Bok og samfunn

Bjarte Daviknes Klakegg debuterer med kortprosa-samlinga «Heliumhjarte», der lesaren blir dradd inn i avgjerande episodar i livet til vanlege folk. – Eg føler meg som ein heldig person, som har fått det til å klaffe: Å få gitt ut ei bok ved sidan av eit yrkesliv, seier han.

Cecilie Holck skapte seg likegodt et fiktivt land når hun skulle debutere som forfatter. I tekster som veksler mellom det absurde og kjølig referende, prøver hun å la alle representanter fra landet «Norg» få komme til orde.

En ferietur til Danmark ble utgangsunktet for Kjersti Viks debutroman Mandø.
– Det var en ganske mislykket ferie, men jeg opplevde landskapet som inspirerende og poetisk, sier hun.

Debutant Kjersti Annesdatter Skomsvold synes i utgangspunktet man kan le av alt. Også av en gammel dame som er redd ingen kommer til å huske henne når hun dør. Derfor har debutboka blitt en av årets morsomste bøker.

Romandebutant Preben Z. Møller har utstyrt den aldrende, sexkjøpende hovedpersonen i «Deflora» med sitt eget navn. Slik unngår han å distansere seg fra både aldringens og prostitusjonens virkelighet.

Mina Bai hadde en lang vei å gå før hun fikk gitt ut debutboka «Djeveljente», en roman med handling fra Iran. Til gjengjeld har hun blitt belønnet med svært gode kritikker.

I Julia Kahrs (24) debutbok «Sølvrevene» møter vi lille Sille Steen som tror hun er død fordi ingen legger merke til henne. Boka lanseres som høytlesningsbok.
– Det er en kjærlighetserklæring fra foreldre når de setter seg ned med barnet sitt og leser fra en bok, sier Julia Kahrs.

For ekstrem til å være realistisk, har enkelte anmeldere skrevet om Guro Sibekos romandebut. – Jeg aksepterer at enkelte litteraturvitere fra Oslo 3 har et litt annet syn på hva som er realistisk enn meg, svarer Sibeko.

Christian Valeur romandebuterer med et humoristisk formeksperiment om miljøvern. Miljøvern i det små åpner for komikk, mener forfatteren.

Takket være søsteren, som så en annonse i VG, debuterer læreren Elisabeth Havnsund som serieforfatter. Handlingen i «Kobberhjerte» er lagt til Røros på 1600-tallet.

Jens Nordahl brukte ni og et halvt år på debutromanen sin. Men da han stod med det ferdige eksemplaret i hendene, var han nesten litt lei seg.

Kristine Tofte debuterer med fantasyromanen «Song for Eirabu». Boka er tufta på «Voluspå», og er ei soge om tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende.

Lajla Rolstad debuterer med noe så sjeldent som en gotisk skrekkroman. «Nekronauten» slutter så spennende at det kreves en oppfølger.

Tommy Skoglunds diktdebut, «Våkne som en del av naturen», er basert på erfaringenen til et ungt «jeg» når besteforeldrene dør.

Mora i Kjersti Kollbotn sin debutroman «Eg er mamma, eg skal vere god» er langt frå idealbiletet av ei mor. – Rommet for å diskutere morsrolla er så ufatteleg smått, meiner forfattaren.

Kritikerne har kappes om å rose Johan Mjønes for debutromanen «Terminalhastighet». «Et fortellertalent av de sjeldne» og «en fantastisk evne til å formulere det som ikke kan formuleres», heter det blant annet.