Anne Posner, administrerende direktør i Studia, har all mulig grunn til å være fornøyd med det hun har fått til i 2009.

Driftsinntektene endte på 75,1 millioner kroner mot 73 millioner i 2008. Driftsresultatet kom på 5,1 millioner kroner mot 1,5 millioner året før. Det er en kraftig resultatforbedring som gir en driftsmargin på 6,8 prosent.

- Vi har økt salget av bøker i butikk til studentene, mens kredittsalget har gått noe ned. Men kontantsalg i butikk gir bedre marginer enn kredittsalg, og det er noe av årsaken til forbedret resultat, sier Posner.

En annen faktor som har bidratt til forbedret resultat er gunstige valutakurser.

- Vi kjøper inn mye pensum- og fagbøker fra utlandet, det betyr at valutakurssvigninger gir seg utslag i marginene våre. En sterk krone er gunstig for oss, sier hun.

I etterkant av finanskrisen gikk søknadsmassen til universitet og høyskoler opp. Ved Universitetet i Bergen var det rundt 400 flere studenter i 2009 enn året før.

- Økningen av salget i butikkene har vært langt høyere enn hva det økte studenttallet skulle tilsi. Det vi har jobbet svært mye med de siste årene er innkjøp. I praksis betyr det å ha de riktige bøkene i hyllene til riktig tid og til riktig pris. Studentene opplever å få de bøkene de ønsker gjennom oss, til konkurransedyktige priser. Dermed opplever vi ikke stor lekkasje til konkurrerende nettbokhandler, og det er vi svært godt fornøyd med. En viktig faktor her er at distribusjonen av bøker fra sentralene til oss har fungert som den skal i 2009, sier Posner.

Studia eies av Studentsamskipnaden i Bergen og består av til sammen fem butikker.

Christian Melby i Reiten & Co mener bokhandelbransjen har mye å gå på når det kommer til lønnsomhet og kommersiell tenkning.

Mandag presenterte Notabene sine 2009-tall, og det er langt hyggeligere lesning enn tilsvarende tall for 2008. Bokhandelkjeden med sine 132 butikker hadde en omsetning i 2009 på 633 millioner kroner og et driftsresultat på 50 millioner kroner, noe som gir en margin på 7,9 prosent. Resultatet er det beste i Notabenes historie, ifølge selskapet selv.

-Bokhandlerbransjen har store uutnyttede muligheter, men bransjen må nok tenke mindre på bok og mer på lønnsomhet. Fjoråret, med finanskrisen, viser hvor sårbare en svak bransje med svak lønnsomhet er. Men jeg tror bokhandelbransjen har store muligheter så lenge man tenker kommersielt, sier Melby som minner om at lønnsomheten i norsk bokhandelbransje de siste fem årene ikke har vært høyere enn 3,1 prosent.

- Med de støtteordningene bransjen får fra det offentlige, med momsfritak og unntak fra konkurranseloven, så er det vel et poeng at man nettopp ikke skal tenke for kommersielt, men tilby bokbredde til bokkundene?

- Bokhandlene skal fortsatt være gode på bøker, og skal oppfylle de forpliktelsene som ligger i Bokavtalen. Men innenfor dette regimet finnes det et handlingsrom til å tenke mer kommersielt og å tilby titler som gir mer effektivt salg, tror Melby.

Melby tror det er helt nødvendig med høy omstillingstakt i norsk bokhandel framover for å kunne møte de teknologiske utfordringene.

- Det er sannsynlig at salg av e-bøker vil gå utover salget av fysiske bøker i bokhandelen. Da må bokhandlene finne flere ben å stå på i tillegg til bøker for å være lønnsom. Det siste året har Notabene jobbet hardt for å bli flinkere på innkjøpssiden, både på bøker og andre varer. Vi har strammet grepet ved at det meste av innkjøpene nå foregår sentralt og med mer sentralisert kontroll. Vi har redusert varelagrene og har også et mer effektivt varelager enn før, sier han.

Han tror også den digitale utviklingen vil gjøre konkurransen mellom kjedene tøffere, og han stiller spørsmålstegn ved om det er plass til like mange bokhandelaktører som i dag.

- Slik det er akkurat nå, lever man ganske godt. Fjoråret var derimot noe helt annet. Når man ser på den lave lønnsomheten i bransjen og de strukturelle utfordringene bokhandlene står overfor i nær framtid, med e-bøker og mer og mer distribusjon over internett, så viser erfaringer fra andre bransjer med liknende utfordringer at det kan gå mot mer og mer konsentrasjon, sier han.

Reiten & Co er et investeringsselskap som har et tiårsperspektiv på sine investeringer. Det var i 2006 Reiten & Co gikk inn i Notabene. Det betyr at Melby også har interesse av å gjøre Notabene mest mulig attraktivt for oppkjøp den nærmeste tiden.

- Når du argumenterer slik du gjør, passer jo det godt med Reitens interesse av å selge aksjeposten i Notabene til en best mulig pris?

- Det kan man selvsagt spekulere i. Vi har ikke satt noen nøyaktig tidsfrist for vårt eierskap i Notabene, og akkurat nå er vi mest opptatt av å utvikle selskapet på en god måte. 2009 ble et godt år, og 2010 ser også ut til å bli et godt år. Vi jobber på ingen måte aktivt for å selge oss ut, men kommer det henvendelser til oss er det vår plikt å vurdere disse, sier han.

Nå tar KF i Sverige grep som gjør at de i langt større grad enn tidligere får kontroll over bokvirksomhetene de eier. Mens bokforetakene i KF tidligere var organisert som selvstendige aksjeselskap, blir virksomheten nå samlet i ett forretningsområde. En egen styringsgruppe skal samordne hele virksomheten og administrerende direktør for det nye selskapet blir Maria Hamrefors.

- Genom att föra verksamheterna närmare varandra vill vi bli ännu bättre på att föra ut böcker så att de når sina läsare, oavsett format och kanal. Detta gäller böcker från våra egna förlag, men givetvis också andra förlags böcker. Det innebär också att vi kommer att kunna erbjuda våra författare bättre möjligheter att nå sin publik, sier Hamrefors i en pressemelding på KFs nettsider.

Den nye bokgiganten i Sverige vil totalt omsette for rundt 2 milliarder svenske kroner per år, og vil kontrollere omlag 760 utsalgssteder for bøker hvis man både regner med Akademibokhandelns butikker og butikkene i dagligvarekjeden Coop. Dette skriver det svenske bransjebladet Svensk Bokhandel.

Det er naturlig å se KFs omorganisering som et mottrekk til Bonniers som er den andre store aktøren i den svenske bokbransjen. Bonniers eier blant annet
forlagene Albert Bonniers förlag, Wahlström & Widstrand og Forum. I tillegg eier de Nordens største nettbokhandel, AdLibris og en stor bokklubbvirksomhet.

Mellomstore forlag i Sverige ser både fordeler og ulemper ved en sterkere integrert svensk bokbransje med to dominerende aktører.

– Nå finnes det i alle fall noen som utfordrer Bonniers. Hvis alt går bra med omorganiseringen i KF, er det vel egentlig bra at det finnes flere sterke aktører, selv om to er for lite, sier Nina Wadensjö i forlaget Alfabeta til Svensk Bokhandel.

Pelle Andersson, forlagssjef i Ordfront, er mer kritisk:
- Bonniers trenger sterk konkurranse, men KFs monopolistiske tendenser, med eierskap innen forlag, distribusjon og bokhandel, gjør meg likevel veldig urolig, sier Andersson til Svensk Bokhandel.

Forlag er urolige for å kunne bli utestengt fra salgskanaler KF kontrollerer, og at KF vil prioritere bøker og titler fra forlag i eget selskap. Man er også urolige for den informasjonstilgangen KF nå får og hvordan de kan utnytte den til sin fordel.

- Hadde jeg vært i ledelsen i KD hadde jeg sikkert gjennomført en liknende forretningsprosess, økonomisk sett er dette enestående. Men for ytringsfriheten og markedet hvor alle skal ha like vilkår, er dette negativt, sier Andersson.

Skjønnlitteratur viser en tilbakegang på 7,6 prosent, mens skole- og lærebøker har en tilbakgang på 4,8 prosent. Ingen bokgrupper viser positiv utvikling i 2009.

Danske Gyldendal la nylig fram sine 2009-resultater, og disse er i tråd med utviklingen i det danske bokmarkedet totalt sett. Omsetningen i danske Gyldendal har falt fra 937 millioner danske kroner i 2008 til 905,6 millioner i 2009 og driftsresultatet etter ordinære avskrivninger kom på -39,4 millioner kroner.

Gyldendal skriver i sin årsrapport at konsernets salg og inntjening innenfor utdannelse og bokklubber har vært tilfredsstillende, men at de har opplevd salgssvikt innen skjønnlitteratur og faglitteratur med store returer av utsendte bøker fra bokhandler og andre forhandlere.

Gyldendal forventer at omsetningen skal falle til et enda lavere nivå i 2010 og regner med å havne på rundt 870 millioner kroner i omsetning. Det vil i så fall være 35 millioner danske kroner mindre enn i 2009.

2010 er det siste året med en kombinasjon av faste og frie bokpriser i Danmark. Fra 2011 kan alle bøker selges til frie priser. Hvordan dette vil påvirke markedsandelene mellom fysiske bokhandler og nettbokhandler er et interessant spørsmål. I friprislandet Sverige har AdLibris tatt store markedsandeler fra fysisk bokhandel ved å tilby en stor bredde av bøker til langt lavere priser enn de fysiske butikkene.

Pilene peker nedover for bokklubbmarkedet.

Måten bokleserne kjøper bøker på har endret seg sterkt i løpet av de siste fem årene. Da Bokavtalen fra 2005 ble innført, ble det en slutt på at bokklubber kunne gi 25 prosent rabatt på nye bøker, og dermed mistet klubbene en konkurransefordel sammenlignet med bokhandel. Etter dette har det blitt vanskeligere for bokklubber å tjene penger, og medlemstallene har gått ned.

Ifølge branjestatistikken omsatte norske bokklubber for rundt 1,1 milliarder kroner i 2004, mens det tilsvarende tallet for 2008 er 657 millioner kroner.
Dette er en reduksjon på hele 43 prosent på fem år. Men i statistikken fra 2008 har en del bokklubber ikke innberettet tall, og disse har en omsetning på rundt 70-80 millioner kroner. Tar man høyde for dette, er omsetningsnedgangen i bokklubb ca. 37 prosent på fem år.

De norske Bokklubbene er kanskje den klubben som sterkest har merket konsekvensene av Bokavtalen fra 2005.

- Mens dagens Bokavtale er skreddersydd for den landbaserte bokhandel, var de tidligere bransjeavtalene skreddersydd for bokklubb, har administrerende direktør i De norske Bokklubbene, Kristenn Einarsson, tidligere uttalt til Bok & samfunn.

Nylig la Gyldendal ASA fram tall for tredje kvartal 2009, og her kommer også tallene til De norske Bokklubbene fram.

Omsetningen til og med tredje kvartal er ca. 371 millioner kroner mot ca. 439 millioner kroner i samme periode i fjor. Det mest alarmerende er likevel at De norske Bokklubbene nå ikke tjener penger. Driftsresultatet etter avskrivninger til og med tredje kvartal er minus 14,4 millioner kroner.

Utviklingen i De norske Bokklubbene i 2009 er trolig også et signal om at bokklubbmarkedet totalt sett har falt ytterligere fra 2008 til 2009.

Bransjestatistikken er utgitt av Den norske Forleggerforening og kan lastes ned fra deres nettsider.

Dette er beskjeden som møter kundene på Borders UK hjemmeside.

Den britiske delen av Borders kollapset sent torsdag forrige uke. Kjeden består av 45 butikker, og er nå satt under administrasjon av selskapet MCR. 1150 arbeidsplasser er i fare.

Kollapsen er “tegn på bokhandlenes svekkede posisjon i dagens marked, hvor bokhandlene konkurrerer med supermarkedenes salg av bestselgere og et online-marked i sterk vekst,” sa Phil Duffy i MCR til den britiske avisen Independent.

Borders UK sluttet å ta bestillinger fra sin nettbokhandel mandag forrige uke, og flere forlag sluttet å levere varer til bokhandelkjeden i løpet av uken. Borders UK ble etablert i 1997, men har slitt økonomisk de siste årene. I regnskapsåret frem til 2. februar 2008 hadde Borders UK et underskudd før skatt på 13,6 millioner pund.

(Kilde: The Independent)

Administrerende direktør i Ark Bokhandel, John Tørres Thuv, har grunn til å være fornøyd med posisjonen Ark har fått i norsk bokhandel i løpet av de to siste årene.

Det er den årlige bransjestatistikken, utgitt av Den norske Forleggerforening, som viser at Ark har utviklet seg til å bli den største bokhandelkjeden i allmennmarkedet. Statistikken baserer seg på innkjøpstall fra salgskanalene.

Med allmennmarkedet menes bøker i bokgruppe 3, 4 og 5, det vil si sakprosa, skjønnlitteratur og billigbøker. Dette er de bokgrupppene med størst volum i norsk bokhandel etter at skolebokmarkedet ble deregulert i 2005 og ikke lenger selges gjennom vanlige bokhandler i særlig utstrekning.

Ark tar markedsandeler både fra Norli, Libris og Notabene.

- Vi er svært godt fornøyd med den posisjonen vi har fått, og det vi synes er mest hyggelig er hvor fort vi har vunnet fram og blitt størst i allmennmarkedet. Nå skal det sies at 2008 var et svært krevende år for flere aktører som måtte justerte innkjøpstallene sine. Dette er også en del av bildet man må ta med når man skal summere opp fjoråret, sier administrerende direktør i Ark Bokhandel A/S, John Tørres Thuv.

Ut fra bransjestatistikken kan man regne ut hvor stor markedsandel de ulike bokhandelkjedene har i allmennmarkedet. Ser man bort fra andre salgskanaler enn bokhandler, har Ark en markedsandel på 24,6 prosent, mens Norlis markedsandel er på 21,4 prosent. På tredjeplass ligger Libris med en andel på 15,9 prosent. Ark har økt sin markedsandel flere prosentpoeng innen flere bokgrupper fra 2007 til 2008, viser statistikken.

Bokhandelkjedene går nå inn i den mest avgjørende fasen av året. Man regner med at 25-30 prosent av bøker i allmennmarkedet selges fra nå og fram mot jul. Likevel er Thuv sikker på at 2009 blir et enda bedre år for Ark enn 2008.

- Slik det ser ut nå, vil vi øke vår markedsandel i allmennmarkedet i år sammenlignet med 2008.

- Hvordan forklarer du framgangen til Ark?

- Vi har et konsept og en kompetanse i butikkene som treffer kundene godt. Ark er en bokhandel for folk flest. 70 prosent av norske bokhandelkunder kjøper mindre enn 10 bøker i året, og disse kundene er det avgjørende å få inn i butikkene i tillegg til de som handler mange bøker, sier Thuv.

Måten Ark lokker kunder inn i butikken på møter ofte kritikk. Fronting av få titler både i utstillingsvinduer og i annonser gjør at bredden ikke kommer fram i Ark-kjeden, hevder mange. Thuv er av en helt annen oppfatning.

- Vi klarer å lokke folk flest inn i butikkene våre med våre tilbud, folk som kanskje ellers ikke hadde gått inn i en bokhandel den dagen. Storleserne finner uansett fram til de bøkene de vil ha i butikkene våre, dermed mener vi å ivareta både storlesernes og de «vanlige» bokkjøpernes behov, sier Thuv.

Andelen salg av bestselgere har ikke økt på bekostning av bredden i løpet av Arks historie, ifølge Thuv.

- Nei, det er ikke slik at bestselgerne utgjør en vesentlig større andel av omsetningen nå sammenlignet med før. Dette forholdstallet er relativt konstant og preges mer av makroforhold vi ser innen alle bransjer, hevder han.

- Betyr veksten i Ark og bedret lønnsomhet at dere vil kjøpe inn mer bredde fra forlagene?

- Jo mer bøker vi selger, jo mer kjøper vi inn, sånn sett er det kundenes etterspørsel etter bøker som avgjør våre innkjøp. Det har vært en titteleksplosjon i markedet de siste ti årene, noe som betyr at konkurransen på forlagssiden har økt. Men titteleksplosjonen betyr ikke at vi får bedre plass i butikkene våre, sier Thuv som er spent på hvordan salget for bransjen totalt sett blir den neste måneden.

- I år har vi en fantastisk bokhøst. Men det som faktisk kan være en ulempe med et stort antall sterke titler, er at ingen tittel markerer seg boka «alle» vil ha. I fjor var det «Snåsamannen» som ble den boka «alle» snakket om, og det påvirket omsetningen positivt, sier Thuv.

Ark har nå 101 butikker på landsbasis, og nylig åpnet de sin første butikk i Finnmark, i Alta storsenter. Regnskapstall til og med tredje kvartal i år viser at Ark har økt omsetningen sammenlignet med i fjor med 17,6 millioner kroner.

Normtall viser at det var tungt å drive bokhandel i 2008.

Det er liten tvil om at det store underskuddet i Norli i 2008 har påvirket normtallene i negativ retning totalt sett. Kjeden fikk et negativt driftsresultat på -84 millioner kroner i 2008, og med en omsetning på 1,3 milliarder er dette med på å påvirke gjennomsnittstallene for bokhandlene.

Normtall fra Bokhandlerforeningen viser også at kostnadene har økt sammenlignet med 2007. Mens bokhandlene brukte 16,6 prosent av omsetningen på lønn i 2007, var dette tallet 17,8 prosent i 2008. Kostnader til lokaler har økt fra 7,7 prosent i 2007 til 8,9 prosent av omsetningen i 2009. Økte husleiekostnader kan ha sammenheng med at flere og flere bokhandler befinner seg i kjøpesentre, hvor husleiekostnadene er store. Mens 54,8 prosent av landets bokhandler befant seg i et kjøpesenter i 2007, var denne andelen økt til 56,8 prosent i 2008.

Normtallene, som gir en god indikasjon på helsetilstanden i norsk bokhandel, ligger ute på nettsidene til Den norske Bokhandlerforening.

Morten Aas, kjededirektør i Libris, tror ikke den svake lønnsomheten i 2008 er et forvarsel om konkurser i norsk bokhandel generelt.

– Det er nok resultatene i én bestemt kjede som påvirker tallene i negativ retning. Når det er sagt er det noen butikker både hos oss og andre som leverer nullresultater. Bortfall av skoleboksalg har for mange butikker medført et betydelig omsetningstap, og dette må butikkene kompensere på andre måter. Men bruttofortjenesten på skolebøker var lav, og man trenger ikke en veldig høy omsetning av andre vare for å kompensere tapet, sier Morten Aas.

- En annen utfordring for en del bokhandler er generasjonsskifter, og spørsmålet om noen vil videreføre driften eller ikke. Og noen butikker vil nok av den grunn bli avviklet i årene som kommer. I Libris ruster vi nå opp butikkene og implementerer det nye konseptet, og målet er omsetningsøkning og resultatforbedring, sier Aas.

– Er lekkasje til nettbokhandel og overgang til e-bøker et problem for små distriktsbokhandlere i Libris-kjeden?

– Nei, totalt sett utgjør nettbokhandel og e-bøker en liten del av bokmarkedet. På sikt vil det kunne skje enringer her som gjør fysisk bokhandel mer sårbar enn i dag, sier Aas.

Libris har nå 127 butikker og kjeden har i 2009 etablert fire helt nye butikker som er 100 prosent eid av Norgesgruppen, samt én som er lokalt eid. Den siste ble åpnet i Magneten kjøpesenter i Levanger nylig.

Geir Mork har langt større grunn til å smile nå enn ved inngangen til 2009.

Det er først og fremst utviklingen i Ark Bokhandel og Forlagssentralen som bidrar til at Gyldendals tall så langt i år er relativt gode. Selv om omsetningen har gått noe ned de ni første månedene i år sammenlignet med samme periode i fjor, er driftsresultatet forbedret.

Gyldendal ASAs regnskap for tredje kvartal finnes her.

Konserntallene viser driftsinntekter på 1,20 milliarder kroner mot 1,24 miliarder i samme periode i fjor. Driftsresultatet etter avskrivninger er 13,6 milioner kroner mot 5,5 millioner i samme periode i 2008.

Gyldendal skriver følgende i sin hovedkommentar i børsmeldingen som ble sendt ut fredag morgen.

“Det heleide hovedområde Ark Bokhandel AS samt Forlagssentralen viser god framgang målt både mot fjorårets kvartal og akkumulert. Korrigeres det for fallet i skolebok har Gyldendal vekst i forhold til fjorårets kvartal isolert og akkumulert. Gyldendals heleide områder har per tredje kvartal styrket sine markedsandeler i et totalmarked preget av stagnasjon.”

Konsernsjef Geir Mork utdyper:
- Jeg synes dette er gode tall. Jeg var spent på hvordan 2009 kom til å bli, og så langt i år er dette over forventningene. Vi klarer å holde omsetningen vår godt oppe, på tross av fallende skoleboksalg. Vi vinner markedsandler både i forlagsleddet og bokhandelleddet gjennom Ark, og det er vi godt fornøyd med, sier Mork.

Konsernet har vært gjennom en kutt- og nedbemanningsprosess for å tilpasse driften en noe tøffere markedssituasjon.
- Finanskrisen og den endrede skoleboksituasjonen gjorde at vi måtte gjennomføre et kuttprogram ved begynnelsen av året. Vi har fått kostnadene ned og driver mer effektivt, og det påvirker resultatene våre positivt, sier Mork.

Gyldendal Norsk Forlag har en svak omsetningsnedgang, men driftsresultatet øker sammenlignet med de første ni månedene i 2008.
Driftsresultatet etter avskrivninger er på 42,7 millioner kroner mot 35,2 millioner kroner året før.

Gyldendal har følgende kommentar i børsmeldingen om forlagsdriften:

“Driftsinntektene for tredje kvartal er 26,5 millioner lavere enn samme periode i fjor. Årsaken er planlagt fall i skolebokomsetningen (grunnskole og videregående skole). Derimot er det vekst i salg av billigbøker og oversatt skjønnlitteratur, samt innenfor profesjonsforlagene Gyldendal Akademisk og Gyldendal Rettsdata. Driftsresultat (EBITDA) viser en forventet tilbakegang i forhold til samme kvartal i fjor mens akkumulerte tall viser en framgang. GNF øker markedsandelene sine i forlagsbransjen per utgangen av tredje kvartal.”

Ark Bokhandel øker omsetningen og forbedrer resultatet. Omsetningen er 17,6 millioner kroner opp de ni første månedene i år, og resultatet er forbedret. Tallene er likevel røde: Driftsresultatet er -0,2 millioner kroner før avskrivninger, -16,8 millioner kroner etter avskrivninger. Det er likevel ca. fire millioner kroner bedre enn i samme periode i fjor.

“Økningen i omsetningen skyldes god organisk vekst på eksisterende enheter og effekt av nyetableringer. Dette kompenserer for bortfall av skolebøker som også i 2009 blir vesentlig for butikkene. Filialkjeden tar fortsatt markedsandeler i allmennbokmarkedet”, heter det i børsmeldingen.

- Ark åpnet nylig sin butikk nr. 101, og er veldig godt rustet for den viktigste salgsmåneden i året som begynner nå, sier Mork.

De norske Bokklubbene fortsetter å falle

Omsetning- og resultatutviklingen i De norske Bokklubbene, hvor Gyldendal ASA eier 48,5 prosent av aksjene, viser fortsatt en nedadgående tendens.
Omsetningen til og med tredje kvartal er ca. 371 millioner kroner mot ca. 439 millioner kroner i samme periode i fjor. Det mest alarmerende er likevel at De norske Bokklubbene nå ikke tjener penger. Driftsresultatet etter avskrivninger til og med tredje kvartal er minus 14,4 millioner kroner.

“De norske Bokklubbene fikk i tredje kvartal 2009 lavere driftsinntekter sammenliknet med tredje kvartal 2008 og akkumulert. Sviktende medlemstall og høyere retur er hovedårsaken til inntekstfallet. Driftsresultatet (EBITDA) i tredje kvartal er lavere og skyldes i hovedsak redusert salg generelt og salg av produkter med lavere marginer. Det er iverksatt tiltak for å tilpasse driften til et lavere medlemstall”,skriver Gyldendal ASA i børsmeldingen.

- Svake tall for Bokklubbene og sterke tall for Ark er vel nok en indikasjon på at bokhandel stjeler kunder fra bokklubb?

- Ja, et stykke på vei er nok det riktig. Men her ser vi også en motbevegelse som blir mer synlig framover. Tradisjonell bokklubbvirksomhet går mer og mer over til å bli nettvirksomhet, med de mulighetene for innovasjon dette gir.

- Er det aktuelt med mer nedbemanning i Bokklubbene i og med at klubbene nå går med underskudd?

- Vi må kontinuerlig følge med på driften og innovasjonstakten i Bokklubben. Ingenting kan utelukkes og vi må tilpasse oss et fallende marked, konstaterer Mork.

Et annet område i konsernet som heller ikke har gått som planlagt, er Kunnskapsforlaget og Store Norske Leksikon på nett, snl.no. Da tjenesten ble lansert var målet at annonseinntekter skulle finansiere oppdatering og videreutvikling av nettstedet.

- Dette viser seg å ha vært dødfødt, finansieringsmodellen virker ikke. Da oppstår det en akutt utfordring, og spørsmålet blir hvordan snl.no skal finansieres når markedet ikke klarer det. Det blir et politisk spørsmål hva som skal skje med snl.no framover, sier Mork. I praksis vil det si at snl.no er avhengig av statsstøtte på litt sikt for å kunne drive videre.

"Sølvskjeen" selger en del, men var en svært kostbar bok å gi ut.

Hr. Ferdinand eies av det islandske forlaget Bjartur, og forlaget har også en dansk avdeling. Bjartur har blant annet rettighetene til Harry Potter-bøkene og Stieg Larssons Millennium-trilogi på Island, og rettighetene til bøkene til Dan Brown både i Danmark og på Island. Dette har vært viktige forfattere for omsetningen i det islandske og danske forlaget.

I Norge har det imidlertid vært vanskeligere å tjene penger for Hr. Ferdinand siden forlaget startet opp i 2005. Forlaget har ikke hatt rettigheter til klare bestselgerforfattere, og det har vært tungt å skape interesse rundt mange av forlagets oversatte titler. I 2008 omsatte forlaget for 2,4 millioner kroner og hadde et negativt driftsresultat på nesten to millioner kroner. Også i 2007 og 2006 hadde forlaget negative tall.

Nå er spørsmålet om forlaget vil satse videre i Norge.

Ifølge Snæbjørn Arngrimsson, direktør i danske Hr. Ferdinand, vurderer man nå situasjonen for norske Hr. Ferdinand. På en e-post hvor Bok & samfunn spør hva man tenker om forlagets framtid, svarer Arngrimsson:

- Vi kommer ikke til å legge ned Hr. Ferdinand i år. I 2009 har vi drevet forlaget med overskudd. Hovedårsaken til underskuddet er dårlig salg av våre oversatte bøker. Men med den italienske kokeboken “Sølvskjeen” som vår bestselger, vil forlaget gå med overskudd i år.

På spørsmål om norske Hr. Ferdinand vil legges ned neste år, svarer Arngrimsson:

- Det er ikke bestemt.

Mye tyder dermed på at man nå er i en beslutningsfase for hva som skal skje med norske Hr. Ferdinand. I fjor høst satset forlaget kun på én utgivelse i Norge, kokeboken «Sølvskjeen», som er en grunnkokebok for det italienske kjøkken.

Boken, som er på over 1000 sider, har medført store oversetterkostnader og bidro til det svake resultatet i 2008. Men boken har ifølge Kjersti Ebbing, forlagssjef i norske Hr. Ferdinand, solgt i rundt 10.000 eksemplarer.

- Dette er en bok med betydelige kostnader i utgivelsesfasen, men en kokebokklassiker vi forventer skal selge en del over tid, sier hun.

På spørsmål om hva som skjer med norske Hr. Ferdinand på sikt, henviser hun til morselskapet i Danmark.