn før abonnerer på en stor bredde av sakprosabøker. Det bekymrer sakprosaforlag.

Abonnementsordningene er en del av Bokavtalen som skal sikre bred distribusjon av norskspråklig litteratur til norsk bokhandel. Når man sammenlikner den nye abonnementsmodellen med den gamle, er det liten tvil om at skjønnlitteraturen vinner og sakprosaen taper.

Årsaken har å gjøre med hvordan de nye abonnementene er lagt opp og hva bokhandlene velger. Dagens abonnement er delt inn i fire typer, hvor bokhandlene velger det abonnementet som passer best til deres behov og markedsgrunnlag.

Ett av abonnementene heter breddeabonnement. De som har dette, får tilsendt førsteeksemplarer av all ny skjønnlitteratur og sakprosa. Under de forrige abonnementsordningene, var det 116 bokhandler som hadde dette abonnementet. Dette tallet er nå redusert til 52.

Abonnementene som vinner fram er knyttet opp mot Kulturrådets innkjøpsordninger. 273 bokhandler er med på denne ordningen, noe som betyr at de får tilsendt førsteeksemplarer av samtlige bøker oppmeldt til innkjøpsordningen, både skjønnlitteratur og sakprosa. Men på grunn av at innkjøpsordningen for sakprosa er langt mindre omfattende enn den for skjønnlitteratur, betyr det at distribusjonen av sakprosa totalt sett går ned.
I tillegg har 149 bokhandler et såkalt distriktsabonnement, som kun omfatter bøker på innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, og ikke sakprosa.

- Under det forrige abonnementssystemet hadde man et distriktsabonnement hvor små bokhandler kunne velge fritt hvilke bøker de ønsket å kjøpe inn til førsteeksemplarrabatt. Her ble også en god del sakprosabøk er fanget opp. Denne ordningen er nå borte, og erstattet av abonnement knyttet opp mot innkjøpsordningen. Men innkjøpsordningen for sakprosa er selektiv og omfatter bare 70 titler. Ordningen for skjønnlitteratur er automatisk, noe som betyr at stort sett all skjønnlitteratur som gis ut, fanges opp, sier Nordanger.

Innkjøpstall fra Forleggerforeningen viser at sakprosa har hatt en markant tilbakegang (12,1 prosent) hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. Nordanger tror de nye abonnementsordningene kan forklare noe av tilbakegangen.

- Når bokhandler får tilsendt et eksemplar av nye bøker som de kan bla i og få en oversikt over, er det en sjanse for at de bestiller flere eksemplarer av den samme boka. I dagens situasjon er det svært mange sakprosautgivelser bokhandlene ikke kjenner til og ikke får førstehånds informasjon om, fordi de ikke får bøkene inn i butikkene i første omgang. Jeg tror dette påvirker mengden sakprosa bokhandlene kjøper inn. Det betyr også at vi som forlag må bruke mye mer på å informere bokhandlene om våre nye utgivelser i håp om at de fanger dem opp, sier Nordanger.

Nordanger har ikke noen klar oppskrift på hvordan man skal endre abonnementssystemet slik at sakprosaen fanges bedre opp. Foreløpig er han mest opptatt av å avdekke dagens skjevheter, og få til en debatt rundt ordningen og hvordan den kan bli bedre.

- Dette er ingen enkel øvelse. De forrige ordningene var ikke optimale, og dagens ordning er på mange måter en forbedring. Distribusjonen av skjønnlitteratur har nå fått fantastiske vilkår, og det er bra. Men slik det ser ut nå, går det utover sakprosaen, og det bør man gjøre noe med, avslutter han.

Per Christian Opsahl og Randi Øgrey er fornøyd med å ha levert søknad om forlengelse av revidert Bokavtale allerede nå. Nå håper de at en ny avtale får unntak fra konkurranseloven i løpet av høsten, og helst før valget.

Dagens Bokavtale har virkning fram til utløpet av 2010. I søknaden som sendes til Kulturdepartementet ved statsråd Trond Giske i dag, ber man om at den reviderte Bokavtalen skal vare ut 2014.

- Det er stor grad av usikkerhet rundt hvordan bokbransjen vil utvikle seg framover, derfor ønsker alle aktørene i bransjen forutsigbarhet. Det er en av grunnene til at vi søker om forlengelse nå, sier administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, Per Christian Opsahl.

Den reviderte avtalen er ikke veldig ulik den forrige avtalen. Fastprisen på alle bokgrupper utenom skolebøker står ved lag. Det samme gjør fastprisperiodens lengde. Men to viktige revideringer er tatt inn.

- Nye litteraturabonnement som skal sikre enda bedre tilgang på ny litteratur i norsk bokhandel er et sentralt nytt element i avtalen. Totalt har 480 bokhandler tegnet abonnement, og det styrker litteraturformidlingen gjennom norsk bokhandel betydelig, sier Randi Øgrey, direktør i Den norske Bokhandlerforening.

- I tillegg inneholder den nye søknaden et punkt hvor vi ber om at fastprisen omfatter utgivelser, uavhengig av format. Det betyr at vi ønsker at også lydbøker og e-bøker omfattes av fastprisordningen, sier Opsahl.

- Er det ikke en fare for at de nye abonnementsordningene ikke vil virke etter intensjonene, og at bokhandler sitter igjen med et stort varelager de ikke får solgt?

- Det er viktig at vi holder oppsyn med abonnementsordningene og hvordan de virker. Men det faktum at bøkene finnes i butikkenes reoler øker i seg selv sjansen betydelig for at de blir solgt. I tillegg må man jobbe med måter å formidle bøkene i abonnementsordningene på, sier Øgrey.

- Fripris på skolebøker og anbudskonkurranser rammer små distriktsbokhandler. Var det aktuelt å se på dette punktet på nytt i en revidert Bokavtale?

- Anbudsregimet og sentraliserte innkjøp av skolebøker har kommet for å bli, uavhengig av faste eller frie priser. Vi er langt mer opptatt av utlånsordningen i den videregående utdanning som vi på sikt ønsker å få evaluert. En stipendordning ville vært langt mer gunstig, både for elevene og distriktsbokhandlene, sier Øgrey.

Evaluering styrker saken
For to uker siden la Telemarksforskning fram evalueringen av dagens Bokavtale. Den konkluderer med at man ikke bør gjøre noen omfattende grep i Bokavtalen nå, selv om evalueringen sier at fastprisen som litteraturpolitisk virkemiddel ikke virker så godt som den burde.

- Evalueringen bekrefter at Bokavtalen virker etter intensjonen, og konklusjonen i evalueringen har vært viktig for foreningene når vi nå sender søknad om forlengelse av Bokavtalen. Selv om evalueringen har noen innvendinger mot fastprisen, sier den også at frie priser vil være mye verre, sier Opsahl.

- Hvor viktig har stortingsvalget til høsten, og et mulig regjeringsskifte, vært for at man søker om forlengelse allerede nå?

- Vi skal ikke legge skjul på at dette også har spilt inn. Vi oppfatter at kulturminister Trond Giske har vært åpen på å ta imot en ny søknad fra bransjen når bransjen selv har blitt enige. Skribentorganisasjonene stiller seg også bak en ny søknad om revidert Bokavtale – enigheten i bransjen er med andre ord sterk. Turbulente tider i bransjen skaper et stort behov for forutsigbare rammevilkår for alle aktørene i bransjen, sier Opsahl.

Evalueringsrapporten konkluderer med at Bokavtalen alt i alt har fungert tilfredsstillende. Samtidig er det vanskelig å måle effekter av Bokavtalen direkte.

- Bokbransjen er inne i en turbulent tid, og vi vil argumentere for at man ikke gjennomfører særlig vidtrekkende endringer i avtaleverket mellom partene i bokbransjen, sa Knut Løyland da han presenterte evalueringen av Bokavtalen under en pressekonferanse i Kulturdepartementet onsdag ettermiddag. Der overleverte han evalueringsrapporten til kulturminister Trond Giske.

Bokavtalen har hatt virkning fra 2005, og Telemarksforskning har vurdert hvordan avtalen virker i forhold til litteraturpolitiske målsetninger. I disse målsetningen står litterær bredde og tilgjengelighet helt sentralt. Den nye avtalen fra 2005 deregulerte skolebokmarkedet samtidig som den ga mulighet for å gi 12,5 prosent rabatt på nye fastpris-bøker innen sjangrene skjønnlitteratur og sakprosa. Tidligere var det kun bokklubber som kunne gi rabatt på bøker bundet av fastprisen.

- Tilgjengeligheten til bøker har økt betydelig de ti siste årene. Antall bokhandler har økt markant fra 1999 og framover. Mye som en følge av bransjeavtalen fra 1999, da forlagene kom inn på eiersiden i norsk bokhandel og den vertikale integrasjonen virkelig skjøt fart. Tilgjengeligheten er i dag tilfredsstillende, men vi ser at dereguleringen av skolebokmarkedet har gjort det tøft for mindre bokhandler. I små markeder vil vi nok se flere nedleggelser av bokhandler framover, sier Knut Løyland.

I skolebokmarkedet har BS Norli skole fått en sterk posisjon med en markedsandel på opp mot 70-80 prosent. Løyland tror likevel ikke det er fare for monopoldannelse i dette markedet.
- Kostnaden ved å starte opp en konkurrenrende virksomhet til markedslederen er ikke veldig høy etter vår mening. Derfor tror vi det vil dukke opp konkurrenter som gjør faren for monopoldannelse i dette markedet liten, sier han.

Bokbredden og boksalget har også økt totalt sett, men sårbare sjangre har fått det vanskeligere, ifølge evalueringsrapporten.

- Vi ser en markant økning innen skjønnlitteratur og krim/spennings-litteratur siden 2005, mens mangfoldet i mindre brede sjanger ser ut til å være svekket. Totalt sett er mangfoldet likevel større, målt i antall titler, sier Løyland.

Muligheten for å gi 12,5 prosent rabatt på skjønnlitteratur og sakprosa, har medført billigere bøker og at folk kjøper mer bøker.
- Ifølge Konkurransetilsynet har skjønnlitteraturen blitt 6 prosent billigere etter innføringen av Bokavtalen. Bransjen har også lykkes med å skape en oppfatning blant bokkjøperne om at bøker er billigere enn før, sier han.

Spørsmål rundt faste bokpriser
Det Løyland er mest kritisk til, er den faste bokprisen og hva bransjen egentlig vil med den.

- Et av de viktigste poengene med den faste bokprisen er å opprettholde et stort antall bokhandelutsalg over hele landet. Men etter at det ble frie forhandlinger mellom forlag og bokhandel fra 1999, har bokprisen vært under et reelt press. De store kjedene kan forhandle seg fram til langt bedre betingelser med forlag enn små bokhandler, og de store kjedene har dermed mulighet til å benytte seg av 12,5 prosent rabatten i større utstrekning enn små bokhandler. Intensjonen med faste bokpriser er jo å sikre bokhandlenes marginer, men for de små bokhandlene blir dette krevende. Bransjen bør derfor diskutere hva de egentlig vil med den faste bokprisen. Den faste bokprisen er ikke reell slik den fungerer i dag, sier Løyland.

Det betyr ikke at han vil anbefale frie bokpriser:
- Nei, på ingen måte. Jeg mener at faste priser generelt bidrar til å opprettholde et bredere bokhandelnett enn hva frie priser vil gjøre. Samtidig fungerer ikke fastprisen så effektivt som den burde i forhold til målsetningene. Det er noe bransjen bør tenke gjennom, sier han.

Kulturminister Trond Giske er opptatt av hvordan faste priser sikrer den litterære bredden.
- Faste bokpriser er viktig for å ha en stor bredde av bokhandler, men det viktigste målet med fastprisen er å sikre en bredde i utgivelsene fra forlagene og sikre at ikke forlagsmarginene blir skviset for tøft. Samtidig ser jeg utfordringene i forhold til frie forhandlinger mellom forlags- og bokhandelleddet, slik Løyland er inne på. Dette systemet bør bransjen diskutere og eventuelt ta konsekvensen av når de skal forhandle ny avtale, sa han.

Men Giske var klar på at han ikke vil intervenere i forhandlinger om ny avtale, slik Morten Meyer, tidligere moderniseringsminister, gjorde den gang.

- Bokavtalen er en frivillig avtale mellom bransjeaktørene, det er de som må komme fram til enighet. Så er det opp til myndighetene og eventuelt gi dispensasjon fra konkurranseloven og godkjenne en ny avtale, sier Giske.

Geir Berdahl, formann i Den norske Forleggerforening, var til stede under presentasjonen. Han mener evalueringen gir et godt grunnlag for forhandlinger om en ny bokavtale.

- Løyland anbefaler at man ikke rører for mye med dagens avtale. Det er vi også enig i. Dagens avtale gir et godt grunnlag for nye forhandlinger, og aktørene i bransjen er i hovedsak enige om at avtalen bør videreføres. Tilgjengelighet og bredde er tilfredsstilt gjennom nye abonnementsordninger som trådte i kraft nå i mai, sier Berdahl.

Dagens Bokavtale har virkning fram til 31. desember 2010.

Bok & samfunn kommer tilbake med en større reportasje om evalureingen i neste papirutgave av bladet, med kommentarer fra flere aktører i bransjen.